Agape

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Agape (αγάπη) er i katolsk teologi et nytestamentlig uttrykk for Guds kjærlighet og for den overnaturlige kjærlighetsevne som mennesket mottar i dåpen og som er en delaktighet i Guds kjærlighet. Den er følge av den helliggjørende nåde som mottas ved dåpen eller restitueres etter absolusjon fra syndeskyld.

I liturgihistorien er agape en betegnelse for de måltider som de kristne i de første århundrer feiret i fellesskap for å uttrykke sin kjærlighet til hverandre, jf. 1 Kor 11,20-22.33-34. Disse kjærlighetsmåltider var ikke identiske med Eukaristien, men ble muligvis i en kortere periode avholdt i forbindelse med denne. I form var de sannsynligvis inspirert av jødiske forbilder.

Ordet stammer fra gammelgresk, som i uttrykket s'agapo (Σ'αγαπώ), som betyr "jeg elsker deg". I katolsk tradisjon representerer Agape ubetinget kjærlighet, og forklares ofte som motsatsen til Éros (ἔρως érōs), som betyr 'intim kjærlighet'.