Gerhard von Scharnhorst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Scharnhorst

Gerhard Johann David von Scharnhorst (født 12. november 1755 i Bordenau, i dag Neustadt am Rübenberge, død 28. juni 1813 i Praha) var en prøyssisk general og politiker, kjent for sitt forfatterskap, sine banebrytende hærreformer og sitt lederskap under Napoleonskrigene.

Liv og verk[rediger | rediger kilde]

Scharnhorst var under kong Fredrik Vilhelm III fra 1808 til 1810 prøyssisk krigsminister. I 1813 ble han første generalkvartermester i Blüchers schlesiske armé. I slaget ved Größgörschen den 2. mai 1813 ble Scharnhorst så sterkt skadet, at han døde få uker senere.

Sammen med August Graf Neidhardt von Gneisenau reformerte han det prøyssiske militærvesen avgjørende gjennom innføringen av reservistsystemet, som sterkt øket antallet tilgjengelige soldater. Han ledet videre den første prøyssiske generalstaben. Han avskaffet bl.a. også prylestraffen i hæren i 1807. Hans grav befinner seg på Invalidenfriedhof i Berlin.

Han ble adlet i 1804.

Forskjellig[rediger | rediger kilde]

Etter Scharnhorst ble flere skip og en orden oppkalt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Første i embetet 
Prøyssisk generalstabssjef
Preussens krigsminister

Etterfølger:
 Karl von Hake 
Forgjenger:
 Gustav von Rauch 
Prøyssisk generalstabssjef
Etterfølger:
 August von Gneisenau 
Commons Commons: Gerhard von Scharnhorst – bilder, video eller lyd