Vadstena kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vadstena kloster sett fra nord med nonnenes bygninger nærmest. Mursteinsbygningen til venstre er det tidligere kongepalasset

Koordinater: 58°27′02″N 14°53′29″Ø Vadstena kloster er et kloster grunnlagt av Den hellige Birgitta av Vadstena i 1384, som også planla og tegnet det. Klosteret ligger i Vadstena kommune i det svenske fylket Östergötland.

Modell av klosterets bygninger omkring 1450. Den norlige delen (til venstre) tilhørte søstrene og den sørlige delen (til høyre) brødrene.
Brødrekonventets østlige fasade. Bygningen rommer i dag hotell og restaurant.
Det nye klosterets kirke ble innviet på 1970-tallet. I bakgrunnen synes den gamle klosterkirken, som idag er en luthersk forsamlingskirke.

Vadstena kloster var et kloster for Birgittinerordenen i Vadstena, og var et dobbeltkloster som omfattet både nonner og munker. Det spilte en viktig rolle i middelalderen, da det var moderkloster for andre klostre av samme orden. Vadstena kloster ble stengt i 1595, men i 1935 opprettet man et nytt kloster av birgittinerordenen på samme sted.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Klosterets storhetstid[rediger | rediger kilde]

Klosteret ble etablert ved at kong Magnus Eriksson og dronning Blanka av Namur testamenterte kongepalasset som stod på stedet til et nytt kloster. Det skjedde først i deres svenske testamente i 1346 og senere i det norske testamentet året etter. Kongeparets hensikt var at de skulle begraves i klosterets kirke som skulle opprettes, og at klostrets prester på kongeparets dødsdager skulle be for deres sjeler.

Det drøyde til 1370 før Birgittes ordensplaner ble godkjent av paven, om enn i modifisert grad. Planleggingen av det nye klosteret begynte umiddelbart, men det kunne ikke innvies før i 1384, noe som skjedde etter både Birgittes og hennes datter Katarina Ulfsdotters død.

I overensstemmelse med Birgittes instruksjoner skulle klostret bestå av 60 søstre og 25 brødre, hvorav åtte lekbrødre. Både munkene og nonnene så vel som hele klostret var i det det store og det hele underlagt en abbedisse, mens en priorinne fikk ansvaret for nonnene spesielt og en generalkonfessor for brødrene. Hensikten med å ha et dobbeltkloster med et mannlig konvent, hvis generalkonfessor ble utpekt av abbedissen, sammen med et søsterkonvent var trolig å sikre nonnenes behov for prester for skriftemål og messer. De mannlige og kvinnlige medlemmene levde likevel ikke alltid så adskilt som reglene foreskrev, de kunne til og med omgås[1]. Dette beskrives i et brev fra søster Ingrid Pärsdotter i 1498 da hun stevnet møte med en mann utenfor klostret: "Brødre og søstre lekte og spilte, drakk vin og danset med hverandre i hagen om aftenen og morgenen"[1] I 1419 ble det holdt refselse og en undersøkelse ble utført da det ryktes at abbedissen og nonnene skal ha tatt imot private gaver av verdslige menn, sluppet inn lekmenn i klostret og truffet menn privat[2] Klosteret ble begunstiget av kongehuset ogadelen og ble snart både Sveriges fremste åndelige sentrum og landets største grunneier. Klosteret drev en sykestue, et såkalt helligåndshus, i det minste fra året 1401. Klosteret innlosjerte allerede tidig beginer, kvinner fra den fremste adel som levde på klostrets allmisser og av kirken ble ansett å leve et utsvevende liv, og i 1412 ble det forbudt klosteret å ta dem imot, men beginer fantes beviselig fortsatt på Vadstena frem til 1506.[3] I 1436 tok opprørsmannen Jösse Eriksson sin tilflukt til klosteret, hvor han allikevel ble grepet.[3] Vadstena kloster hadde internasjonal betydning som moderkloster for andre klostre av birgittinerordenen rundt om i Europa, slik som klostrene i Reval, Nådendal, Bergen og Danzig, hvor Vadstena pleide å utføre inspeksjoner, og Syon Abbey i England, som hadde blitt grunnlagt på anmodning av en engelsk delegasjon. Både nonner og munker ble sendt ut til disse klostrene. I 1406 kom en engelsk delegasjon under ledelse av Henrik Fitzhuger og ba om medlemmer for å grunnlegge et kloster av birgittinerordenen i England, og i 1415 ble fire nonner, tre nonnenoviser, en munk og en prestemunk eskortert under store høytidligheter og i nærvær av alle Sveriges biskoper fra klosteret for å reise til England ved grunnleggelsen av Syon Abbey.

