Boeing B-50 Superfortress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

B-50 Superfortress

B-50 Lucky Lady II, det første fly til å fly jorden rundt non-stop.
Type	Strategisk bombefly
Produsent	Boeing
Introdusert	20. februar 1948
Utgått fra tjeneste	1965
Hovedbruker	United States Air Force
Produsert	1947-1953
Antall produsert	371
Pris pr enhet	US$1,144,296^[1]
Utviklet fra	Boeing B-29 Superfortress

Boeing B-50 Superfortress var et amerikansk bombefly fra etterkrigstiden.

Flyet var en videreutvikling av bombeflyet Boeing B-29 Superfortress og hadde opprinnelig betegnelsen B-29D, men var blant annet utstyrt med nye, kraftigere Pratt & Whitney R-4360 stjernemotorer, høyere haleparti og en ny vingestruktur som var både sterkere og lettere. Bare 25% av delene var felles med B-29.

Flyet ble produsert i 371 eksemplarer av Boeing mellom 1947 og 1952 og det ble brukt av USAF Strategic Air Command fra 1948 til 1954. En videreutvikling av flyet som rekognoseringsfly, RB-50, forble i tjeneste frem til 1965. Denne typen fly spilte en viktig rolle i den tidlige fasen av den kalde krigen. En tankfly-variant ble også produsert. Denne fikk betegnelsen KB-50, og utførte oppdrag blant annet under Vietnam-krigen.

I 1949 fløy en B-50 under navnet «Lucky Lady II» jorden rundt non-stop. Dette ble gjennomført ved lufttanking. Kapteinen på flyet som utførte denne bragden var James Gallagher. Flyet tok av fra Carswell Air Force Base i Fort Worth, Texas 26. februar og landet på samme flyplass 2. mars.