Herbert Asquith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herbert Asquith

Herbert Henry Asquith, 1. jarl av Oxford og Asquith (født 12. september 1852 i Morley i Yorkshire, død 15. februar 1928) var britisk statsminister for liberale partiet fra 1908 til 1916. I sin levetid var han kjent som H. H. Asquith før han ble adlet, og deretter som Lord Oxford. Han var statsminister da første verdenskrig brøt ut. Midt under krigen ble han utmanøvrert av sin finansminister David Lloyd George, og trakk seg tilbake. Kuppet førte til at det liberale partiet gikk i oppløsning etter krigen. Helena Bonham Carter er hans oldebarn.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Asquith karikert av Spy, i Vanity Fair, 1891

Asquith ble førd i Morley i Yorkshire og ble utdannet ved Fulneck School, West Yorkshire og City of London School. Han fikk et stipendium for åt studere ved Balliol College (Oxford) i Oxford, och blev etter eksamen advokat (barrister).

Han ble rik i begynnelsen av 1880-tallet ved sin juridiske virksomhet. Han giftet seg med Helen Kelsall Melland, datter av en doktor i Manchester, i 1877, og de fikk fire sønner og én datter før Helen døde av tyfus i 1891. Han giftet seg på nytt i 1894, med Margot Tennant, datter til Sir Charles Tennant, 1. baronet. Med sin andre hustru fikk han flere barn, men bare én sønn og én datter overlevde barndommen. Som ung ble Asquith kalt Herbert innen familien, men hans andre kone kalte ham Henry. I det offentlige livet ble han imidlertid bare omtalt som H. H. Asquith.

Han ble innvalgt i underhuset i 1886 som liberal representant for East Fife og fikk sin første viktige post i 1892 da han ble innenriksminister i Gladstones regjering. Liberalernd var i opposisjon i ti år fra 1895, og Asquith takket nei til et tilbud om å bli partileder i 1898.

Det liberale partiet vant en over veldende seier ved parlamentsvalg i 1906, og Asquith ble finansminister i Henry Campbell-Bannermans regjering. På denne post viste han sin sterke støtte til frihandel. Campbell-Bannerman gikk av på grunn av sykdom i april i 1908 og Asquith etterdulgte ham som statsminister.

Asquiths regjering[rediger | rediger kilde]

Asquiths regjering ble trukket inn i en dyr flåtekapprustning med Tyskland. Dessuten ble det påbegynt et omfattende sosialt velferdsprogram, og statlige pensjoner ble innført i 1908. Det sosiale velferdsprogrammet viste seg å være kontroversielt, og Asquiths regjering møtte hard motstand fra konservative opposisjonspartiet. Dette ble satt på spissen i 1909, da finansminister David Lloyd George la fram et bevisst provoserende budsjett. De konservative, som var fast besluttet på å blokkere budsjettet, benyttet sin majoritet i Overhuset til å blokkere det. Det var inte vanlig av Overhuset å blande seg inn i finansspørsmål, og handlingehn utløste dermed en konstitudjonell krise som førte til bye valg i januar 1910. Liberalerne fikk atter majoriteten, men vesentlig gorminsket siden valgene i 1906.

Den mest drastiske mulighet i denne situasjon var å la kong Edvard VII true med å fylle Overhuset med nyutnevnte liberale peers, som kunne velte det konservative veto. Da de konservative fortsatte å stritte imot under våren 1910 begynte Asquith å overveie denne mulighet. Kongen gikk med på å gjøre dette etter et nytt parlamentsvalg, men han ble aldri tvunget til å utføre dette ettersom han døde i mai 1910. Hans sønn, kong Georg V, var nølende til å innlede sin regentperiod med å gjennomføre et så drastisk et angrep mot aristokratiet, og Asquith fikk mønstre hele sin betydelige overtalelsesevne til å overbevise ham til å avgi et slikt løfte. Kongen lovet til slutt å døye statsministeren før parlamentsvalget i desember 1910, det andre det året. Liberalerne vant igjen, men deres majoritet var nå avhengige av peers fra Irland, som hadde sine egne krav. Asquith klarte imidlertid å begrense Overhusets makt før ved parlamentsloven av 1911, som i stor grad brøt Overhusets makt. Overhuset kunne nå utsette, men ikke stanse, lovstiftning som var gått igjennom Underhuset. Prisen for irsk støtte for denne reform var home rule-bill av 1914, som Asquith gjennomførte i lovstiftning men til slutt ble stutt ut i tid på grunn av utbruddet av første verdenskrig. Asquiths home rule-forslag utløste nesten borgerkrig i Irland i spørsmålet om Ulsters stilling, men verdenskrigens utbrudd avverget denne trussel.

Asquith leder den liberale regjeringen inn i krigen. Etter en splid i kabinettet i mai 1915, som skyldtes en krise i spørsmålet om hærens tilgang til artilleriutrustning, ble han sjef for en ny koalisjonsregjering, der ledende personer fra opposisjonen ble med i kabinettet. Hans innspill om krigføringen gjorde visse liberalere og det konservative parti misnøyde. Motstanderne gav ham delvis skylden for en serie politiske og militære tilbakeslag (blant andre de mislykkede offensiver ved Somme og Gallipoli i 1915 og 1916 og påskeopprøret i Irland i april 1916). Ved å arbeide for åt erstatte statsministeren splittet David Lloyd George liberalerne, og de 5. desember 1916 fratrådte Asquith. Lloyd George ble ny statsminister i koalisjonsregjeringen to dager senere.

Etter avgangen[rediger | rediger kilde]

Asquith fortsatte som partileder etter 1916 og også etter at han hadde tapt sitt parlamentsmandat ved valget i 1918. Han ble innvalgt igjen i et suppleringsvalg i 1920. Asquith spilte en en viktige rolle da Labourregjeringen med Ramsay MacDonald som statsminister ble til i 1924.

Asquith ble adlet som viscount Asquith av Morley og earl av Oxford och Asquith i 1925 og trakk seg tilbake til Overhuset etter at han atter hadde tapt sitt underhusmandat i parlamentsvalhet i 1924.

Lloyd George etterfulfte ham som leder for de liberale parlamentsmedlemmer, men Asquith fortsatte som partileder til 1926, da Lloyd George etterfulgte ham også på den posten og dermed gjenforente Det liberale parti.

Asquiths død, etterkommere[rediger | rediger kilde]

Asquith døde i 1928. Hans andre hustre, Margot, overlevde ham og døde i 1945. Hans eneste datter fra det første ekteskapet, Violet (senere Violet Bonham-Carter), ble ledende forfatterinne og medlem av Overhuset. Hennes barnebarn er skuespillerinnen Helena Bonham Carter. Asquiths eldste sønn, Raymond, døde i slaget ved Somme i 1916, og adelstittelen gikk derfor til dennes eneste sønn Julian (1916-2011). En annen sønn Cyril ble lovlord, og en tredje var dikteren Herbert Asquith. Hans to barn med Margot var Elizabeth Bibesco, forfatterinne, og Anthony Asquith, filmregissør.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roy Jenkins: Asquith: Portrait of a Man and an Era.
  • Stephen Koss: Asquith.
  • George H. Cassar: Asquith as War Leader.
  • Eleanor & Michael Brock (utg.): H.H. Asquith: Letters to Venetia Stanley.


Forgjenger:
 Sir Henry Campbell-Bannerman 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 David Lloyd George 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Herbert Henry Asquith, 1st Earl of Oxford and Asquith – bilder, video eller lyd