Harry Potter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om barnebokserien Harry Potter. For roman- og filmfiguren Harry Potter, se Harry Potter (figur).
Den britiske forfatteren J.K. Rowling har skrevet de populære barnebøkene om trollmannseleven Harry Potter. De sju bøkene i serien har et samlet salg på over 300 millioner bøker på i alt 60 språk.

Harry Potter er en serie på sju svært populære fantasy-romaner skrevet for barn, ungdom og voksne av den britiske forfatteren J.K. Rowling. Bøkene ble kåret til de beste ungdombsøkene gjennom tidene av NPRs lyttere i 2012[1]. Bøkene ble første gang utgitt mellom 1997 og 2007. Harry Potter-serien har med et samlet salg på over 300 millioner bøker på i alt 60 språk oppnådd en utbredelse, kommersiell suksess og kulturell status ingen andre barnebøker tidligere har oppnådd. På engelsk blir Harry Potter-bøkene utgitt av forlagene Bloomsbury (Storbritannia), Scholastic Press (USA), Allen & Unwin (Australia) og Raincoast Books (Canada). I Norge har de blitt oversatt av Torstein Bugge Høverstad og utgitt av Cappelen Damm.

Bøkene handler om den foreldreløse trollmanns-gutten Harry Potter og hans kamp mot den onde trollmannen Voldemort som drepte foreldrene hans da han var spebarn. Bokserien følger Harry fra han er elleve til han blir 17 år, og hver bok har skoleåret på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Rowling skaper et univers fullt av magiske vesner som eksisterer skjult for vanlige mennesker, også kalt gomper. Bøkene er lange og handlingsmettede og inneholder humor, spenning og tildels voldsom dramatikk. Med sin underholdende handling og sine fengslende figurer er bokserien lovprist for å oppmuntre barn til å lese, men også fått kritikk fra enkelte kristne miljøer, på grunn av tilstedeværelsen av magi og onde, ikke-kristne krefter.

Utgivelsene av bøkene har fulgt en godt regissert og annonsert framdriftsplan. Den siste boka i serien, Harry Potter og dødstalismanene, ble lansert på engelsk den 21. juli 2007, og på norsk den 1. desember 2007. Den første romanen, Harry Potter og de vises stein ble lansert i 1997 i engelsk versjon og i 1999 i norsk versjon, og den nest siste boken, Harry Potter og Halvblodsprinsen, ble lansert i 2005. Alle bøkene er filmatisert. Det ble bestemt at Harry Potter og Dødstalismanene skulle deles i to deler, og den første filmen hadde premiere 12. november 2010, mens den andre og siste delen hadde premiere 15. juli 2011.

Bøkene[rediger | rediger kilde]

Bokserien[rediger | rediger kilde]

En stabel Harry Potter-bøker
  1. Harry Potter og de vises stein (Harry Potter and the Philosopher's Stone i Storbritannia og Harry Potter and the Sorcerer's Stone i USA)
  2. Harry Potter og Mysteriekammeret (Harry Potter and the Chamber of Secrets i Storbritannia)
  3. Harry Potter og fangen fra Azkaban (Harry Potter and the Prisoner of Azkaban i Storbritannia)
  4. Harry Potter og ildbegeret (Harry Potter and the Goblet of Fire i Storbritannia)
  5. Harry Potter og Føniksordenen (Harry Potter and the Order of the Phoenix i Storbritannia)
    • Tiden historien er lagt til: 1976, 1995 til 1996
    • Lansering: 2003 (over hele verden)
    • salg i USA: 13.7 millioner.
  6. Harry Potter og Halvblodsprinsen (Harry Potter and the Half-Blood Prince i Storbritannia)
  7. Harry Potter og dødstalismanene (Harry Potter and the Deathly Hallows i Storbritannia)
    • Tiden historien er lagt til: 1997 til 1998, (2017)
    • Lansering: 2007 (over hele verden)
    • Salg i USA: Amazon.com annonserte allerede i mai 2007 at de hadde forhåndssolgt over 1 million bøker[2]

Bøkene har blitt populære nok til at bokhandlere over hele verden holdt samtidige «lanseringsfester» på dagene da de siste Harry Potter-bøkene ble lanserte, siden det tidligste bøkene kan bli solgt enkeltvis er ett minutt over midnatt GMT.

Harry Potter-bøkene er oversatt til over 60 språk. På engelsk eksisterer det en tilpasset amerikansk versjon av samtlige bøker. De norske versjonene blir oversatt av Torstein Bugge Høverstad. Det er også laget lydbøker av bokserien. I Norge er det Torstein Bugge Høverstad for Fono Forlag som leser i alle lydbøkene.

