Edward Heath
Sir Edward Richard George Heath (født 9. juli 1916 i Brodstairs i Kent i England, død 17. juli 2005) var statsminister i Storbritannia fra 1970 til 1974, og leder for det konservative partiet fra 1965 til 1975. Han satt som representant i Underhuset fra 1950 og frem til 2001.
Edward Heath huskes kanskje best som statsministeren som brakte Storbritannia inn i EF. I motsetning til store deler av partiet sitt forble han en varm tilhenger av EU-samarbeidet livet ut. Statsministerperioden hans ble også kjennetegnet av eskalerende uro i Nord-Irland, samt gruvestreik. I finanspolitikken innledet han en signifikant tyngdepunktforskyvning fra direkte til indirekte beskatning. Hans forehavende å innføre lovverk som skulle innskrenke fagforeningenes makt ble ikke virkeliggjort.
Sistnevnte hendelser bidro til nyvalget i 1974, som førte til regjeringsskifte. Heath gikk av som leder i det konservative partiet året etter, til fordel for Margaret Thatcher. Forholdet mellom dem utviklet seg til svært motsetningsfullt.
Han var den første ungkaren i Downing Street på nesten 70 år da han ble statsminister. Han forble ugift og barnløs ut livet. Heath etterlot seg formue og en praktbolig i Salisbury, nær byens katedral. Ved siden av politikk hadde han en stor interesse for seiling og musikk.
I 2001 ble han medlem av Hosebåndsordenen, mens han fra 1946 hadde en MBE i Order of the British Empire.
| Forgjenger: Harold Wilson |
Storbritannias statsminister |
Etterfølger: Harold Wilson |
| Forgjenger: Alec Douglas-Home |
Leder for det britiske konservative parti |
Etterfølger: Margaret Thatcher |
Denne biografien om en brite er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
