William Cavendish, 4. hertug av Devonshire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Cavendish, 4. hertug av Devonshire

William Cavendish, 4. hertug av Devonshire (8. mai 17202. oktober 1764) var en britisk politiker fra Whig-partiet og premierminister 16. november 1756 – 25. juni 1757. Han var sønn av William Cavendish, 3. hertug av Devonshire og Catherine Hoskins. Før 1729 bar han tittelen Lord Cavendish, og 1729–1755 marki av Hartington. Han arvet hertugdømmet og -tittelen ved farens død 5. desember 1755.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Den 27. mars 1748 giftet Cavendish seg med Charlotte Elizabeth Boyle, 6. baronesse Clifford (27. oktober 1731 – 8. desember 1754), datter av Richard Boyle, 3. jarl av Burlington og de fikk fire barn:

William Cavendish døde i byen Spa i De østerrikske Nederlandene (dagens Belgia), der han var for å pleie helsen.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble valgt inn til underhuset i parlamentet fra Derbyshire i 1741 og 1747. Der var Cavendish en støttespiller for Robert Walpole og, etter hans fall, brødrene Henry Pelham og Thomas Pelham-Holles.

13. juni 1751 arvet han en av farens lavere titler, baron Cavendish av Hardwick, og tok som sådan sete i overhuset. 2. april 1755 – 3. januar 1757 var han stattholder i Irland.

Syvårskrigen gikk dårlig for Storbritannia, og Thomas Pelham-Holles, hertugen av Newcastle, måtte trekke seg som premierminister. Kong Georg II ba Cavendish om å ta over, og han aksepterte på betingelse av at han bare skulle sitte ut parlamentsperioden. Cavendish ble utnevnt til premierminister (formelt: First Lord of the Treasury) 16. november 1756 og ble samtidig tildelt hosebåndsordenen. I praksis var det imidlertid William Pitt den eldre som ledet regjeringen. Etter at kongen avsatte Pitt 6. april 1757 hadde ikke lenger Cavendish tilstrekkelig regjeringsgrunnlag, og han gikk av i juni 1757. Etter et kort intermesso med James Waldegrave tok Pelham-Holles over igjen.

Cavendish ble så utnevnt til Lord Chamberlain, som den gangen var en mer politisk stilling enn i dag, og innehaveren ble regnet som medlem av regjeringen. Den nye regjeringen hadde stor suksess i syvårskrigen, særlig 1759 var en eneste lang rekke med britiske seire. I 1760 døde imidlertid Georg II, og Georg III tok over. Den nye kongen hadde lite til overs for Pelham-Holles, som trakk seg 26. mai 1762. Kongens favoritt, John Stuart, 3. jarl av Bute, ble utnevnt som erstatter. Cavendish deltok nesten aldri på Stuarts regjeringsmøter og ble avsatt kort tid senere.