Bokomslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bokomslag skal samle og beskytte boksidene (bokblokka eller materien), merke varen og være en salgsplakat for produktet. Bilde fra en bokhandel i Strassen med bøker på luxemburgsk 2005.

Bokomslag er dekorerte omslag eller ytre varebind rundt bøker. De skal beskytte bøkene og fremme salget av dem. Et bokomslag består av forside, bokrygg og bakside. Visuell og kunstnerisk utforming blir vanligvis bestemt av en grafisk designer og en illustratør i samarbeid med forfatteren og redaksjonen og markedsavdelingen i forlaget som utgir boka. Selve produksjonen blir utført av et trykkeri og et bokbinderi.

Et bokomslag er som regel laget av stiv papp med et lakkert papirovertrekk der teksten og motivet er trykt. Ryggen og innsidene på bindet blir klebet til bokblokken, altså til de heftede (sydde) eller limte boksidene. Innbundne bøker har ofte stive permer, heftede pocketbøker har myke. Bøker kan også ha et trykt smussomslag, et løst vareomslag av papir med innbretter rundt bokpermen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Inkunabel («vuggetrykk») fra 1400-tallet med bokomslag med beslag og blindtrykk.
Asbjørnsen og Moes Norske folke og huldre-eventyr. Annet opplag fra 1896 (første opplag kom i 1879) med typisk romantisk praktbind med gulltrykk på sjirting, det vil fint, tett bomullstøy. Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn.

Fram til omkring 1750 ble bøker bare solgt innbundet i kraftigere omslag, gjerne av skinn (lær), pergament eller tekstil. Bokomslag av papir og kartong er altså bare et par hundre år gamle. Heftede bøker, det vil si bøker der arkene er sydd sammen etter trykking og falsing, kom til å begynne med i omslag av enfarget eller marmorert papir uten tittel. Snart ble det imidlertid vanlig å trykke tittel, forfatternavn og etter hvert rammer, vignetter og til sist illustrasjoner på omslagene. Fra 1800-tallet kom moderne papbind med papirovertrekk. Smussomslag, løse varebind som er påtrykt tittel og motiv og blir lagt rundt innbundne bøker, kalles dust jacket på engelsk. Slike kom på 1830-tallet, men ble vanlige på 1900-tallet.

Oppbygging og materialer[rediger | rediger kilde]

Smussomslag er et løst vareomslag av papir med innbretter rundt bokpermen.
Omslaget, bindet eller permen på ei bok er et deksel som limes til bokblokka eller materien, det vil si til de heftede (sydde) boksidene uten bind.
Gamle bøker med forsatspapir i forskjellige mønstre. Boksidene (materien eller bokblokka) er limt til bokomslaget (permen) ved hjelp av forsatspapiret.

Vanlig heftede bøker, det vil si bøker der arkene er sydd sammen etter trykking og falsing, har ofte omslag av kartong. Innbinding kan derfor også kalles kartonering. Boksidene (bokblokka, materien) blir da utstyrt med et stivt omslag av papp som deretter blir overtrukket med skinn, kunststoff (plast), sjirting (lerret) eller tilsvarende materialer, eller pålimt et papir der teksten og illustrasjonen er trykt. Permen blir limt til boksidene, ofte med gas, heftebånd og forsatspapir. Letthefting innebærer at en sydd bok er limt i ryggen og påsatt omslag uten bruk av gas. Kartongomslag brukes også på limfreste, ikke heftede bøker.

Heftegas er sterk, åpen bomullsvev som brukes til forsterkning av bokryggen. Den klebes mellom forsats- og ettersatspapiret ved innhenging i permen. Stivbind er ei trådheftet bok med papp og gas klebet klebet rett på forsats og der hele boka er skåret uten formering (den delen av binden eller omslaget som går utenfor bokblokka).

Papiroverflaten på bokomslag har ofte sterk UV-lakk med høyglans. Omslag kan også lamineres. Tekst eller illustrasjoner kan være merket i preg (relieff, blindtrykk), med spotlakk (blank spesialfarge som trykkes separat), bladgull og liknende. Bokryggen og hjørnene på omslaget kan være forsterket med kraftigere materialer; ei bok der ryggen og hjørnene er overtrukket med skinn eller sjirting kalles halvbind.

Viktige elementer i bokkunsten, i tillegg til illustrasjoner og grafisk design, er bokomslaget og det håndverksmessige bokutstyret. Etter at bokinnbinding ble automatisert, har det derfor oppstått et eget marked for «kunstbind», det vil si bøker med godt papir og innbinding utført for hånd. Håndbokbindere kan gjøre dette arbeidet. De utfører også reparasjon og restaurering av eldre bøker.

Grafisk utforming[rediger | rediger kilde]

Bokforsidene skal effektivt formidle innholdet i boka og vekke interesse for produktet. Bildet viser et utstillingsvindu i en bokhandel i Indonesia 2007 der blant annet Adolf Hitlers nazistiske Min kamp med slående hakekors og enkel design stikker seg ut.
Bokryggene på ti årganger av Aftenpostens årbok Hvem Hva Hvor viser bokseriens karakteristiske design med tittelordene plassert i brede bånd eller felt. Designgrepet er beholdt i ulike varianter siden de første utgavene.

I tillegg til å beskytte boksidene, skal moderne bokomslag, som annen vareemballasje, merke varen, det vil si presentere innholdet i boka, og være en reklameplakat for produktet. Den grafiske utforminga varierer derfor stort.

Forsida på bøker inneholder vanligvis tittel og forfatternavn, som eventuelt er gjengitt med ekstra stor skrift dersom forfatteren er berømt, samt en illustrasjon som passer til innholdet og den litterære sjangeren. Omslagene kan også være helt enkle med en reint typografisk løsning, det vil si med bare skrift i passende font og utforming. Illustrasjonen bør være slående, det vil si være tydelig, skille seg ut og kunne sees på god avstand for å vekke nysgjerrighet og interesse, men også for å kommunisere produktinnholdet effektivt, altså klart og raskt. Også farger, eller fraværet av dem, kan underbygge og formidle innholdet og brukes aktivt som blikkfang. Teksten og motivet plasseres vanligvis harmonisk, balansert og estetisk tiltalende, innenfor bokformatet. Mens det tidligere ofte var en tegnet eller malt illustrasjon, har det siden slutten av 1990-tallet blitt vanlig med fotografier og etter hvert digitale kollasjer også på romaner og annen skjønnlitteratur.

Baksida har ofte en baksidetekst som kort beskriver innholdet og fungerer som reklame. Teksten inneholder ofte et manusutdrag eller en anbefalende blurb.

Bokryggen har som regel bare plass til forfatternavn og tittel, eventuelt en forlagslogo og liten vignett. I norsk og engelsk tradisjon settes tekstlinjene oftest på høykant med leseretninga ovenfra og ned. På tyske bøker er det gjerne motsatt.

Mange bokomslag er utstyrt med faste grafiske elementer, farger eller typografi for å markere at ulike bokutgivelser tilhører en tematisk eller annen type serie.

Populære motiver[rediger | rediger kilde]

Forsidemotivene og utformingen av omslagene kan bety mye for salget av bøker, særlig titler som ikke er så kjent fra før. Forlag prøver derfor å finne den rette visuelle presentasjonen av produktet de skal selge. De kan blant annet gi nye bokopplag nye omslag som de tror selger bedre, eller relansere gamle titler med moderniserte forsider, på samme måte som annen reklame og emballasje rettet mot bestemte målgrupper. Også mange oversatte bøker får nye omslag tilpasset publikum i enkeltland. For eksempel har den populære barnebokserien om Harry Potter fått omslag med «barnslige» tegninger i noen oversettelser og «ungdommeligere» fotokollasjer i andre.

Et kjent forsøk på å lage et populært bokomslag er den britiske humoristen Alan Corens Golfing for Cats fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med omslag som viser hakekors, skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren disse elementene i tittelen og forsidemotivet selv om boka ikke skal ha handlet om noe av det.

Omslagsdesignere[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke grafiske formgivere og illustratører som har arbeidet mye med bokomslag. Flere av disse har vært svært produktive. Av omslagstegnere og -designere i Norge kan nevnes Harald Damsleth, Finn Havrevold, Hans Jørgen Toming, Kristian Ystehede, Peter Haars og Bernard Blatch. Av nyere utøvere har blant andre Egil Haraldsen, Jesper Egemar, Aud Gloppen, Terese Moe Leiner og Yokoland gjort seg bemerket.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]