Fastelavn

Det er vanlig å ha fastelavenris, opprinnelig et hedensk fruktbarhetssymbol, på fastelavensøndag. Sanitetskvinnene selger slike hvert år. En annen utbredt tradisjon er fastelavnsboller.

Fastelavn stammer fra det nedertyske ordet for 'kvelden før fasten', det vil si de siste tre dagene før fastetiden, den romersk-katolske kirkens fasteperiode på 40 dager før påske (ikke medregnet søndager).

Fastelavn faller på søndag 10. februar i 2013, og på søndag 2. mars i 2014.

Historikk

Fasten blir innledet askeonsdag som er onsdagen 40 dager (6,5 uker – søndager ikke medregnet) før påskedag. Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn. Ennå senere ble fastelavn en hel uke lang.

Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid.

Hedenske skikker

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle skikker, som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål, og å spenne nakne jomfruer foran plogen.

• 

  Fastelavnsopptog. Xylografi etter ukjent forlegg. Illustreret Tidende Nr. 21. 19/2-1860, s. 175.

• 

  Fastelavnsleker på landet. Xylografi etter tegning av Otto Bache. Illustreret Tidende Nr. 127. 2/3-1862, s. 181.

• 

  Fastelavnsløyer i en landsby. Xylografi etter en skisse av Knud Gamborg. Illustreret Tidende Nr. 646. 11/2-1872, s. 193.

• 

  Dansk kistebrev fra 1700- eller 1800-tallet med «Fastelavns-Spil». Fra Det Kongelige Biblioteks samling.

Fastelavn i dag

Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Norge har hatt karnevalsmarkeringer hele 1800-tallet, Christianiaborgere deltok aktivt i ball i Biedermeyer-perioden (1819–1848), og maskerader og kunstnerkarneval florerte i Christiania etter 1850 frem mot første verdenskrig. Kunstnerforeningen arrangerte karneval fra 1863, og flere komposisjoner er skrevet med musikk for anledningen. Siden 1980-tallet har det vært karneval og ball i Oslo hvert år, der høydepunktet er Operaballet. Noen av de mest berømte karnevalene i utlandet finnes i Rio de Janeiro, Venezia, Tenerife og Luzern, mens Operaballet i Wien ble listet på UNESCOS verdensarvliste i 2010.

I Norge er det vanlig å plukke inn bjørkegreiner og lage fastelavnsris. Fastelavnsris er blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening etter krigen, med fargede fjær i primærfarger blant grenene. Fargede ris i oppsatser selges fra januar/februar og står fremme frem til fastelavn. Opprinnelig kunne fastelavensriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol. Risene skulle brukes for å vekke til live fruktbarheten til kvinner, dyr og trær. Baking av fastelavnsboller eller berlinerboller er utbredt i bakeriene helgen før fasten og mange norske hjem baker boller med krem og noen ganger syltetøy eller vaniljekrem i midten denne helgen.

I Norge kler mange barnehagebarn seg ut med kostymer og ansiktsmaling en dag på barnehagen før fasten innledes. I Danmark går barn med raslen, det vil si utkledte barn som går rundt i nabolaget, synger Fastelavn er mit navn og tigger penger, fastelavnsboller eller godteri.

Se også

• Faste
• Fastetiden
• Fastelavnsbolle
• Fastelavnsopptog
• Karneval
• Maskerade
• Operaball
• Operaballet i Oslo