Klosterets siste tid[rediger | rediger kilde]

Da reformasjonen kom til Sverige i 1527, innledet det avviklingen av Sveriges kloster gjennom et forbud for dem å ta imot nye noviser, mens de gamle medlemmene fikk fortsette å leve der på livstid med underhold fra klosterets tidligere eiendom, som ble konfiskert av kronen. Sveriges øvrige klostre forfalt, men Vadstena, som hadde en sterk posisjon gjennom sine forbindelser med adelen og sitt internasjonale rykte, klarte seg bedre enn andre klostre. Kong Gustav Vasas egen søster Anna, var på denne tiden nonne i Vadstena.

Vadstena fikk til forskjell fra andre svenske klostre fortsatt ta imot noviser, dog med forbehold om at de måtte få kongens særskilte tillatelse. I 1527, etter at en kvinne hadde rømt fra klosteret med sin før dette trolovede, ga Gustav Vasa instruksjoner til biskop Hans Brask at ingen kvinne heretter fikk vies til nonne i Vadstena uten spesiell tillatelse fra kongen[4] De som allerede var medlemmer fikk tillatelse til å forlate klosteret. Vadstenas abbedisse, Birgitta Botolfsdotter, forlot klosteret og giftet seg i 1539. De yngre nonnene skal ha vært mer villige til å gi seg av enn de eldre, og abbedissen ble forbudt på kongelig befaling å hindre dem[4]. I 1544 fikk nonnene og munkene, etteropplysning på eget ønske, uttrykkelig kongelig tillatelse til å forlate klosteret og gifte seg.[5]. Vadstena kloster slutter å nedtegne hvem som antas som nonner etter 1528, så kunnskapen om hvem som ble antatt i klostret etter reformasjonen er ufullstendig, men munkene anførte nye medlemmer frem til 1542[4]. Myndighetene skaffet munkene nye erverv som leger, lærere, prester og misjonærer etter at de hadde avsvoret seg katolisismen, og munkene forlot klosteret raskere og i større mengde enn nonnene, som ikke kunne forsørge seg utenfor klosteret og i høyere grad ble værende, selv om kongen forbød abbedissen å forhindre nonner som ville gifte seg å forlate klosteret.

I 1539 ble det forbudt for klosterets munker å holde katolske prekener. I 1540 ble det laget en fortegnelse over klosterets verdigjenstander, som straks etter ble fjernet. På 1540-tallet ble klosterets eiendom konfiskert. I 1541 fikk klosteret tillatelse til å ta imot allmisser på den betingelse at munkene avholdt seg fra å preke offentlig, mens nonnene skulle få motta luthersk undervisning. I mai 1540 kom magister Jeorgius, superintendent og kongens ombud, samt biskop Henrik i Västerås til Vadstena og forbød den katolske messen og messen til helgnene. Biskopen holdt deretter en svensk messe i klosteret i nonnenes nærvær. Embetsmennene kunngjorde siden de nye bestemmelsene først i munkenes del av klosteret og deretter overfor nonnene. Ifølge sagnene skal nonnene ha stoppet voks i ørene på de lutherske gudstjenestene de ble tvunget til å overvære. Flere donasjoner ble gjort frem til stengningen. Blant deres donatorer fantes dronning Margareta Eriksdotter (Leijonhufvud) og hennes familie samt dronning Karin Månsdotter. I 1545 opphørte Vadstenadiariet. Klosterets mannlige avdeling ble avviklet i 1555, da munkene av kongen ble gjort til prester eller leger. Da Erik XIV ble avsatt i 1568, fantes det 18 nonner i klosteret.

Klosteret opplevde en siste blomstringstid under Johan III, som i 1575 ga klosteret tillatelse til å ta imot nye noviser. Dronning Katarina Jagellonica sendte vin og penger under fasten, og formidlet til og med kontakter til den katolske kirken og antas å ha ligget bak kardinal Possevinos besøk. I 1580 fikk klosteret besøk av pavens sendebud Antonio Possevino, som ble værende i seks uker, innførte de nyeste katolske doktrinene og oppdaterte virksomheten. Ved denne hendelsen fikk alle nonnene, da 14 stykker, på ny avlegge sine løfter, og abbedissen og priorinnen fikk sverge den tridentiske eden[6]. Han hadde også med seg et antall gutter da han reiste som skulle ta katolsk presteutdannelse. I 1587 fikk klosteret besøk av monarken og tronfølgeren, og den første høytidlige katolske messe siden reformasjonen ble forrettet i klosteret. I 1592 ble det opprettet en katolsk presteskole av Anders Magnusson[6]. Sigismund ga klosteret sin beskyttelse før han besteg tronen i 1594, pavens sendebud, Malaspina, besøkte klosteret og en pike ble antatt som novise[6].