Handlingsforløp i bøkene[rediger | rediger kilde]

Den første, andre, tredje og femte boken starter i eller ved huset til familien Dumling. I den fjerde, sjette og sjuende boka er handlingen lagt til et annet sted i første kapittel, men også i disse bøkene starter handlingen der Harry er involvert hos Dumlingene. Alle bøkene, unntatt den første, der Harry fortsatt er liten, starter i sommerferien der Harry venter på at noe skal skje. Bøkene blir skrevet i tredje person, med Harry som sentral figur.

Hver bok beskriver for det meste det som skjer i et år i Harrys liv, fra slutten av sommerferien hjemme hos familien Dumling, der han ikke er spesielt godt likt, hans skoleår ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, der han lærer å bruke magi, og avsluttes når sommeren igjen nærmer seg. I de fem første bøkene er dette på eller like etter at han har gått av toget på vei hjem til Dumlingenes hjem i Søndre Syting, sør for London. Hver bok avsluttes med et høydepunkt, bygget opp av handlingen før i boka. I alle bøkene er dette høydepunktet Harrys møte med Voldemort, bortsett fra i Harry Potter og fangen fra Azkaban, der Voldemort ikke er med i hele tatt, og Harry i steden møter sin gudfar Sirius, som man antok at jobbet for Voldemort.

Det er skrevet sju bøker i serien, hver av dem mørkere enn sin forgjenger, mens Harry blir eldre og hans erkefiende fyrst Voldemort blir sterkere. I alle de tidligere bøkene lærer Harry akkurrat nok på Galtvort til at han skal kunne kjempe mot Voldemort på slutten av boken.

Bakgrunn og temaer[rediger | rediger kilde]

Ifølge forfatter J.K. Rowling kom hun på historiene om Harry Potter på en togtur fra Manchester til London i 1991. Hennes favorittsted for å skrive bøker var en café i Edinburgh, mens hun drakk uendelig mange kaffekopper. Salget fra bøkene, samt honorar fra filmene og spinoffproduktene har gjort at Rowling er den 620. rikeste personen i verden[3], som gjør henne rikere enn dronning Elizabeth.

Bøkene har tilhengere i alle aldre, og J.K. Rowling har sagt at hun ikke hadde noen spesiell aldersgruppe i tankene da hun begynte å skrive bøkene. Utgiverne av bøkene har imidlertid rettet bøkene mot unge lesere, mellom 9 og 15 år. Bøkene har senere blitt lansert i to versjoner, en med det originale «barneomslaget» og en med et omslag som er mer rettet mot voksne lesere. I tillegg, etter som serien har utviklet seg, har Rowlings skrivestil blitt mer sofistikert, og innholdet i bøkene har modnet sammen med hovedpersonen. For eksempel blir romantiske forhold en viktig del av de senere bøkene.

Rowling lar ideer om rasisme, folkemord og fordommer komme med i boken; disse er Voldemorts og hans dødseteres varemerke, men også av og til vist i forholdet mellom magikere, ikke magiske folk («gomper, engelsk, muggles,») og magiske vesener i den magiske verdenen, slik som varulver og vampyrer. Dessuten omspiller noe av handlingen kjærlighet, både oppofrende kjærlighet (først da Harrys mor Lilly ofrer livet for ham, senere da Harry godtar å selv dø for å kunne drepe Voldemort) og romantisk kjærlighet, spesielt i de siste bøkene. I følge Humlesnurr var kjærlighet grunnen til at Harry overlevde da Voldemort prøvde å drepe ham, og også mye av grunnen til at Voldemort flere ganger i løpet av bøkene mislykkes i å drepe ham.

Sammenligninger[rediger | rediger kilde]

Bøkene er sammenlignet med mange velkjente verk, som C.S. Lewis' Narnia, og J.R.R. Tolkiens Ringenes herre. De passer også inn i en britisk sjanger om kostskolelivet, og seksjoner som inneholder familien Dumling minner veldig om Roald Dahls bøker, i tillegg til at Harrys situasjon i den første boken (Harry Potter og de vises stein) med sistnevnte, også minner veldig om Askepotts. Charles Dickens og Douglas Adams blir pekt ut som mulige kilder av andre lesere.

