Lydbok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En lydbok er en innlesning av et litterært verk. I Norge skilles det i dag mellom lydbøker distribuert av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), og kommersielle lydbøker utgitt av lydbokforlag for distribusjon til allmennmarkedet.

De første innleste bøkene i Norge ble laget så tidlig som i 1955, da Norges Blindeforbund begynte sine innlesninger til bruk på båndspillere med åpne spolebånd. Disse utgivelsene ble kalt Lydbiblioteket, som var begrenset til utlån til blinde og svaksynte som kunne dokumentere sitt lese-handicap.

Etter hvert som kassettene gjorde sitt inntog, ble innlesningene i Lydbiblioteket fra 1972 av utgitt som kassetter. Staten overtok ansvaret og eiendomsretten til Lydbiblioteket i 1989, og tjenesten skiftet navn til NLB.

NLBs fremstilling av lydbøker er hjemlet i en unntaksparagraf i åndsverklovens §17.[1]

NLB har i det siste gått over til å distribuere lydbøker som DAISY-plater til engangsbruk. Print-on-demand-fremtilling av digitale lydbøker har revolusjonert logistikken i NLBs utlånsvirksomhet.

Organisasjonen KABB – Kristent arbeid blant blinde utgir og distribuerer lydbøker på samme måte som NLB. KABB har drevet lydbibliotek siden 1978.

For allmennheten[rediger | rediger kilde]

Den første norske produsenten av lydbøker for allmennheten var Lydbokforlaget, i 1987. De første lydbøkene på CD kom helt på begynnelsen av 1990-tallet. Fra 2007 utgis lydbøker også som mp3-filer, enten for direkte nedlastning fra forlaget eller nettbokhandel, eller for kjøp med hele boka på ei plate. Lydbokforlaget utviklet samtidig Digibok-formatet, som er en kombinert lydbok og avspillingsenhet. Mens engelske lydbøker ofte utgis i forkortede utgaver, utgis norske lydbøker som regel uforkortet.

De tre største lydbokforlagene i Norge er:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Åndsverksloven, fra Lovdatas nettsider