Katolikos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Katolikos (flertall katolikoi; av gresk καθολικός, «ansvarlige for det hele») er en tittel som brukes om den geistlige lederen av enkelte kristne østkirker. Området som ligger under hans jurisdiksjon, heter katolikat.

Tittelen ble opprinnelig tatt i bruk på 300-tallet for å betegne en stedfortreder eller generalvikar av patriarken av Antiokia. Dette var nødvendig i områder som kirkelig sett lå innenfor patriarkatet Antiokia, men politisk sett utenfor Romerriket. Det fantes således katolikoi i Armenia, Iberia (dagens Georgia) og Mesopotamia (Irak/Iran/Syria/Tyrkia). Katolikoiene ledet dermed autonome, dvs. delvis selvstyrte, delkirker av patriarkatet Antiokia. I tidens løp ble disse autokefale, altså helt uavhengige kirkesamfunn. Ved uavhengigheten tilføyde de fleste katolikoiene patriark til tittelen sin. På grunn av ulike skismer og splittelser økte antallet katolikoi ytterligere.

De fleste av dagens katolikoi kan direkte avledes av urkristendommens tre katolikater.

  1. Katolikatet Edzjmiatsin i Armenia:
  2. Katolikatet Mtskheta i Iberia:
  3. Katolikatet Selevkia-Ktesifon i Mesopotamia: