Boeing B-50 Superfortress
| B-50 Superfortress | |||||
|---|---|---|---|---|---|
B-50 Lucky Lady II, det første fly til å fly jorden rundt non-stop.
|
|||||
|
|
|||||
| Informasjon | |||||
| Rolle | Strategisk bombefly | ||||
| Produsent | Boeing | ||||
| Introdusert | 20. februar 1948 | ||||
| Utfaset | 1965 | ||||
| Brukes av | United States Air Force | ||||
| Produsert | 1947–1953 | ||||
| Antall produsert | 371 | ||||
| Enhetspris | US$1,144,296[1] | ||||
| Utviklet fra | Boeing B-29 Superfortress | ||||
Boeing B-50 Superfortress var et amerikansk bombefly fra etterkrigstiden.
Flyet var en videreutvikling av bombeflyet Boeing B-29 Superfortress og hadde opprinnelig betegnelsen B-29D, men var blant annet utstyrt med nye, kraftigere Pratt & Whitney R-4360 stjernemotorer, høyere haleparti og en ny vingestruktur som var både sterkere og lettere. Bare 25% av delene var felles med B-29.
Flyet ble produsert i 371 eksemplarer av Boeing mellom 1947 og 1952 og det ble brukt av USAF Strategic Air Command fra 1948 til 1954. En videreutvikling av flyet som rekognoseringsfly, RB-50, forble i tjeneste frem til 1965. Denne typen fly spilte en viktig rolle i den tidlige fasen av den kalde krigen. En tankfly-variant ble også produsert. Denne fikk betegnelsen KB-50, og utførte oppdrag blant annet under Vietnam-krigen.
I 1949 fløy en B-50 under navnet «Lucky Lady II» jorden rundt non-stop. Dette ble gjennomført ved lufttanking. Kapteinen på flyet som utførte denne bragden var James Gallagher. Flyet tok av fra Carswell Air Force Base i Fort Worth, Texas 26. februar og landet på samme flyplass 2. mars.
Referanser [rediger]
- ^ Knaack, Marcelle Size (1988). Post-World War II bombers, 1945-1973. Office of Air Force History. ISBN 0-16-002260-6.
 |
Commons: B-50 Superfortress – bilder, video eller lyd |
