GP2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

GP2 (GP2 Series) ble etablert av Bernie Ecclestone og Flavio Briatore i 2005 etter at Formel 3000 ble lagt ned, og blir av mange betraktet som den viktigste rekrutteringsklassen for Formel 1. Selv om det ikke er noen automatikk i det, endte vinnerene av serien de 3 første sesongene alle opp i Formel 1 påfølgende sesong. For å holde kostnadene nede må alle lag benytte chassis, motor og dekk fra samme leverandører. I tillegg arrangeres løpene stort sett sammen med de europeiske Formel 1-løpene, og drar da nytte av infrastruktur og fasiliteter som allerede er på plass, samtidig som det er enkelt for Formel 1-teamene å holde seg oppdatert på førere som utmerker seg.

GP2 bilene[rediger | rediger kilde]

GP2 bilene som benyttes av alle teamene er bygd opp med chassis fra Dallara, motorer fra Renault/Mecachrome og dekk fra Pirelli.

Chassis
2008-versjonen av GP2 chassiset er designet av Dallara Automobili. Forskjellene fra 2007 bilen består blant annet av ny frontvinge-konstruksjon, nye sidepods, større barge-boards, nytt eksosanlegg og ny bakvinge.[1]Chassiset har bestått Formel 1 krasj-testen for 2007.
Motor
4 liters Renault/Mecachrome V8-motor som yter ca. 580 HK, noe som gir en potensiell topphastighet på 320 km/t.
Girkasse
6-trinns sekvensiell girkasse, elektro-hydraulisk operert med hendler fra rattet.
Dekk
Pirelli er eneleverandør av dekk til GP2. Pirelli og GP2-ledelsen velger ut en av tre varianter slicks (myk, medium, hard) i forkant av hvert løp. Regnværsdekk er også tilgjengelige.
Bremser
6 stemplers Brembo kalipere med Hitco karbon-karbon skiver og klosser.

Løpshelg[rediger | rediger kilde]

Fredag
30 minutter trening og 30 minutter kvalifisering. Kvalifiseringen bestemmer startrekkefølgen i lørdagens løp.
Lørdag
Seriens hovedløp som avvikles over 180 kilometer. Det er obligatorisk pit stop under løpet, hvor minimum 2 dekk må skiftes.
Søndag
Sprintløp på 120 kilometer. Startrekkefølgen bestemmes av lørdagens resultat der de 8 best plasserte reverseres, slik lørdagens vinner starter fra 8. startspor og lørdagens 8. plass starter fra pole position.

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

  • 10-8-6-5-4-3-2-1 poeng for de 8 første i lørdagsløpet.
  • 6-5-4-3-2-1 poeng for de 6 første i søndagsløpet.
  • Raskeste runde: 1 poeng i hvert av løpene. For å få poeng for raskeste runde må en fører fullføre 90% av løpet, kan ikke starte fra depotet, og må komme i mål blant de ti første.


Maksimalt oppnåelige poeng i løpet av en løpshelg er 20 (pole position, seier i begge løp og raskeste runde i begge løp). Følgende førere har greid dette:

Resultater[rediger | rediger kilde]

Sesong Vinner 2. plass 3. plass Vinnende konstruktør
2005 Tyskland Nico Rosberg (ART Grand Prix) Finland Heikki Kovalainen USA Scott Speed Frankrike ART Grand Prix
2006 Storbritannia Lewis Hamilton (ART Grand Prix) Brasil Nelson Piquet jr. Frankrike Alexandre Prémat Frankrike ART Grand Prix
2007 Tyskland Timo Glock (iSport International) Brasil Lucas di Grassi Italia Giorgio Pantano Storbritannia iSport International
2008 Italia Giorgio Pantano (Racing Engineering) Brasil Bruno Senna Brasil Lucas di Grassi Spania Barwa International Campos Team
2009 Tyskland Nico Hülkenberg (ART Grand Prix) Russland Vitalij Petrov Brasil Lucas di Grassi Frankrike ART Grand Prix
2010 Venezuela Pastor Maldonado (Rapax) Mexico Sergio Pérez Frankrike Jules Bianchi Italia Rapax
2011 Frankrike Romain Grosjean (DAMS) Italia Luca Filippi Frankrike Jules Bianchi Spania Barwa Addax Team
2011 Italia Davide Valsecchi (DAMS) Brasil Luiz Razia Mexico Esteban Gutiérrez Frankrike DAMS

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]