Liste over Storbritannias statsministre: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 1 203: | Linje 1 203: | ||
|year=2010 |
|year=2010 |
||
|title=British Political Facts |
|title=British Political Facts |
||
|url= |
|url=https://books.google.no/books?id=0l9BDAAAQBAJ&redir_esc=y |
||
|edition=10th |publisher=Palgrave Macmillan |
|edition=10th |publisher=Palgrave Macmillan |
||
|isbn=978-0-230-29318-2}} |
|isbn=978-0-230-29318-2}} |
||
Linje 1 376: | Linje 1 376: | ||
|year=2011 |
|year=2011 |
||
|title=The Cameron–Clegg Government: Coalition Politics in an Age of Austerity |
|title=The Cameron–Clegg Government: Coalition Politics in an Age of Austerity |
||
|url= |
|url=https://books.google.no/books?id=mUCHDAAAQBAJ&redir_esc=y |
||
|publisher=Palgrave Macmillan |
|publisher=Palgrave Macmillan |
||
|isbn=978-0-230-30501-4}} |
|isbn=978-0-230-30501-4}} |
||
Linje 1 384: | Linje 1 384: | ||
|year=2010 |
|year=2010 |
||
|title=Eighteenth-Century British Premiers: Walpole to the Younger Pitt |
|title=Eighteenth-Century British Premiers: Walpole to the Younger Pitt |
||
|url= |
|url=https://books.google.no/books?id=JpiIDAAAQBAJ&redir_esc=y |
||
|publisher=Palgrave Macmillan |
|publisher=Palgrave Macmillan |
||
|isbn=978-0-230-30463-5}} |
|isbn=978-0-230-30463-5}} |
||
Linje 1 463: | Linje 1 463: | ||
|year=1996 |
|year=1996 |
||
|title=Handbook of British Chronology |
|title=Handbook of British Chronology |
||
|url= |
|url=https://books.google.no/books?id=zcgxEvGAK_kC&redir_esc=y |
||
|edition=3rd |publisher=Cambridge University Press |
|edition=3rd |publisher=Cambridge University Press |
||
|isbn=978-0-521-56350-5}} |
|isbn=978-0-521-56350-5}} |
||
Linje 1 498: | Linje 1 498: | ||
|year=2007 |
|year=2007 |
||
|title=Blair's Britain, 1997–2007 |
|title=Blair's Britain, 1997–2007 |
||
|url= |
|url=https://books.google.no/books?id=YpR-fJ6sdnwC&redir_esc=y |
||
|publisher=Cambridge University Press |
|publisher=Cambridge University Press |
||
|isbn=978-1-139-46898-5}} |
|isbn=978-1-139-46898-5}} |
Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 15:11
Storbritannias statsminister | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Type | regjeringssjef | ||
Virkeområde | Storbritannia | ||
Residens | Downing Street 10 | ||
Utpekes av | Storbritannias monark i egenskap av statssjef | ||
Etablert | 3. april 1721 | ||
Første embetsholder | Robert Walpole | ||
Underlagt | Det britiske parlamentet | ||
Lønn | 151 451 pund, inkl. 76 011 pund som parlamentsmedlem | ||
Nettsted | http://number10.gov.uk/ | ||
Liste over Storbritannias statsministre (engelsk: «prime minister») er en liste over statsministre i Storbritannia. Det er ingen spesifikk dato for når statsministertittelen ble tatt i bruk, siden rollen som statsminister ble utviklet over en periode.[1]. Likevel regner man med at tittelen ble brukt første gang regelmessig av Walpole i 1730-årene.[2] Tittelen ble brukt første gang av Underhuset så tidlig som 1805 ,[3] og ble brukt regelmessig i parlamentarisk bruk fra 1880.[4] I 1905 ble statsministertittelen formelt og offisielt gitt anerkjennelse i rangfølgen i Storbritannia.[5]
Selv om det ikke er helt klart når tittelen ble tatt i bruk i dagligtalen, regner moderne historikere at Robert Walpole som var med makten i over 20 år fra 1721 som den første statsministeren.[6]. Han er også den som har sittet lengst med tittelen, mens Henry Campbell-Bannerman var den første og Margaret Thatcher den lengstsittende hvis man regner fra 1905.[7] Den første som faktisk brukte tittelen i offisielt embede var Benjamin Disraeli som signerte Traktaten i Berlin i 1878 som «Prime Minister of her Britannic Majesty»[8]
Strengt tatt var William Pitt den yngre den første statsministeren i Det forente kongerike Storbritannia og Irland.[9] Den første statsministeren i det nåværende Storbritannia, dvs. Storbritannia og Nord-Irland var Bonar Law,[10] selv om landet først ble omdøpt i 1927 da Stanley Baldwin var statsminister.[11]
I tillegg til Walpole som satt i over 20 år, har åtte andre statsministere sittet som statsministere i i over ti år. Walpole, William Pitt den yngre og Robert Jenkinson er de tre eneste som har sittet i over 15 år.
Blant de mest populære statsministerne finner vi Winston Churchill, Clement Attlee og Margaret Thatcher.
