Johann von Kielmansegg
| Johann von Kielmansegg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. des. 1906[1][2][3] Hofgeismar[4] | ||
| Død | 26. mai 2006[1][2][3] (99 år) Bonn[5] | ||
| Beskjeftigelse | Soldat | ||
| Barn | Peter Graf von Kielmansegg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1968) | ||
Johann von Kielmansegg (født 30. desember 1906 i Hofgeismar, død 26. mai 2006 i Bonn) var en tysk general som hadde en sentral rolle i grunnleggelsen av Bundeswehr og i Vest-Tysklands integrasjon i NATO. Han var øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa fra 1963 og deretter øverstkommanderende for NATOs styrker i Sentral-Europa fra 1967 til han gikk av med pensjon i 1968. Han var også offiser i Wehrmacht under det tyske diktaturet, det tredje rike, og deltok i andre verdenskrig.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Kielmansegg ble født inn i en aristokratisk familie og hadde tittelen greve. Han ble i 1926 ansatt som yrkessoldat i det tyske forsvaret, Reichswehr, under Weimarrepublikken. I 1930 ble han forfremmet til løytnant. Han ble kaptein i 1937 og fikk deretter utdanning som generalstabsoffiser. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i en rekke funksjoner på tropps- og stabsnivå, og ble i 1944 forfremmet til oberst i generalstaben. Han var venn med Claus von Stauffenberg, og ble kortvarig arrestert av Gestapo etter 20. juli-attentatet i 1944. Noen direkte deltakelse i attentat kunne ikke konstateres.[6]
Etter krigen utgav han i 1949 en bok om Blomberg-Fritsch-affæren i 1938 der han forsøkte å renvaske sin onkel Werner von Fritsch fra homofilipåstandene. Boken ble utgitt under navnet Graf Kielmannsegg (grev Kielmansegg), altså uten fornavnet.
Den kalde krigen[rediger | rediger kilde]
I oktober 1950 var han medforfatter av Himmerod-memorandumet, som dannet grunnlaget for den vesttyske gjenopprustningen, og førte til dannelse av Bundeswehr i 1955. Samme år ble han ansatt ved kontoret til forbundskanslerens militærrådgiver, kalt Amt Blank, der han fra 1950 til 1955 var rådgiver for militærpolitikk og senere byråsjef for generelle spørsmål om landforsvar. Han var medlem av den vesttyske delegasjonen til forhandlingene om Det europeiske forsvarsfellesskap og vesttysk NATO-medlemskap. Kielmansegg regnes som en av opphavsmennene til begrepene Innere Führung og Staatsbürger in Uniform som brukes i Bundeswehr.[7]
Ved grunnleggelsen av Bundeswehr i 1955 ble Kielmansegg utnevnt til brigadegeneral og fra 1955 til 1958 var han nasjonal militær representant ved NATOs sentrale militære kommando, Supreme Headquarters Allied Powers Europe, med arbeidssted i Rocquencourt nær Versailles. Fra 1958 til 1960 var han nestsjef for 5. panserdivisjon i Koblenz og fra 1960 til 1963 kommanderte han 10. pansergrenaderdivisjon i Sigmaringen, og han ble forfremmet til generalmajor i 1961.
I 1963 ble han øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa med hovedkvarter på Fontainebleau slott ved Paris, som etterfølger etter Hans Speidel. Han ble forfremmet til generalløytnant i juli 1963 og allerede i september samme år ble han forfremmet til full general. Fra 1967 var han øverstkommanderende for NATOs styrker i Sentral-Europa. Hovedkvarteret ble flyttet til Brunssum i Nederland i 1967. Han gikk av med pensjon i 1968. Han utgav i 1985 sammen med Asia-eksperten Oskar Weggel boken Unbesiegbar? China als Militärmacht, som diskuterte Folkets frigjøringshærs militære styrke.
Familie[rediger | rediger kilde]
General Kielmansegg var gift med Mechthild von Dincklage og hadde fire barn. Hans eldste sønn Johann ble også generalmajor i Bundeswehr. Hans yngre sønn Peter Graf von Kielmansegg er en kjent statsviter.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Kommandør av Romanias kroneorden (Romania) (1944)
- Kommandør av Den hellige krones orden (Ungarn) (1944)
- Freiherr-vom-Stein-Preis (1955)
- Kommandør av Æreslegionen (Frankrike) (1966)
- Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (Vest-Tyskland) (1968)
- Kommandør av Legion of Merit (USA) (1968)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johann-Adolf, Count von Kielmansegg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Adolf-Count-von-Kielmansegg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Johann Adolf Graf von Kielmansegg, Munzinger IBA 00000004680, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Peter E. Uhde (3. desember 2013). «bundeswehr.de: Nachruf Kielmansegg». www.bundeswehr.de (tysk). Bundeswehr. Besøkt 22. november 2017. «Er war befreundet mit Graf von Stauffenberg und wurde nach dem Attentat am 20. Juli 1944 verhaftet. Eine direkte Beteiligung an den Attentatsplänen war ihm nicht nachzuweisen.»
- ^ «Vater der Bundeswehr». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 30. mai 2006. s. 5.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Karl Feldmeyer, Georg Meyer: Johann Adolf Graf von Kielmansegg 1906–2006. Deutscher Patriot, Europäer, Atlantiker. Militärgeschichtliches Forschungsamt der Bundeswehr. Mittler, Hamburg 2007, ISBN 978-3-8132-0876-4.
- Fødsler i 1906
- Dødsfall i 2006
- Personer fra Landkreis Kassel
- Tyske generaler
- Tyske arméoffiserer
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Tyskere fra den kalde krigen
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Personer tilknyttet NATO
- Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
- Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Bundeswehr)