Katolikos av Aghtamar
Katolikos av Aghtamar var en av fire biskoper i den armenske apostoliske kirke som innehadde kirkens høyeste tittel, katolikos. Katolikatet eksisterte fra 1113 til 1916 og hadde sitt sete på øya Aghtamar (armensk Աղթամար, tyrkisk Akdamar) i Vansjøen (dagens Tyrkia).
Aghtamar hadde allerede fra 927 til 947 vært sete for katolikos av hele Armenia. Opprettelsen av et eget katolikat på Aghtamar skjedde i 1113 ved at David Thornikian ble ordinert som motkatolikos til Grigor III Pahlavuni, den nyvalgte katolikos av hele Armenia (den gang med sete i Dzamendav i Kilikia). Grunnleggelsen var altså skismatisk, og David ble ekskommunisert. På 1400-tallet ble konflikten mellom katolikatene bilagt. Katolikos av Aghtamar ble anerkjent av de andre katolikoiene (av Edzjmiatsin, Kilikia og Aghvank), samtidig som han aksepterte katolikos av Edzjmiatsin som den armenske kirkens overhode.
Før den første verdenskrig omfattet katolikatet Aghtamar to bispedømmer med ca. 270 menigheter og 95 000 medlemmer. Under første verdenskrig, i 1915, ble munkene på øya drept og katedralen ble påført betydelige skader, og i 1916 ble katolikatet opphevet offisielt av den osmanske regjeringen. Katedralen fortsatte å forfalle gradvis fram til andre verdenskrig, men ble senere fullstendig restaurert av tyrkiske myndigheter og åpnet som et museum i 2007[1]. Armenere har siden da fått tillatelse til å bruke museet til religiøse seremonier ved spesielle anledninger[2].