Statsministere fra 1721
Whig Tory Konservative Peelitter Liberale Labour National Labour | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Statsminister (Levetid) |
Regjeringstid (gjenvalgt) År og dag |
Ministerposter | Parti | Monark (Regjerende) |
Ref. | ||||
![]() |
Sir Robert Walpole (1676–1745) |
3. april 1721 |
11. februar 1742 |
1722 | Whig | George I (1714–1727) |
[12] | ||
1727 | George II (1727–1760) | ||||||||
1734 | |||||||||
1741 | |||||||||
20 år og 314 dager | |||||||||
![]() |
Spencer Compton 1. Jarl av Wilmington (1673–1743) |
16. februar 1742 |
2. juli 1743 |
— | Whig | [13] | |||
1 år og 136 dager[†] | |||||||||
| ![]() |
Henry Pelham (1694–1754) |
27. august 1743 |
6. mars 1754 |
— | Whig | [14] | ||
1747 | |||||||||
10 år og 191 dager[†] | |||||||||
![]() |
Thomas Pelham-Holles 1. Hertug av Newcastle (1693–1768) |
16. mars 1754 |
11. november 1756 |
1754 | Whig | [15] | |||
2 år og 240 dager | |||||||||
![]() |
William Cavendish 4. Hertug av Devonshire (1720–1764) |
16. november 1756 |
29. juni 1757 |
— |
|
Whig | [16] | ||
| |||||||||
0 år og 225 dager | |||||||||
| ![]() |
Thomas Pelham-Holles 1. Hertug av Newcastle (1693–1768) |
29. juni 1757 |
26. mai 1762 |
1761 | Whig | [17] | ||
| George III (1760–1820) [a] | ||||||||
| |||||||||
| |||||||||
4 år og 331 dager | |||||||||
![]() |
John Stuart 3. Jarl av Bute (1713–1792) |
26. mai 1762 |
8. april 1763 |
— | Tory | [18] | |||
0 år og 317 dager | |||||||||
![]() |
George Grenville (1712–1770) |
16. april 1763 |
10. juli 1765 |
— | Whig (Grenvillite) |
[19] | |||
2 år og 85 dager | |||||||||
![]() |
Charles Watson-Wentworth 2. Marki av Rockingham (1730–1782) |
13. juli 1765 |
30. juli 1766 |
— | Whig (Rockinghamite) |
[20] | |||
1 år og 17 dager | |||||||||
![]() |
William Pitt den eldre 1. Jarl av Chatham (1708–1778) |
30. juli 1766 |
14. oktober 1768 |
1768 | Whig (Chathamite) |
[21] | |||
2 år og 76 dager | |||||||||
![]() |
Augustus FitzRoy 3. Hertug av Grafton (1735–1811) |
14. oktober 1768 |
28. januar 1770 |
— | Whig (Chathamite) |
[22] | |||
1 år og 106 dager | |||||||||
![]() |
Frederick North Lord North (1732–1792) |
28. januar 1770 |
27. mars 1782 |
1774 | Tory (Northite) |
[23] | |||
1780 | |||||||||
12 år og 58 dager | |||||||||
![]() |
Charles Watson-Wentworth 2. Marki av Rockingham (1730–1782) |
27. mars 1782 |
1. juli 1782 |
— | Whig (Rockinghamite) |
[20] | |||
0 år og 96 dager[†] | |||||||||
![]() |
William Petty 2. Jarl av Shelburne (1737–1805) |
4. juli 1782 |
26. mars 1783 |
— | Whig (Chathamite) |
[24] | |||
0 år og 265 dager | |||||||||
![]() |
William Cavendish-Bentinck 3. Hertug av Portland (1738–1809) |
2. april 1783 |
18. desember 1783 |
— | Whig | [25] | |||
0 år og 260 dager | |||||||||
![]() |
William Pitt den yngre (1759–1806) |
19. desember 1783 |
14. mars 1801 |
1784 | Tory (Pittite) |
[26] | |||
1790 | |||||||||
1796 | |||||||||
17 år og 85 dager | |||||||||
![]() |
Henry Addington (1757–1844) |
17. mars 1801 |
10. mai 1804 |
1801 | Tory (Addingtonian) |
[27] | |||
1802 | |||||||||
3 år og 54 dager | |||||||||
![]() |
William Pitt den yngre (1759–1806) |
10. mai 1804 |
23. januar 1806 |
— | Tory (Pittite) |
[28] | |||
1 år og 258 dager[†] | |||||||||
![]() |
William Grenville 1. Baron Grenville (1759–1834) |
11. februar 1806 |
25. mars 1807 |
1806 | Whig | [29] | |||
1 år og 42 dager | |||||||||
![]() |
William Cavendish-Bentinck 3. Hertug av Portland (1738–1809) |
31. mars 1807 |
4. oktober 1809 |
1807 | Tory (Pittite) |
[30] | |||
2 år og 187 dager | |||||||||
![]() |
Spencer Perceval (1762–1812) |
4. oktober 1809 |
11. mai 1812r |
— |
|
Tory (Pittite) |
[31] | ||
2 år og 220 dager[†] | |||||||||
![]() |