Den kvinnlige klosterdelen bestod til og med året 1595, da den ble stengt på ordre av hertug Karl. Av de elleve nonnene som da fantes igjen i klosteret forlot åtte Sverige sammen med den siste abbedissen, Katarina Olofsdotter, og reiste til et annet birgittinerkloster i Danzig i Polen. Nonnene skal ha tilbragt vinteren i Söderköping og reist til Polen våren 1596[6]. Nonnene som ble etterlatt var til stede ved biskop Angermannus visitt i juli 1596[6]. Av de tre nonnene som ble igjen i Sverige ble en gift med en ung offiser som var kammersvenn til Karl IX, og en annen ble ansatt som kammerjomfru hos Kristina av Holstein-Gottorp. Den gjenstående, Karin Johansdotter, fikk tillatelse til å bli igjen i klosteret for å ta hånd om dets hageanlegg[1] a

I mellomtiden[rediger | rediger kilde]

Klosterbygningene stod siden tomme i omkring førti år. Det fantes planer om å opprette ett universitet i dem, men dette ble det aldri noe av[7]. I 1641[8] ble det isteden innrettet et såkalt krigsmannshus for tidligere soldater og offiserer og deres familier, såkalte gratialister, i det tidligere nonneklosteret. På denne tiden ble det også organisert en egen forsamling og skole for gratialistene og deres familier. Krigsmannshuset bestod fram til 1783[7].

I 1795 ble det opprettet et sykehus for kjønnssykdommer i både det tidligere nonneklostret og det tidligere munkeklosteret. Sykehuset for kjønnssykdommer forlot snart nonneklostrets lokaler, men ble fortsatt værende i munkenes fløy, hvor man fra 1840-talet til og med tok imot andra pasienter og ble lasarett.[7] Det var i drift fram til 1909.

I 1757 hadde et sinnsykehus, kalt "Stora Dårhuset", blitt bygd på klosterområdet. Sidan sykehuset for kjønnssykdommer hadde blitt flyttet fra nonneklostret, tjente det fra 1810 til 1825 som et fengsel, og fra 1825 til 1951 som en del av Vadstena sinnsykehus[8].

Klosteret gjenopprettes[rediger | rediger kilde]

Birgittinerne vendte tilbake til Sverige og Vadstena gjennom Elisabeth Hesselblads understøttelse i 1935. De slo seg ned utenfor det gamle klosterområdet, ved Vätterns strand. Dette nye klosteret, av den såkalte svenske grenen av birgittinerordnen, sluttet seg i 1963 til klostret Maria Refugie i Uden, Nederland, av den middelalderske grenen. I 1988 ble det selvstendig, og fra og med 1991 er det et abbedissekloster under navnet Pax Mariæ.

Årstall i klosterets historie[rediger | rediger kilde]

  • 1346 - Kong Magnus og dronnning Blanka testamenterer den 1. mai Vadstena kongsgård til å bli et kloster.
  • 1347 - Kongeparet testamenterer i sitt norske testamente en stor sum penger til klosterbygget i Vadstena.
  • 1370 - Paven Urban V godkjenner Birgittes ordensregel i kraftig modifisert form.
  • 23. juli 1373 - Den hellige Birgitte dør.
  • 1374 - Birgittes levninger føres til Vadstena.
  • 1381 - Birgittes datter Katarina av Vadstena dør.
  • 23. oktober 1384[9] - Vadstena kloster innvies.
  • 7. oktober 1391 - Birgitta helgenforklares.
  • 1388 - Klosteret brenner ned, men blir raskt gjenoppført.
  • 1401 - Klosterets helligåndshus omtales første gangen.
  • 1430 - Vadstena klosterkirke, blåkirken, innvies.
  • 1492 - Den første fullstendige utgaven på latin av Birgittas Himmelske åpenbaringer ble trykt i Lübeck av Bartholomæus Gothan på oppdrag av Vadstena kloster.
  • 1495 - Et trykkeri ble etablert i klostret, det første i Sverige. Det ble ødelagt allerede etter et halvt år i en brann.
  • 1526 - Legenden om Liten Agda og Olof Tyste utspiller seg[1].
  • 1527 - Reformasjonen forbyr Sveriges kloster å ta imot nye medlemmer. Vadstena får fortsette å ta imot medlemmer, hvis de har blitt godkjent av kongen.
  • 1532 - Klosterets sykehus stenges og dets pasienter flyttes over til Vadstena hospital.
  • 1540 - Katolske messer forbys og protestantiske gudstjenester holdes i klostret.
  • 1541 - Klosteret får tillatelse til å ta imot allmisser for sitt underhold.
  • 1543 - Gustav Vasa forsegler brevskapen i Vadstena kloster og lar føre bort utallige bøker.
  • 1544 - Klosterets nonner og munker som skulle forsvinne får på eget begjær uttrykklig tillatelse til å gifte seg [5].
  • 1549 - De fleste av munkene i klosteret fordrives. Nonnene får bli igjen, på grunn av klosterets sterke stilling som adlig jomfrustift.
  • 1550 - Nonnene flytter over til munkenes del av klostret. De forsvinnende medlemmene får nå bare anvende munkenes kapell for katolsk gudstjeneste[1].
  • 1552 - Under Gustav Vasas bryllup med Katarina Stenbock vandaliseres alteret av kalvinistiske spelemenn[1].
  • 1555 - Den mannlige delen av klosteret oppløses, og munkene tvinges til å forlate Vadstena.
  • 1567 - Danskene plyndrer klosteret og brenner ned en del av det under den nordiske syvårskrigen[1]
  • 1575 - Johan III gir sin tillatelse til klosteret på nytt å begynne å ta imot noviser.
  • 1580 - Klosteret visiteres av pavens sendebud kardinal Antonio Possevino og reformeres i overensstemmelse med den katolske kirkes daværende direktiv.
  • 1587 - Den første høytidlige katolske messe siden reformasjonen holdes i klosteret under kongens og tronfølgerens besøk.
  • 1592 - En skole for katolske prester opprettes.
  • 1595
  • 1605 - Den siste nonnen, Karin Johansdotter, stilles for retten for tyveriet, og blir forvist fra klosteret.
  • 1638 - Den siste birgittinernonnen fra Vadstena, Anna Larsdotter[10], dør i Polen.
  • 1641 - Et såkalt Krigsmannshus for pensjonerte soldater opprettes i det tidligere nonneklosteret.
  • 1757 - Et sinnsykehus oppføres på området, kalt "Stora Dårhuset".
  • 1783 - Krigsmannshuset stenges.
  • 1795 - Et sykehus for veneriske sykdommer opprettes i både munkenes og nonnenes husrekke. Avdelingen i munkenes del fungerer fra 1840-tallet også som allment lasarett.
  • 1810 - Nonnenes husrekke gjøres om til fengsel.
  • 1826 - Nonnehuset blir en del av det såkalte "Stora Dårhuset".
  • 1909 - Sykhuset i munkenes husrekke stenges.
  • 1935 - Birgittesøstre åpner et hvilehjem i Vadstena.
  • 1951 - Sinnsykehuset i nonnehuset stenges.
  • 1963 - Sankta Birgitts kloster Pax Mariæ grunnlegges i Vadstena fra birgittinerklostret i Uden, Nederland.
  • 1991 - Moder Karin Adolfsson vies til første abbedisse i Vadstena siden 1595.

Regenttid for Vadstenas abbedisser[rediger | rediger kilde]

Kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]

Kjente medlemmer i Vadstena kloster, både munker og nonner. Unntatt klosterets forstandere, som oppføres separat.

