Edward Heath

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edward Heath

Edward Richard George Heath (født 9. juli 1916 i Brodstairs i Kent i England, død 17. juli 2005) var statsminister i Storbritannia fra 1970 til 1974, og leder for det konservative partiet fra 1965 til 1975. Han satt som representant i Underhuset fra 1950 og frem til 2001.

Som statsminister brakte Heath Storbritannia inn i EF. I motsetning til store deler av partiet sitt forble han en varm tilhenger av EU-samarbeidet livet ut. Statsministerperioden hans ble også kjennetegnet av eskalerende uro i Nord-Irland, samt gruvestreik. I finanspolitikken innledet han en signifikant tyngdepunktforskyvning fra direkte til indirekte beskatning. Hans forehavende å innføre lovverk som skulle innskrenke fagforeningenes makt ble ikke virkeliggjort.

Sistnevnte hendelser bidro til nyvalget i 1974, som førte til regjeringsskifte. Heath gikk av som leder i det konservative partiet året etter, til fordel for Margaret Thatcher. Forholdet mellom dem utviklet seg til svært motsetningsfullt.

Han var den første ungkaren i Downing Street på nesten 70 år da han ble statsminister. Han forble ugift og barnløs ut livet. Heath etterlot seg formue og en praktbolig i Salisbury, nær byens katedral. Ved siden av politikk hadde han en stor interesse for seiling og musikk.

Heath ble i 1946 medlem (MBE) i Order of the British Empire og i 2001 av Hosebåndsordenen. Han ble i 1963 tildelt Karlsprisen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Edward Heath – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Harold Wilson 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Harold Wilson 
Forgjenger:
 Alec Douglas-Home 
Leder for det britiske konservative parti
Etterfølger:
 Margaret Thatcher 
britestubbDenne biografien om en brite er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.