Robert Jenkinson 2. Jarl av Liverpool (1770–1828) |
8. juni 1812 |
9. april 1827 |
1812 |
|
Tory (Pittite) |
[32] | ||
1818 | |||||||||
1820 | George IV (1820–1830) | ||||||||
1826 | |||||||||
14 år og 305 dager | |||||||||
![]() |
George Canning (1770–1827) |
12. april 1827 |
8. august 1827 |
— | Tory (Canningite) |
[33] | |||
0 år og 118 dager[†] | |||||||||
![]() |
Frederick John Robinson 1. Vicomte Goderich (1782–1859) |
31. august 1827 |
8. januar 1828 |
— | Tory (Canningite) |
[34] | |||
0 år og 130 dager | |||||||||
Maleri | Arthur Wellesley 1. Hertug av Wellington (1769–1852) |
22. januar 1828 |
16. november 1830 |
1830 | Tory | [35] | |||
2 år og 298 dager | William IV (1830–1837) | ||||||||
![]() |
Charles Grey 2. Jarl av Grey (1764–1845) |
22. november 1830 |
9. juli 1834 |
1831 | Whig | [36] | |||
1832 | |||||||||
3 år og 229 dager | |||||||||
![]() |
William Lamb 2. Vicomte Melbourne (1779–1848) |
16. juli 1834 |
14. november 1834 |
— | Whig | [37] | |||
0 år og 121 dager | |||||||||
Maleri | Arthur Wellesley 1. Hertug av Wellington (1769–1852) |
17. november 1834 |
9. desember 1834 |
— |
|
Tory | [38] | ||
0 år og 22 dager | |||||||||
![]() |
Sir Robert Peel (1788–1850) |
10. desember 1834 |
8. april 1835 |
— | Konservativ | [39] | |||
0 år og 119 dager | |||||||||
![]() |
William Lamb 2. Vicomte Melbourne (1779–1848) |
18. april 1835 |
30. august 1841 |
1835 | Whig | [40] | |||
1837 | Victoria (1837–1901) | ||||||||
6 år og 134 dager | |||||||||
![]() |
Sir Robert Peel (1788–1850) |
30. august 1841 |
29. juni 1846 |
1841 | Konservativ | [39] | |||
4 år og 303 dager | |||||||||
![]() |
Lord John Russell (1792–1878) |
30. juni 1846 |
21. februar 1852 |
1847 | Whig | [41] | |||
5 år og 236 dager | |||||||||
![]() |
Edward Smith-Stanley 14. Jarl av Derby (1799–1869) |
23. februar 1852 |
17. desember 1852 |
1852 | Konservativ | [42] | |||
0 år og 298 dager | |||||||||
![]() |
George Hamilton-Gordon 4. Jarl av Aberdeen (1784–1860) |
19. desember 1852 |
30. januar 1855 |
— | Konservativ (Peelitter) |
[43] | |||
2 år og 42 dager | |||||||||
![]() |
Henry John Temple 3. Vicomte Palmerston (1784–1865) |
6. februar 1855 |
19. februar 1858 |
1857 | Whig | [44] | |||
3 år og 13 dager | |||||||||
![]() |
Edward Smith-Stanley 14. Jarl av Derby (1799–1869) |
20. februar 1858 |
11. juni 1859 |
— | Konservativ | [45] | |||
1 år og 111 dager | |||||||||
![]() |
Henry John Temple 3. Vicomte Palmerston (1784–1865) |
12. juni 1859 |
18. oktober 1865 |
1859 | Liberal | [46] | |||
1865 | |||||||||
6 år og 128 dager[†] | |||||||||
![]() |
John Russell 1. Jarl Russell (1792–1878) |
29. oktober 1865 |
26. juni 1866 |
— | Liberal | [41] | |||
0 år og 240 dager | |||||||||
![]() |
Edward Smith-Stanley 14. Jarl av Derby (1799–1869) |
28. juni 1866 |
25. februar 1868 |
— | Konservativ | [47] | |||
1 år og 242 dager | |||||||||
![]() |
Benjamin Disraeli (1804–1881) |
Konservativ | [48] | ||||||
27. februar 1868 |
1. desember 1868 |
— | |||||||
0 år og 278 dager | |||||||||
![]() |
William Gladstone (1809–1898) |
Liberal | [49] | ||||||
3. desember 1868 |
17. februar 1874 |
1868 | |||||||
5 år og 76 dager | |||||||||
![]() |
Benjamin Disraeli 1. Jarl av Beaconsfield (1874–1876)[§] (1804–1881) |
|
Konservativ | [50] | |||||
20. februar 1874 |
21. april 1880 |
1874 | |||||||
6 år og 61 dager | |||||||||
![]() |
William Gladstone (1809–1898) |
Liberal | [51] | ||||||
23. april 1880 |
9. juni 1885 |
1880 | |||||||
5 år og 47 dager | |||||||||
![]() |
Robert Gascoyne-Cecil 3. Marki av Salisbury (1830–1903) |
23. juni 1885 |
28. januar 1886 |
— | Konservativ | [52] | |||
0 år og 219 dager | |||||||||
![]() |
William Gladstone (1809–1898) |
Liberal | [51] | ||||||
