Alalakh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle.

Alalakh (hettittisk: Alalaḫ) er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay. Oldtidbyen består i dag av en omfattende jordhaug. Navnet på det arkeologiske funnstedet er Tell Atchana. Stedet ble undersøkt av den britiske arkeologen Leonard Woolley i tiden før og etter den andre verdenskrig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Alalakh ble grunnlagt av amorittene, et semittisk folk, i løpet av den midtre bronsealderen på 2. millennium f.Kr. Det første palasset ble bygget en gang rundt 2000 f.Kr., samtidig med det tredje dynasti i Ur.

Stedets skriftlige historie kan ha begynt under navnet «Alakhtom» da leirtavler fra oldtidsbyen Mari i Mesopotamia på 1700-tallet da byen var en del av kongedømmet Yamkhad (dagens Aleppo). Et arkiv av nedtegnelser forteller at kong Sumu-epeh solgte området Alakhtom til sin svigersønn Zimri-Lim, konge av Mari, skjønt behold overherredømmet selv. Etter at Mari falt sammen i 1765 f.Kr. synes det som om Alalakh igjen kom inn under Yamhads overherredømme. Kong Abban av Aleppo skjenket det til sin bror Yarim-Lim som erstatning for byen i Irridi som han selv hadde ødelagt etter at byen hadde gjort opprør mot Yarim-Lim.[1] Et dynasti av Yarim-Lins etterkommere har blitt funnet under overherredømmet til Aleppo, og som varte fram til 1600-tallet f.Kr. fra hvor Alalakh ble ødelagt, mest sannsynlig av den hettittiske konge Hattusili I, i det andre året av hans krigskampanjer.

Etter et mellomrom på mindre enn et århundre dukker Alalakh igjen opp i de skriftlige kildene: På denne tiden var det igjen setet for et lokalt herskerdynasti. Det meste av informasjonen om grunnleggelsen av dette dynastiet kommer fra inskripsjoner på en statue av noe som synes å være en selvbiografisk utsagn fra 1400-tallet f.Kr. gjort av dynastiets grunnlegger.[2]

I henhold til denne inskripsjonen kan Idrimi, sønn av kongen av Yamkhad, ha flyktet fra sin by for Emar, reist til Alalakh, fått kontroll over byen, og blitt anerkjent som en vasall av Barattarna, den hurriske kongen av Mitanni. Inskripsjonen har nedtegnet Idrimis omskifting: etter at hans familie hadde blitt tvunget til å flykte til Emanr, forlot han dem og slo seg sammen med «habirufolket» i «Ammija i landet til Kaanan» hvor habirufolket anerkjente ham som «sønn av deres overherre» og «samlet seg om ham»; etter å ha levd blant disse for syv år, førte han sine habirukrigere til en suksessfullt angrep fra sjøen på Alalakh, og ble deretter dens konge.

I henhold til arkeologenes rapportering ble denne statuen imidlertid oppdaget på et nivå som er datert til flere århundrer etter den tiden da Idrimi skal ha levd, og det har vært mye akademisk debatt om statuens historisk korrekthet. De arkeologiske skrifttavler forteller uansett at kong Niqmepa av Alalakh var samtidig med Shaushtatar av Mitanni, hvilket synes å støtte statuens påstand om at Idrimi var samtidig med med Barattarna, Shaushtatars etterfølger.[3]

Alalakhs sosiologisk-økonomiske historie under styret til Idrimis sønn og sønnsønn, Niqmepuh og Ilim-ilimma, er godt dokumentert på leirtavler som er utgravd fra stedet. Idrimi selv opptrer kun sjelden på de samme tavlene.

På midten av 1300-tallet f.Kr. beseiret den hettittiske Suppiluliuma I kong Tushratta av Mitanni og tok kontrollen over hva som i dag er Syria, inkludert Alalakh, som han la inn under det hettittiske rike. En samling med leirtavler som nedtegner hans overdragelser av mye av landet til Mukish (det vil si landet til Alalakh) til Ugarit etter at kongen av Ugarit hadde varslet den hettittiske kongen om et opprør fra kongedømmene Mukish, Nuhassa, og Niye. Alalakh ble antagelig ødelagt av havfolkene på 1100-tallet f.Kr. slik mange andre byer på kysten av Anatolia og i Midtøsten ble det i den prosessen som kalles bronsealderens sammenbrudd. Stedet ble aldri bosatt på nytt og gjenoppbygd, og havnet ved Al Mina overtok dens plass i løpet av jernalderen.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Seksjonen Alalakh i British Museum

