Kaukasia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Politsk kart over Kaukasia (2008)
Etnisk inndeling av Kaukasia (2009)
Satellittbilde av Kaukasia
Landskap i Georgia

Kaukasia (russisk Кавказ (Kavkaz), tyrkisk Kafkas) er landområdet mellom Svartehavet og Azovhavet i vest og Kaspihavet i øst, avgrenset av Kuma-Manytsjsenkningen i nord og grensen mot Iran i sør og Tyrkia i sørvest. Området omfatter deler av Russland og landene Aserbajdsjan, Georgia og Armenia.[1], og dekker et areal på om lag 440 000 km² med ca. 33 millioner innbyggere (2013).[2]

Kaukasia kan deles i to langs den 1100 km lange fjellkjeden Kaukasus. Den delen som ligger nord for vannskillet ligger på russisk side og kalles Ciskaukasia eller Nord-Kaukasia mens området på sørsiden består av selvstendige nasjoner og kalles Transkaukasia.

Kaukasia er et av de kulturelt, språklig og biologisk mest varierte områdene i verden.

Nord-Kaukasia[rediger | rediger kilde]

Nord-Kaukasia begynner ved Kuma-Manytsjsenkningen 20 mil sør for den russiske elva Don. Landskapet er stort sett sletteland og fortsetter om lag 30 mil sørover til vannskillet i fjellkjeden Store Kaukasus. Hele Nord-Kaukasia ligger innenfor Russlands grenser:

Byer: Majkop, Tsjerkessk, Naltsjik, Vladikavkaz, Magas, Groznyj, Makhatsjkala, Stavropol, Krasnodar

Transkaukasia[rediger | rediger kilde]

Transkaukasia er sørskråningene av hovedfjellkjeden, det Armenske platå og lavlandene mellom disse to områdene. Landene i denne regionen, Aserbajdsjan, Georgia og Armenia ble uavhengige etter Sovjetunionens fall på begynnelsen av 1990-tallet.

Byer: Baku, Tbilisi, Jerevan

Historie[rediger | rediger kilde]

  • 1774Russerne kommer – første militære forpost i Ossetia som de kontrollerer i 1806. For å få beskyttelse mot tyrkerne gikk Georgia med på å bli endel av tsarriket i 1799. Mesteparten av Aserbajdsjan var under russisk kontroll i 1807, og etter flere år med krig mot perserne ble grensene mot perserriket trukket opp der grensen mot dagens Iran går.
  • 1817-64Kaukasuskrigene – russerne kjempet for kontroll over Kaukasia. Motstandslederen Shamyl dør i 1859, en halv million emigrerer til Lilleasia og Europa.
  • 1877-1878Russisk-tyrkiske krig 1877-1878
  • 1917Den russiske revolusjonen – de kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «Kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia ble føderasjonen oppløst i april 1918. Senere erobret Den røde armé regionen og et sovjetlignende system ble etablert.
  • 1922 – de kaukasiske statene ble innlemmet i Sovjetunionen.
  • 1942-1943Andre verdenskrig – stor tysk offensiv for å nå oljefeltene i Kaukasus, særlig Baku, tyskerne ble stoppet etter å ha nådd toppen av Elbrus, vendepunkt i krigen da den tyske sjette armé ble knust i slaget om Stalingrad.
  • 1991Sovjetunionen oppløses, nordkaukasia fulgte med Russland mens de transkaukasiske statene ble selvstendige nasjoner

Annet[rediger | rediger kilde]

Kaukasia er også opphavet for en rasebetegnelse på hvite europeere som brukes i USA – «Caucasian».

Nordmenn i Kaukasia[rediger | rediger kilde]

  • Knut Hamsun – reiste gjennom Kaukasia i 1899 og gav ut reiseskildringen «I Æventyrland» fra turen.
  • Fridtjof Nansen – gjorde en stor innsats for å hjelpe armenere under 1. verdenskrig
  • Thor Heyerdahl – Heyerdahl gjorde flere besøk til Aserbajdsjan mellom 1980 og 2000.
  • Statoil – har store interesser i oljeutvinning i Aserbajdsjan.

Referanser[rediger | rediger kilde]