1. februar 1886 |
20. juli 1886 |
1885 | |||||||
0 år og 169 dager | |||||||||
![]() |
Robert Gascoyne-Cecil 3. Marki av Salisbury (1830–1903) |
25. juli 1886 |
11. august 1892 |
1886 |
|
Konservativ | [53] | ||
6 år og 17 dager | |||||||||
![]() |
William Gladstone (1809–1898) |
Liberal | [51] | ||||||
15. august 1892 |
2. mars 1894 |
1892 | |||||||
1 år og 199 dager | |||||||||
![]() |
Archibald Primrose 5. Jarl av Rosebery (1847–1929) |
5. mars 1894 |
22. juni 1895 |
— | Liberal | [54] | |||
1 år og 109 dager | |||||||||
![]() |
Robert Gascoyne-Cecil 3. Marki av Salisbury (1830–1903) |
25. juni 1895 |
11. juli 1902 |
1895 |
|
Konservativ | [55] | ||
1900 | |||||||||
7 år og 16 dager | Edward VII (1901–1910) | ||||||||
![]() |
Arthur Balfour (1848–1930) |
12. juli 1902 |
4. desember 1905 |
— | Konservativ | [56] | |||
3 år og 145 dager | |||||||||
![]() |
Sir Henry Campbell-Bannerman (1836–1908) |
5. desember 1905 |
3. april 1908 |
1906 | Liberal | [57] | |||
2 år og 120 dager | |||||||||
![]() |
Herbert Asquith (1852–1928) |
8. april 1908 |
5. desember 1916 |
— |
|
Liberal | [58] | ||
| Jan.1910 | ||||||||
| George V (1910–1936) | ||||||||
Des.1910 | |||||||||
— | |||||||||
8 år og 242 dager | |||||||||
![]() |
Lloyd George (1863–1945) |
6. desember 1916 |
19. oktober 1922 |
— | Liberal | [59] | |||
1918 | |||||||||
5 år og 317 dager | |||||||||
![]() |
Bonar Law (1858–1923) |
23. oktober 1922 |
20. mai 1923 |
1922 | Konservativ (Scot.U.) |
[60] | |||
0 år og 209 dager | |||||||||
![]() |
Stanley Baldwin (1867–1947) |
22. mai 1923 |
22. januar 1924 |
— | Konservativ | [61] | |||
0 år og 245 dager | |||||||||
![]() |
Ramsay MacDonald (1866–1937) |
22. januar 1924 |
4. november 1924 |
1923 | Labour | [62] | |||
0 år og 287 dager | |||||||||
![]() |
Stanley Baldwin (1867–1947) |
4. november 1924 |
4. juni 1929 |
1924 | Konservativ | [63] | |||
4 år og 212 dager | |||||||||
![]() |
Ramsay MacDonald (1866–1937) |
5. juni 1929 |
7. juni 1935 |
1929 | Labour | [64] | |||
— | National Labour | ||||||||
1931 | |||||||||
6 år og 2 dager | |||||||||
| ![]() |
Stanley Baldwin (1867–1947) |
7. juni 1935 |
28. mai 1937 |
1935 | Konservativ | [65] | ||
Edward VIII (1936) | |||||||||
George VI (1936–1952) | |||||||||
1 år og 355 dager | |||||||||
![]() |
Neville Chamberlain (1869–1940) |
28. mai 1937 |
10. mai 1940 |
— | Konservativ | [66] | |||
| |||||||||
2 år og 348 dager | |||||||||
![]() |
Winston Churchill (1874–1965) |
10. mai 1940 |
26. juli 1945 |
— | Konservativ | [67] | |||
| |||||||||
5 år og 77 dager | |||||||||
![]() |
Clement Attlee (1883–1967) |
26. juli 1945 |
26. oktober 1951 |
1945 |
|
Labour | [68] | ||
1950 | |||||||||
6 år og 92 dager | |||||||||
![]() |
Sir Winston Churchill (1874–1965) |
26. oktober 1951 |
5. april 1955 |
1951 |
|
Konservativ | [69] | ||
3 år og 161 dager | Elizabeth II (1952–nåværende) | ||||||||
![]() |
Sir Anthony Eden (1897–1977) |
6. april 1955 |
9. januar 1957 |
1955 | Konservativ | [70] | |||
1 år og 278 dager | |||||||||
![]() |
Harold Macmillan (1894–1986) |
10. januar 1957 |
18. oktober 1963 |
— | Konservativ | [71] | |||
1959 | |||||||||
6 år og 281 dager | |||||||||
![]() |
Sir Alec Douglas-Home (1903–1995) |
19. oktober 1963 |
16. oktober 1964 |
— | Konservativ (Scot.U.) |
[72] | |||
0 år og 363 dager | |||||||||
![]() |
Harold Wilson (1916–1995) |
16. oktober 1964 |
19. juni 1970 |
1964 | Labour | [73] | |||
1966 | |||||||||
5 år og 246 dager | |||||||||
![]() |
Edward Heath (1916–2005) |
19. juni 1970 |
4. mars 1974 |
1970 | Konservativ | [74] | |||
3 år og 258 dager | |||||||||
![]() |
Harold Wilson (1916–1995) |
4. mars 1974 |
5. april 1976 |
Feb.1974 | Labour | [73] | |||
Okt.1974 | |||||||||
