Franz Xaver Süßmayr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Franz Xaver Süßmayr
Født 1766
Schwanenstadt, Oberösterreich
Død 17. september 1803 (37 år)
Wien, Østerrike
Yrke Komponist

Franz Xaver Süßmayr (født 1766 i Schwanenstadt, Oberösterreich, død 17. september 1803 i Wien) var en østerriksk komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Süssmayr fikk sannsynligvis sin første musikalske undervisning av sin far, for allerede da han begynte på gymnaset i benediktinerklosteret Kremsmünster, ble han oppført som Organista et Altista, senere også som Tenor et Violinista. Han fikk undervisning i en rekke fag og oppnådde en sjeldent god utdannelse for en musiker.

I de senere årene i Kremsmünster fikk han stadig oftere oppgaver som komponist av kirkemusikk og fra 1785 også for musikk til teaterstykker som ble oppført her.

Skoletiden endte i 1787, men først i 1788 finner man spor av at han hadde bosatt seg i Wien. Samme år lærte han sannsynligvis Wolfgang Amadeus Mozart å kjenne, da han i et nå forsvunnet brev skriver at han oppførte sin operette Der rauschige Hans, som han har datert 6. mars 1788, under ledelse av Mozart («unter der Leitung des seeligen, unsterblichen Mozart»).

Süßmayr var elev av Antonio Salieri og ifølge Constanze Mozart fra 1790/91 også av Mozart. Det er imidlertid grunn til å tro at Constanze diktet opp dette elevforholdet for å legitimere Süßmayrs versjon av Mozarts Requiem. Süßmayr komponerte/orkestrerte de siste fem delene av rekviemet, og selv om arbeidene hans ofte blir kritisert, er denne versjonen den som oftest oppføres. I tillegg hjalp han også Mozart med å kopiere operaene La clemenza di Tito og Die Zauberflöte i 1791.

Fra 1792 var Süßmayr dirigent ved Nationaltheateret i Wien og fra 1794 Joseph Weigls kapellmesteradjunkt ved Kärntnertortheateret. Han komponerte syngespill og ca. 30 sceniske verk. Til hans hovedverk hører operaene Moses oder Der Auszug aus Aegypten (1792), Der Spiegel von Arkadien (1794), Idris und Zenaide (1795) og Soliman II. (1799). Dessuten komponerte han instrumentalmusikk, kantater og messer. Han led av tuberkulose, og etter århundreskiftet førte dårlig helse til karrieremessige problemer.

I likhet med Mozart ligger Süssmayr selv i en ukjent grav.[1]

Mozarts rekviem[rediger | rediger kilde]

I dag huskes Franz Xaver Süßmayr hovedsakelig for at han fullførte Mozarts Rekviem. Det var bestilt av grev Franz von Walsegg for å oppføres til minne om hans kone, som døde plutselig i februar 1791.[2] Greven hadde betalt et forskudd for verket, og Constanze Mozart engstet seg for at han ville kreve forskuddet tilbake om ikke verket ble levert som avtalt. Først bad hun Mozarts elev Joseph von Eybler om å fullføre det, men han gav raskt opp, og Süssmayr tok over. I dag hersker det uenighet om hvilke deler av verket som ble skrevet av Süssmayr, og hvilke av Mozart selv. Süssmayr stod igjen med en del av instrumenteringen, og han kan ha brukt basunene litt vel mye. Selv forklarte han at han skrev avslutningen av Lacrimosa, Agnus Dei, Sanctus og Benedictus, og det er ingen grunn til å tvile på hans ord. Grev von Walsegg mottok verket i desember 1791, samme måned som Mozart døde, og Constanze fikk den resterende betalingen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. H. Hausner: Franz Xaver Süßmayr. Wien 1964
  • W. Wlcek: Franz Xaver Süßmayr als Kirchenkomponist. Dissertation, Wien 1953, gedruckt 1978
  • Christoph Wolff: Mozarts Requiem. Geschichte, Musik, Dokumente. Mit Studienpartitur. Bärenreiter, Kassel 1991, 4. korr. Auflage 2003, ISBN 3-7618-1242-6
  • E. Duda: Das musikalische Werk F. X. Süßmayrs. 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]