O sole mio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«O sole mio» er en verdenskjent napolitansk sang, skrevet av Eduardo Di Capua (melodi) og Giovanni Capurro (tekst) i 1898.[1] Selv om det finnes versjoner på andre språk, blir «O sole mio» vanligvis fremført på det opprinnelige napolitansk-kalabreriske språket.

Den første som spilte inn «O sole mio» på plate var Giuseppe Anselmi i 1907.[1] Sangen har blitt fremført og spilt inn på plate av enere innen operaverdenen som Ernrico Caruso,[1] Benjamino Gigli,[1] Mario Lanza,[1] The Canadian Tenors, The Three Tenors samt pop/rock artister som Bryan Adams, Me First and the Gimme Gimmes, Vitas (som sang den i et høyt kontratenor-register) samt Elvis Presley («It's Now or Never»).

Giulietta Morino, fiolin, spilte den inn i New York City 12. november 1928. Melodien ble utgitt i Norge på 78-platene His Master's Voice A.L. 2095 og på His Master's Voice A.L 2810.

Luciano Pavarotti mottok 1980 Grammy Award for Best Classical Vocal Performance for sin utførelse av «'O Sole Mio».

Engelskspråklige versjoner[rediger | rediger kilde]

I 1915 spilte Charles W. Harrison inn den første engelske oversettelsen av «O sole mio» på plate.

I 1921 skrev William E. Booth-Clibborn teksten til en hymne som anvendte melodien. Den hadde tittelen «Down From His Glory».

Al Hoffman, Leo Corday og Leon Carr skrev en ny engelsk tekst. Deres versjon het «There's No Tomorrow». Tony Martin (Henri Rene orch) spilte den inn på plate 15. september 1949. Sangen ble utgitt på 78-platen RCA Victor 20-3582[2] og på singlen RCA Victor 47-3078. Omtrent ti år senere, da Elvis Presley var stasjonert i Vest-Tyskland i US Army, hørte han innspillingen og tapet en privat versjon av sangen.

Elvis Presley spilte den inn i RCA Studio B, Nashville, 3. april 1960[3] Den ble utgitt på singlene RCA Victor 47-7777 (mono) og RCA 61-7777 (stereo).[4] Produsent var Steve Sholes.[3]

Etter at han ble dimittert bad han om en ny tekst, skrevet spesielt for ham. Arbeidet ble foretatt av låtskriverduoen Aaron Schroeder og Wally Gold. David Hill spilte inn en demo. Den omskrevne versjonen fikk tittelen «It's Now or Never» og ble en verdensomspennende hit for Elvis Presley.

I 1998 spilte Christopher Lee og Rhapsody of Fire inn en engelsk-italiensk versjon på plate.

Copyright[rediger | rediger kilde]

I 2002 erklærte en dommer i Torino at Alfredo Mazzucchi (1878-1972), tidligere kun betraktet som musikktranskribent, egentlig var den tredje legitime opphavspersonen.[5][6][7] Sangen er ikke lenger offentlig eiendom og er beskyttet av copyrightloven frem til og med 2042.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Under sommer-OL 1920 i Antwerpen ble «O sole mio» spilt, da melodien til den italienske nasjonalsangen ikke kunne bli funnet.[5]

Norske versjoner[rediger | rediger kilde]

En forfatter, som ikke er oppgitt på plateetiketten, har skrevet en norsk tekst. En kristen norsk tekst er skrevet av Thv. Gundersen. Jahn Teigen og Herode Falsk har skrevet en humoristisk norsk tekst. Gunnar Andersen har skrevet en norsk tekst på haugesundsdialekt. Tande-P har også skrevet en norsk tekst. Den ukjente tekstforfatterens versjon bærer tittelen «Min sol». Gundersens versjon heter «O Jesus elsket». Andersens versjon heter «Fydle så ei fela». Tande-Ps versjon heter «Kom inn i varmen».

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

År Sangtittel Albumtittel Artist Tekstforfatter Platetype Platemerke og katalognummmer
«Min sol»[10] Bjørn Talén med orkester under ledelse av Dr. Weissmann 78-plate Odeon A 180 036 D-4050
1938[11] «Min sol»[12] Theodor Andresen med Walfred Andersens orkester 78-plate Telefunken T-8126
1960 «O Jesus elsket»[13] Arvid Gundersen med orgel og piano akk. Thv. Gundersen Single Odeon ND 7394
1975
1975
«O Sole Mio»[14]
Teigen synger Falsk
Jahn Teigen Jahn Teigen/Herodes Falsk Single
LP
Mercury 6084 211
Mercury 6317 503
1990 «Fydle så ei fela»[15] Fest & baluba Busserulls Gunnar Andersen CD Slager HCD 77054
1999 «Kom inn i varmen»[16] Fridtjofs helaften Øivind Blunck Tande-P CD Tylden & Co. GTACD 8065

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]