Skolebøkene[rediger | rediger kilde]

I 2001 utga Rowling to Harry Potter-bøker utenom den ordinære serien. Bøkene er skrevet under psevdonym og gir seg ut for å være opptrykk av faktiske bøker fra Harry Potter-universet (som forklart i et forord av rektor Humlesnurr), den ene en av Harrys egne skolebøker (med notater av Harry og hans venner), den andre en bok fra Galtvort skolebibliotek. Overskuddet fra begge bøker går til inntekt for Comic Relief.

Skalden Skurres historier[rediger | rediger kilde]

Under arbeidet med siste bok i serien fremstilte J.K. Rowling syv håndskrevne eksemplarer av The Tales of Beedle the Bard, et svært sentralt verk innenfor rammene av den siste boken. Seks av disse ga Rowling bort til mennesker som hadde hatt stor betydning for henne i prosessen med å skrive bøkene, mens den siste ble auksjonert bort for et sluttsum på £1.95 millioner[4][5], penger som vil gå til J.K. Rowlings organisasjon for barn, The Children's Voice.

Etter massivt press fra fans som følte seg snytt for innholdet i boka, ble det besluttet å utgi den i et større opplag, noe som skjedde 4. desember 2008. Den engelske utgivelsen kom i to varianter, en samlerutgave som etterlignet stilen i de opprinnelige syv eksemplarene og en standardutgave. Standardutgaven ble samtidig utgitt på norsk under tittelen Skalden Skurres historier.

Innholdsmessig er Skalden Skurres historier en samling eventyr for trollmenn. Innenfor rammene av Harry Potter-universet er disse historiene like kjente i trollmannssamfunnet som noen av Brødrene Grimms eventyr er i den umagiske (og vår) verden. En nærmere beskrivelse av innholdet i boka (med bilder) kan finnes på engelsk på Amazon.com.

Spekulasjoner rundt en åttende bok[rediger | rediger kilde]

Rowling har i flere intervjuer antydet at hun etterhvert kanskje vil skrive en åttende Harry Potter-bok, mest sannsynlig en slags encyklopedi med utgangspunkt i mengdene av bakgrunnsinformasjon om verdenen bøkene foregår i, som ikke var sentralt nok for handlingen til å komme med i de syv første bøkene. I andre intervjuer har hun også åpnet for muligheten for å skrive ytterligere en roman i det samme universet, mest sannsynlig ikke med Harry Potter som hovedperson.[6]

Filmene[rediger | rediger kilde]

For detaljer om hvilke skuespillere som har hvilke roller i de forskjellige filmene, se artikkelen om skuespillere i Harry Potter-filmene
Daniel Radcliffe spiller Harry Potter i kinofilmene som følger bokserien
  1. Harry Potter og de vises stein (Harry Potter and the Philosopher's Stone i Storbritannia og Harry Potter and the Sorcerer's Stone i USA)
  2. Harry Potter og mysteriekammeret (Harry Potter and the Chamber of Secrets i Storbritannia)
  3. Harry Potter og fangen fra Azkaban (Harry Potter and the Prisoner of Azkaban i Storbritannia)
  4. Harry Potter og Ildbegeret (Harry Potter and the Goblet of Fire i Storbritannia)
  5. Harry Potter og Føniksordenen (Harry Potter and the Order of the Phoenix i Storbritannia)
  6. Harry Potter og Halvblodsprinsen (Harry Potter and the Half-Blood Prince i Storbritannia)
  7. Harry Potter og Dødstalismanene - Del 1 (Harry Potter and the Deathly Hallows i Storbritannia)
  8. Harry Potter og Dødstalismanene – Del 2 (Harry Potter and the Deathly Hallows part two i Storbritannia)


De tre første filmene ble henholdsvis rangert på 1.[10], 2.[11], og 2.[12] i billettsalg verden over i sitt lanseringsår. De spilte inn over $ 2,6 milliarder verden over.[13]

Andre media[rediger | rediger kilde]

Spill[rediger | rediger kilde]

Alle filmene kommer på spill før filmen blir vist på kino. Spillene kommer til Gameboy Advance, PC, PS2, XBox, X360, Nintendo Wii, Nintendo DS og PS3. Spillenes originale, og norske navn.

  • Harry Potter and the Sorceres Stone (Harry Potter og de vises stein)
  • Harry Potter and the Chamber of Secrets (Harry Potter og Mysteriekammeret)
  • Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (Harry Potter og Fangen fra Azkaban)
  • Harry Potter and the Goblet of Fire (Harry Potter og Ildbegeret)
  • Harry Potter and the Order of the Phoenix (Harry Potter og Føniksordenen)
  • Harry Potter and the Half-Blood Prince (Harry Potter og Halvblodsprinsen)
  • Harry Potter and the Deathly Hallows part 1. (Harry Potter og Dødstalismanene Del 1.)
  • Harry Potter and the Deathly Hallows part 2. (Harry Potter og Dødstalismanene Del 2.)