2 år og 32 dager | |||||||||
James Callaghan (1912–2005) |
5. april 1976 |
4. mai 1979 |
— | Labour | [75] | ||||
3 år og 29 dager | |||||||||
![]() |
Margaret Thatcher (1925–2013) |
Konservativ | [76] | ||||||
4. mai 1979 |
28. november 1990 |
1979 | |||||||
1983 | |||||||||
1987 | |||||||||
11 år og 208 dager | |||||||||
![]() |
Sir John Major (født 1943) |
28. november 1990 |
2. mai 1997 |
— | Konservativ | [77] | |||
1992 | |||||||||
6 år og 155 dager | |||||||||
![]() |
Tony Blair (født 1953) |
Labour | [78] | ||||||
2. mai 1997 |
27. juni 2007 |
1997 | |||||||
2001 | |||||||||
2005 | |||||||||
10 år og 56 dager | |||||||||
![]() |
Gordon Brown (født 1951) |
Labour | [79] | ||||||
27. juni 2007 |
11. mai 2010 |
— | |||||||
2 år og 318 dager | |||||||||
![]() |
David Cameron (født 1966) |
Konservativ | [80] | ||||||
11. mai 2010 |
13. juli 2016 |
2010 | |||||||
2015 | |||||||||
6 år og 63 dager | |||||||||
![]() |
Theresa May (født 1956) |
Se også Theresa Mays regjering | Konservativ | [81] | |||||
13. juli 2016 |
24. juli 2019 |
— | |||||||
2017 | |||||||||
3 år og 11 dager | |||||||||
![]() |
Boris Johnson (født 1964) |
Se også Boris Johnsons regjering |
|
Konservativ | |||||
24. juli 2019 |
Sittende | — | |||||||
2019 | |||||||||
4 år og 335 dager | |||||||||
Statsminister (Levetid) |
Regjeringstid (gjenvalgt) År og dag |
Ministerposter | Parti | Monark | Ref. |
Noter
- ^ George III did not appoint his final prime minister. His son George, Prince of Wales, who served as regent from 1811, appointed Liverpool in 1812 Englefield et al. 1995, s. 102, 363 .
Se også
Referanser
- ^ Hennessy 2001, s. 39–40.
- ^ Stephen Taylor ODNB
- ^ Castlereagh 1805.
- ^ Eardley-Wilmot 1885; Macfarlane 1885.
- ^ Marriott 1923, s. 83.
- ^ Clarke 1999, s. 266; Hennessy 2001, s. 39–40.
- ^ Mackay 1987; Marriott 1923, s. 83.
- ^ Bogdanor 1997.
- ^ Burt 1874, s. 106; Castlereagh 1805.
- ^ Law 1922.
- ^ Royal and Parliamentary Titles Act 1927.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 1, 5; Englefield, Seaton & White 1995, s. 1–5; Pryde et al. 1996, s. 45–46.
- ^ Cook & Stevenson 1988, s. 41; Eccleshall & Walker 2002, s. 14; Englefield, Seaton & White 1995, s. 7–10; Jones & Jones 1986, s. 222.
- ^ Cook & Stevenson 1988, s. 41–42; Eccleshall & Walker 2002, s. 17; Englefield, Seaton & White 1995, s. 11–15.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 28; Englefield, Seaton & White 1995, s. 16–21.
- ^ Cook & Stevenson 1988, s. 44; Courthope 1838, s. 19; Eccleshall & Walker 2002, s. 34; Englefield, Seaton & White 1995, s. 23–26; Schumann & Schweizer 2012, s. 143.
- ^ Cook & Stevenson 1980, s. 11; Eccleshall & Walker 2002, s. 28; Englefield, Seaton & White 1995, s. 16–21; Pryde et al. 1996, s. 46; Tout 1910, s. 740.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 36; Englefield, Seaton & White 1995, s. 28–31; Jones & Jones 1986, s. 223; Tout 1910, s. 740.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 42; Englefield, Seaton & White 1995, s. 33–35; Tout 1910, s. 740.
- ^ a b The British Magazine and Review 1782, s. 79; Eccleshall & Walker 2002, s. 46, 50; Englefield, Seaton & White 1995, s. 39–43.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 54; Englefield, Seaton & White 1995, s. 45–50; Kebbel 1864, s. 143; Venning 2005, s. 93.
- ^ Courthope 1838, s. 9; Eccleshall & Walker 2002, s. 61; Englefield, Seaton & White 1995, s. 52–56; Venning 2005, s. 93; Vincitorio 1968, s. 156.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 64; Englefield, Seaton & White 1995, s. 58–62; Whiteley 1996, s. 24.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 73; Englefield, Seaton & White 1995, s. 64–68; Venning 2005, s. 93.
- ^ Cook & Stevenson 1980, s. 11; Courthope 1838, s. 25; Eccleshall & Walker 2002, s. 77; Englefield, Seaton & White 1995, s. 69–74; Venning 2005, s. 93.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 85; Englefield, Seaton & White 1995, s. 75–78; Evans 2008, s. 4.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 94; Englefield, Seaton & White 1995, s. 83–85; Styles 1829, s. 266.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 85; Englefield, Seaton & White 1995, s. 75–77; Evans 2008, s. 4.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 98; Englefield, Seaton & White 1995, s. 90–92; Tout 1910, s. 740.
- ^ Courthope 1838, s. 25; Eccleshall & Walker 2002, s. 77; Englefield, Seaton & White 1995, s. 69–74; Evans 2008, s. 4.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 101; Englefield, Seaton & White 1995, s. 98–101; Evans 2008, s. 4.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 106; Englefield, Seaton & White 1995, s. 104–108; Evans 2008, s. 4; Pryde et al. 1996, s. 47.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 116, 133; Englefield, Seaton & White 1995, s. 110–115.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 120, 133; Englefield, Seaton & White 1995, s. 118–120.
- ^ Courthope 1838, s. 33; Eccleshall & Walker 2002, s. 123; Englefield, Seaton & White 1995, s. 124–130; Pryde et al. 1996, s. 47; Shaw 1906, s. 447; Tout 1910, s. 740.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 128; Englefield, Seaton & White 1995, s. 133–139.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 136; Englefield, Seaton & White 1995, s. 141–143.
- ^ Courthope 1838, s. 33; Eccleshall & Walker 2002, s. 123; Englefield, Seaton & White 1995, s. 124–130; Evans 2001, s. 471; Mahon & Cardwell 1856, s. 17; Shaw 1906, s. 447.
- ^ a b Eccleshall & Walker 2002, s. 142; Englefield, Seaton & White 1995, s. 148–153.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 136; Englefield, Seaton & White 1995, s. 141–145; Pryde et al. 1996, s. 47.
- ^ a b Eccleshall & Walker 2002, s. 151; Englefield, Seaton & White 1995, s. 155–160.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 161; Englefield, Seaton & White 1995, s. 162–164.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 159, 167; Englefield, Seaton & White 1995, s. 169–174; Royal Society of Edinburgh 2006, s. 375; Tout 1910, s. 741.
- ^ Disraeli 1855; Eccleshall & Walker 2002, s. 174; Englefield, Seaton & White 1995, s. 177–184; Royal Society 2007, s. 349.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 161; Englefield, Seaton & White 1995, s. 162–164; Tout 1910, s. 741.
- ^ Balfour 1910; Eccleshall & Walker 2002, s. 174; Englefield, Seaton & White 1995, s. 177–184; Royal Society 2007, s. 349.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 161; Englefield, Seaton & White 1995, s. 162–167; Tout 1910, s. 741.
- ^ Disraeli 1868; Eccleshall & Walker 2002, s. 183; Englefield, Seaton & White 1995, s. 187–189; Tout 1910, s. 741.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 196; Englefield, Seaton & White 1995, s. 195–198; Royal Statistical Society 1892, s. 9.
- ^ Chamberlain 1884; Eccleshall & Walker 2002, s. 183; Englefield, Seaton & White 1995, s. 187–192.
- ^ a b c Eccleshall & Walker 2002, s. 196; Englefield, Seaton & White 1995, s. 195–202; Royal Statistical Society 1892, s. 9.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 213; Englefield, Seaton & White 1995, s. 205–210; Mosley 2003, s. 3505; Sandys 1910, s. 287.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 213; Englefield, Seaton & White 1995, s. 205–210; Locker-Lampson 1907, s. 497; Mosley 2003, s. 3505; Sandys 1910, s. 287.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 222; Englefield, Seaton & White 1995, s. 212–215.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 213, 221; Englefield, Seaton & White 1995, s. 205–210; Mosley 2003, s. 3505; Pryde et al. 1996, s. 47; Sandys 1910, s. 287.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 231; Englefield, Seaton & White 1995, s. 217–221; Mosley 1999, s. 173; Tout 1910, s. 741.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 239; Englefield, Seaton & White 1995, s. 223–227.
- ^ Butler & Butler 2010, s. 5; Eccleshall & Walker 2002, s. 244; Englefield, Seaton & White 1995, s. 229–235; Pryde et al. 1996, s. 48.
- ^ Butler & Butler 2010, s. 6–9; The Constitutional Yearbook 1919, s. 42; Eccleshall & Walker 2002, s. 252; Englefield, Seaton & White 1995, s. 237–243.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 262; Englefield, Seaton & White 1995, s. 246–248; Scully 2018.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 273; Englefield, Seaton & White 1995, s. 253–255; Mosley 1999, s. 172.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 281; Englefield, Seaton & White 1995, s. 262–264.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 273; Englefield, Seaton & White 1995, s. 253–259; Mosley 1999, s. 172.
- ^ Butler & Butler 2010, s. 13; Eccleshall & Walker 2002, s. 281; Englefield, Seaton & White 1995, s. 262–268.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 273; Englefield, Seaton & White 1995, s. 253–259; Mosley 1999, s. 172; Pryde et al. 1996, s. 48.
- ^ The Annual Register 1941, s. 11; Eccleshall & Walker 2002, s. 289; Englefield, Seaton & White 1995, s. 270–274.
- ^ The Annual Register 1946, s. 11; Butler & Butler 2010, s. 17–21, 77; Eccleshall & Walker 2002, s. 295; Englefield, Seaton & White 1995, s. 276–282; The London Gazette 1924.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 305; Englefield, Seaton & White 1995, s. 284–289.
- ^ BBC On This Day 2005; Eccleshall & Walker 2002, s. 295; Englefield, Seaton & White 1995, s. 276–282; The London Gazette 1924; Mosley 1999, s. 1868; Pryde et al. 1996, s. 48.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 315; Englefield, Seaton & White 1995, s. 291–295.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 320; Englefield, Seaton & White 1995, s. 297–303.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 329; Englefield, Seaton & White 1995, s. 306–310; Scully 2018.
- ^ a b Eccleshall & Walker 2002, s. 333; Englefield, Seaton & White 1995, s. 313–320.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 343; Englefield, Seaton & White 1995, s. 322–328; UK Parliament 2005a.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 350; Englefield, Seaton & White 1995, s. 331–333; UK Parliament 2005b.
- ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 358; Englefield, Seaton & White 1995, s. 340–347; UK Parliament 2013.
- ^ Butler & Butler 2010, s. 61; Eccleshall & Walker 2002, s. 384; Englefield, Seaton & White 1995, s. 350–352.
- ^ Butler & Butler 2010, s. 61, 270; Eccleshall & Walker 2002, s. 392; Seldon 2007, s. 77, 371, 647; UK Parliament 2017b.
- ^ Butler & Butler 2010, s. 61, 86; UK Parliament 2012.
- ^ Butler & Butler 2010, s. 61, 65; Lee & Beech 2011; Royal Communications 2016; Wheeler 2016.
- ^ BBC News 2017; Stamp 2016; UK Parliament 2017a.
Litteratur
- Øivind Bratberg og Hans Olav Lahlum: Britiske statsministre 1900–2015. Fra lord Salisbury til David Cameron, Oslo: Cappelen Damm, 2015. ISBN 9788202479831
- Burt, Llewellyn Charles (1874). A Synoptical History of England (2nd utg.). London, UK: Lockwood – via the Internet Archive.
- Butler, David; Butler, Gareth (2010). British Political Facts (10th utg.). Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-230-29318-2.
- The Guinness UK Data Book. Guinness. 1992. ISBN 978-0-85112-522-0.
- Chapman, Richard A. (2002). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «History: from earliest times to the present day»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). The Treasury in Public Policy-Making. Routledge. ISBN 978-1-134-86426-3.
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
![]() |
Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Liste over Storbritannias statsministre over Storbritannias statsministre. |
- ——— (1911). «Orford, Robert Walpole, 1st Earl of». Encyclopædia Britannica. 20 (11th utg.).
- ——— (1911). «Salisbury, Robert Cecil, 1st Earl of». Encyclopædia Britannica. 24 (11th utg.).
- ——— (1911). «Stanhope, Earls». Encyclopædia Britannica. 25 (11th utg.).
- ——— (1911). «Sunderland, Charles Spencer, 3rd Earl of». Encyclopædia Britannica. 26 (11th utg.).
- ——— (1911). «Treasury». Encyclopædia Britannica. 27 (11th utg.).
- Clarke, John (2000). The Lives of the Kings & Queens of England. University of California Press. ISBN 978-0-520-22460-5. Sjekk datoverdier i
|year= / |date= mismatch
(hjelp) - Cook, Chris; Stevenson, John (1980). British Historical Facts: 1760–1830 (1st utg.). Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-333-21512-8.
- ——— (1988). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «Administrations and Political Biographies»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). British Historical Facts: 1688–1760 (1st utg.). Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-349-02369-1. - Debrett's Complete Peerage of the United Kingdom of Great Britain and Ireland (22nd utg.). London, UK: J. G. & F. Rivington. 1838 – via the Internet Archive. «His grace.»
- The British Magazine and Review. 1. 1782. «The Most Honourable Charles Watson Wentworth.»
- Walker, Graham, red. (2002). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books Biographical Dictionary of British Prime Ministers] Sjekk
|url=
-verdien (hjelp) (2nd utg.). Routledge. ISBN 978-1-134-66230-2. - Englefield, Dermot; Seaton, Janet; White, Isobel (1995). Facts About the British Prime Ministers. Mansell Publishing. ISBN 978-0-7201-2306-7. «All Prime Ministers ... were members of the Privy Council ... This means they are entitled to be addressed as 'The Right Honourable'.»
