Lockheed SR-71 Blackbird
| SR-71 "Blackbird" | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Lockheed SR-71B bilde tatt fra tankfly
|
|||||
|
|
|||||
| Informasjon | |||||
| Rolle | Strategisk rekognosering | ||||
| Produsent | Lockheed, Skunk Works | ||||
| Designet av | "Kelly" Johnson | ||||
| Første flyvning | 22. desember 1964 | ||||
| Introdusert | 1966 | ||||
| Utfaset | 1998 | ||||
| Brukes av | United States Air Force NASA, CIA |
||||
| Antall produsert | 32 | ||||
| Utviklet fra | Lockheed A-12 | ||||
Lockheed SR-71 med de uoffisielle navnene Blackbird og Habu, var et avansert amerikansk spionfly med lang rekkevidde og mulighet til å fly i Mach 3. Flyet var en videreutvikling av Lockheed YF-12 og Lockheed A-12 utviklet av det legendariske «Skunk Works» som også var ansvarlig for utviklingen av U-2. Clarence "Kelly" Johnson var ansvarlig for mange av konseptets hoveddesign. SR-71 var et av de første fly som brukte stealthteknologi for å redusere synligheten på radar, men var likevel svært synlig på radar. Flyet var synlig på flere hundre kilometers avstand. På grunn av dette ble det ofte avfyrt missiler mot flyet når det var på oppdrag over fiendtlig territorium. Siden det fløy veldig hurtig i stor høyde var standardprosedyren for å unngå missiler bare å øke hastigheten for å unngå å bli tatt igjen. Totalt gikk tolv fly tapt, men ingen av disse ble skutt ned.