  • Nils Amundi, oversetter[11]
  • Petrus Astronomus, munk og astronom.
  • Karl Bendictsson (død 1528), oversetter(1501)[11]
  • Ulf Birgersson (død 1433), generalkonfessor, berømt for sin tolkning av Den hellige Birgittes visjoner [4]
  • Jöns Budde (Räk), oversetter(1469)[11]
  • Rikissa Karlsdotter (Bonde) (født ca. 1445), nonne i Vadstena, datter til kong Karl Knutsson (Bonde)
  • Birgitta Karlsdotter (Bonde) (1446-1469), nonne i Vadstena, datter til kong Karl Knutsson (Bonde)
  • Petrus Dasypodius, munk og klokkemaker som gjorde ferdig det kjente urverket i Uppsala tårn[12]
  • Anna Clausdotter, broderikunstner[12]
  • Christina Elafsdotter (død 1541), oversetter av legenden om S Gregorius Stylista[11]
  • Lars Elfsson, oversetter (ca. 1500)[11]
  • Olaus Gunnari, biskop i Västerås[11]
  • Katerina Gudmundi, forfatter (1502)[11]
  • Elseby Giordsdotter, forfatter (1502)[11]
  • Christina Hansadotter, forfatter
  • Johannes Hildebrandi, avskriver av Ansgarssagaen, oversetter/kompilator til Barlaam og Josaphat (1417)[11]
  • Jacob Bekare (1404), arkitekt ved kirkebygget[3]
  • Joar Muramästare (1408), arkitekt ved kirkebygget[3]
  • Johannes Johannis (1407), klosterets sendebud utenlands, forfatter [4]
  • Kadrin, Jöns Gudmundssons datter, forfatter[12]
  • Karin Johansdotter (ca. 1605), klosterets siste gjenværende nonne etter stengningen i 1595.
  • Åke Johansson, biskop i Västerås
  • Margaretha Lassadotter (ca. 1402), årelater[12]
  • Mathias Laurentii (død 1486), forfatter, kapellan hos kong Karl VIII Knutsson (Bonde)[11]
  • Katarina Magnussadotter (død 1414), før dette tyrkisk slavinne, som ble gitt som gave til Den hellige Birgitte av dronning Johanna I av Napoli[1][4]
  • Johannes Mathei (Jöns Ewangelista), forfatter av Förmaningsbrev till systrarna i Vadstena (1515), oversetter av Legenderna om S Stefan påve, och S Stefan martyren[11]
  • Peder Månsson/Petus Magni, forfatter (ca. 1500)[11]
  • Christina Nilsdotter, vokalist, sanglærer[12]
  • Elisabeth Nilsdotter, vokalist, sanglærer[12]
  • Margareta Nilsdotter (død 1524), oversetter[11]
  • Christina Månsdotter, forfatter (1520)[11]
  • Benedictus Petri, som av Gustav Vasa ble sendt som misjonær til samene i 1525[4]
  • Katerina Persdotter, (død 1564), forfatter (1534)[11]
  • Birgitta Stensdotter (død 1536), datter til Sten Sture den eldre (1485)
  • Barbro Svensdotter (død 1401), oppgis å ha dødd 110 år gammel på grunn av sin dyd[1][4]
  • Ingegärd Torstensdotter, forfatter (1526)[11]
  • Anna Eriksdotter Vasa (1503-1545), kong Gustav Vasas søster.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Lennart Jörälv: Reliker og mirakel. Den hellige Birgitte og Vadstena (2003)
  2. ^ Frans Oscar Vågman: Vreta Kloster. jämte vägledning vid besök i Vreta klosters kyrka och dess omgifning. Stockholm, P. A. Norstedt & Sönders Förlag (1904)
  3. ^ a b c d http://www.archive.org/stream/MN42054ucmf_3/MN42054ucmf_3_djvu.txt
  4. ^ a b c d e f g h .Historiskt bibliotek utgitt av Carl Silfverstolpe
  5. ^ a b Svenska kyrkoreformationens historia, Volym 1 av Lars Anton Anjou
  6. ^ a b c d e http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690
  7. ^ a b c http://www.sfv.se/cms/showdocument/documents/sfv/kulturvarden/1999_03/vadstena_statens_intresse.pdf
  8. ^ a b http://www.international.icomos.org/publications/bulletin1981/bulletin1981-25.pdf
  9. ^ Vadstena kloster i Nordisk familjebok (1. utgave, 1893)
  10. ^ http://www.geocities.ws/katolskhistoria/1500-tallet1.html
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p http://www.nordlund.lu.se/Fornsvenska/Fsv%20Folder/Person.html
  12. ^ a b c d e f Berömda nunnor i Vadstenas historia i Wilhelmina Stålberg, Anteckningar om svenska qvinnor (1864)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Iwar Andersson (1972) Vadstena gård och kloster, bind 1-2, Stockholm: A & W
  • Lars-Arne Norborg (1958) Storföretaget Vadstena kloster, Lund: Gleerup
  • Julia Sigurdson och Sune Zachrisson (2012) Aplagårdar och klosterliljor. 800 år kring Vadstena klosters historia, Skellefteå: Artos & Norma bokförlag

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vadstena Monastery – bilder, video eller lyd