- Evans, Eric J. (2013). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «Compendium of Information»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). The Forging of the Modern State: Early Industrial Britain, 1783–1870 (3rd utg.). Routledge. ISBN 978-1-317-87371-6. Sjekk datoverdier i|year= / |date= mismatch
(hjelp) - ——— (2014). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «Introduction»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). Britain before the Reform Act: Politics and Society 1815–1832 (2nd utg.). Routledge. ISBN 978-1-317-88547-4. Sjekk datoverdier i|year= / |date= mismatch
(hjelp) - Fisher Russell Barker, George (1890). «Harley, Robert». I Stephen, Leslie. Dictionary of National Biography. 24. London: Smith, Elder & Co.
- Hennessy, Peter (2001). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «The Platonic Idea and the Constitutional Deal»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). The Prime Minister: The Office and Its Holders Since 1945. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-312-29313-0. - Jones, David L., red. (1986). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «The Origin of the Leadership of the House of Lords»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). Peers, Politics and Power: House of Lords, 1603–1911. A & C Black. ISBN 978-0-907628-78-1. - Journal of the Royal Statistical Society. 55. London, UK: Royal Statistical Society. 1948 – via the Internet Archive.
- Kebbel, Thomas Edward (1864). Essays Upon History and Politics. London, UK: Chapman and Hall – via the Internet Archive.
- Beech, Matt, red. (2011). The Cameron–Clegg Government: Coalition Politics in an Age of Austerity. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-230-30501-4.
- Leonard, Dick (2010). Eighteenth-Century British Premiers: Walpole to the Younger Pitt. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-230-30463-5.
- Locker-Lampson, Godfrey (1907). A Consideration of the State of Ireland in the Nineteenth Century. London, UK: Archibald Constable and Co – via the Internet Archive.
- Marriott, John (1923). English Political Institutions: An Introductory Study (2nd utg.). Oxford: Clarendon Press. OL 17361473W.
- McMullen Rigg, James (1899). «Townshend, Charles». I Lee, Sidney. Dictionary of National Biography. 57. London: Smith, Elder & Co.
- Cardwell, Edward, red. (1856). Memoirs by the Right Honourable Sir Robert Peel. London, UK: J. Murray. OL OL23318495M Sjekk
|ol=
-verdien (hjelp). - Burke's Peerage and Baronetage. 1–2 (106th utg.). Crans, Switzerland: Burke's Peerage (Genealogical Books). 1999.
- ——— (2003). Burke's Peerage, Baronetage & Knightage. 3 (107th utg.). Wilmington, US: Burke's Peerage (Genealogical Books).
- «Mr. Lloyd George's War Administration, 1916». The Constitutional Yearbook. 33. National Unionist Association. 1919.
- The Annual Register. 182. Rivingtons. 1941.
- «Mr. Winston Churchill's War Administration». The Annual Register. 187. J. Dodsley. 1946.
- Mal:Cite wikisource
- Greenway, D. E.; Porter, S.; Roy, I., red. (1996). Handbook of British Chronology (3rd utg.). Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-56350-5.
- Sandys, John (1910). «Index». Orationes et epistolae Cantabrigienses (1876–1909). Nature. 84. London, UK: Macmillan. s. 35–36. Bibcode:1910Natur..84...35T. doi:10.1038/084035a0 – via the Internet Archive. «The Most Hon. Robert Cecil, Marquess of Salisbury.»
- Schumann, Matt; Schweizer, Karl W. (2012). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «Domestic politics»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). The Seven Years War: A Transatlantic History. Routledge. ISBN 978-1-134-16068-6. - Scully, Roger (2018). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «The High-Point of British Party Politics»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). The End of British Party Politics?. Biteback Publishing. ISBN 978-1-78590-363-2. «Yet the Scottish party was much more influential at Westminster: two of its major figures, Andrew Bonar Law and Sir Alec Douglas-Home, became (albeit short-lived) Prime Ministers.» - Blair's Britain, 1997–2007. Cambridge University Press. 2007. ISBN 978-1-139-46898-5.
- Shaw, William Arthur (1906). The Knights of England. 1. London, UK: Sherratt and Hughes – via the Internet Archive.
- Stephen, Leslie (1890). «Godolphin, Sidney». I Stephen, Leslie. Dictionary of National Biography. 22. London: Smith, Elder & Co.
- Memoirs of the Life of the Right Honourable George Canning. 1. London, UK: T. Tegg. 1829 – via the Internet Archive.
- Tout, Thomas Frederick (1910). An Advanced History of Great Britain. New York, US: Longmans, Green. OL 13991885M.
- Venning, Timothy (2005). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «Prime Ministers»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). Compendium of British Office Holders. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-230-50587-2. - Studies in Modern History. New York, US: St. John's University Press. 1968. OCLC 908430.
- Whiteley, Peter (1996). [Liste over Storbritannias statsministre fra Google Books «Political Apprenticeship»] Sjekk
|kapittelurl=
-verdien (hjelp). Lord North: The Prime Minister Who Lost America. A & C Black. ISBN 978-1-85285-145-3.