Bruk av Harry Potter i andre sammenhenger[rediger | rediger kilde]

Enkelte ting fra Harry Potter-serien har også kommet til den virkelige verden, slik som Bertram Butts Allsmakbønner (Bertie Bott's Every Flavour Beans) og sjokoladefrosker. Det er også laget strikkemønster for en rumpeldunkgenser og alvesokker.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Utgivelsen av bøkene[rediger | rediger kilde]

Lange køer utenfor bokhandelen Borders store i Newark i Delaware i USA i forbindelse med utgivelsen av Harry Potter og Halvblodsprinsen i 2005

Den første boken ble utgitt i Storbritannia av Bloomsbury, et forholdsvis lite, uavhengig forlag, i juli 1997. Den umiddelbare suksessen var basert på en del positive omtaler av bøkene. De tre første bøkene (Harry Potter og De vises stein, Harry Potter og Mysteriekammeret og Harry Potter og fangen fra Azkaban) vant Nestlé Smarties Book Prize for aldersgruppen 9 til 11 år. Innen bok nummer 4 (Harry Potter og ildbegeret) ble lansert i 2000 var serien veldig høyt profilert, og lanseringen mottok mer publisitet i media enn det som var vanlig for en bok. Omtrent samtidig begynte Warner Brothers arbeidet med å filmatisere bøkene. Den første filmen, basert på den første boken, ble lansert i 2001, og ble etterfulgt av dataspill og andre «spinoffprodukter».

Den intensive publisiteten økte med lanseringen av den femte (Harry Potter og Føniksordenen) og sjette (Harry Potter og halvblodsprinsen) boka, med lanseringsfester ved midnatt på publikasjonsdatoen i hundrevis av bokhandlere i Storbritannia, og samtidige lanseringer i resten av den engelskspråklige verden (også i land der engelsk er andrespråk). Det var så mye oppstand rundt bøkene at den engelske versjonen av den femte boka ble den første engelskspråklige boka som noensinne har toppet bokselgerlisten i Frankrike.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Mottakelsen av bøkene har ikke bare vært positive. Joseph Ratzinger advarte mot bøkene før han ble Pave Benedict XVI. Han skrev i et brev til den tyske forfatteren Gabrielle Kuby, forfatter av boken «Harry Potter – det gode eller det onde», at bøkene forførte de unge, og undergraver kristendommen.[14]

I følge det amerikanske bibliotekforbundet (American Library Association) er Harry Potter-bøkene blant de 100 mest påklagede bøkene i amerikanske biblioteker mellom 1990 og 2000. Klagene består for det meste av påstander om at bøkene har okkulte eller satanistiske tema, er voldelige og nedsettende mot familielivet.[15]

En kristen gruppering har gått så langt som å si at Harry Potter-bøkene må brennes, siden de setter søkelyset på det okkulte. Enkelte konservative kristne ledere har sagt at folk tror mer på spøkelser enn Jesus etter å ha lest bøkene.[16]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beahm, George W. Muggles and Magic: An Unofficial Guide to J.K. Rowling and the Harry Potter Phenomenon.
  • Bürvenich, Paul. Der Zauber des Harry Potter: Analyse eines literarischen Welterfolgs. Peter Lang Verlag, 2001.
  • Chippendale, Lisa A. Triumph of the Imagination: The Story of J.K. Rowling. 2002, 2003.
  • Fraser, Lindsey. Conversations with J.K. Rowling. Arthur A. Levine Books, 2001.
  • J.K. Rowling's Harry Potter Novels: A Reader's Guide. Continuum International Publishing Group, 2001.
  • Lawrence, Daniel. The Ultimate Unofficial Harry Potter Trivia Book: Secrets, Mysteries and Fun Facts Including Half-Blood Prince Book 6.
  • Rowling, J.K. Fabeldyr og hvor de er å finne. Sagebrush, 2001.
  • --. Rumpeldunk gjennom tidene. Sagebrush, 2001.
  • Shapiro, Marc. J.K. Rowling: The Wizard Behind Harry Potter. St. Martin's Press, 2000.
  • Smith, Sean. J.K. Rowling: A Biography. Michael O'Mara Books, 1999.
  • Ultimate Unofficial Guide to the Mysteries of Harry Potter (Analysis of Books 1-4). No location: Wizarding Press, 2003.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Norske sider[rediger | rediger kilde]

Internasjonale sider[rediger | rediger kilde]