Tell Atchana ble utgravd av den britiske arkeologen Leonard Woolley i årene 19371939 og i 19461949, og i løpet av denne tiden ble palasser, templer, private hus og befestningsmurer avdekket i 17 arkeologiske lag som strakte seg fra slutten av tidlig bronsealder (Nivå XVII, ca. 2200—2000 f.Kr. til sen bronsealder (Nivå 0, 1200-tallet f.Kr.). [4]

Etter flere års undersøkelser hadde et arkeologisk lag fra Universitet i Chicago sin første sesong med utgravninger i 2003, ledet av Aslihan Yener. I 2004 gjorde gruppen en kort undersøkelse for å prosessere funnene.[5][6][7][8] I 2006 fikk prosjektet ny sponsor og fortsatte utgravningene ledet av Aslihan Yener, underlagt det tyrkiske ministeriet for kultur og turisme, og det tyrkiske Mustafa Kemal-universitet i Antakya.

Utgravningene av Alalakh har frambrakt en stor mengde skriftlig materiale som krever sammenligninger med hva som er funnet i Mari og Ugarit. Rundt fem hundre leirtavler med kileskrift ble avdekket i Nivå VIII (midtre bronsealder) og Nivå IV (sen bronsealder). Statuen med Idrimi, en konge av Alalakh fra tidlig på 1400-tallet f.Kr., har inskripsjoner som har gitt en unik biografi av denne kongens ungdom, hans vekst til makt, og hans militære og andre suksesser. Den står i dag i British Museum. Akkadiske tekster fra Alalakh omfatter noen få ordlister, astrologiske varsler og besvergelser, men består hovedsakelig av lovtavler som nedtegner den herskende familiens kontroll over landområder og inntekter som fulgte fra disse, og administrative dokumenter som nedtegner flyten av varer inn og ut av palasset.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wiseman, Donald J. (1958): «Abban and Alalah», Journal of Cuneiform Studies, vol. 12, ss. 124-129
  2. ^ «Idrimi Inscription». Arkivert fra originalen
  3. ^ Albright, W. F. (1957): "Further Observations on the Chronology of Alalah", Bulletin of the American Schools of Oriental Research, vol. 146, s. 26-34
  4. ^ Woolley, Leonard (1955): Alalakh, An Account of the Excavations at Tell Atchana 1937-1949 (Reports of the Research Committee of the Society of Antiquaries of London), Oxford
  5. ^ Yener, K. Aslihan (2001): Alalakh: A Late Bronze Age Capital In The Amuq Valley, Southern Turkey, Oriental Institute
  6. ^ Yener, K. Aslihan (2002): Tell Atchana (Ancient Alalakh) Survey 2001 i: Oriental Institute 2001-2002 Annual Report, ss. 13–19
  7. ^ Yener, K. Aslihan (2003): Amuq Valley Regional Projects: Tell Atchana (Alalakh) 2002 (PDF), Oriental Institute
  8. ^ Yener et.al. (2004): Reliving the Legend: The Expedition to Alalakh 2003 (PDF), Oriental Institute

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wiseman, Donald J. (1953): The Alalakh Tablets, (London:British Institute of Archaeology at Ankara); omtalt av Joan Lines i American Journal of Archaeology 59.4 (Oktober 1955) , ss. 331–332; Opptrykt i 1983 in series AMS Studies in Anthropology ISBN 0-404-18237-2
  • Zeeb, Frank (2002): Die Palastwirtschaft in Altsyrien nach den spatbabylonischen Getreidelieferlisten aus Alalah (Schicht VII), Alter Orient und Altes Testament, no. 282. Munster: Ugart-Verlag.
  • Heinz, Marlies (1992): Tell Atchana, Alalakh. Die Schichten VII-XVII, Neukirchen-Vluyn.
  • Na'aman, Nadav (1980): «The Ishtar Temple at Alalakh» i: Journal of Near Eastern Studies, vol. 39, no. 3, s. 209–214
  • Oliva, Juan (2005): «New Collations and Remarks on Alalakh VII Tablets» i: Journal of Near Eastern Studies, vol. 64, no.1, s. 1–22, 2005
  • Collon, Dominique (1975): The seal impressions from Tell Atchana/Alalakh (Alter Orient und Altes Testament), Butzon & Bercker, ISBN 3-7666-8896-0
  • Fink, Amir Sumaka'i (2010): Late Bronze Age Tell Atchana (Alalakh): Stratigraphy, chronology, history, British Archaeological Reports, ISBN 1-4073-0661-8
  • Morris, C. E. & Crouwel, J. H. (1985): «Mycenaean Pictorial Pottery from Tell Atchana (Alalakh)» i: The Annual of the British School at Athens, vol. 80, s. 85-98

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alalakh – bilder, video eller lyd

Koordinater: 36°14′16″N 36°23′05″Ø