James Callaghan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Callaghan

Leonard James Callaghan, baron Callaghan av Cardiff (født 27. mars 1912, død 26. mars 2005) representerte det britiske Arbeiderpartiet, og var Storbritannias statsminister fra 1976 til 1979. Callaghan er den eneste som har vært både finansminister, innenriksminister, utenriksminister og statsminister i Storbritannia.

Callaghans regjeringstid huskes særlig som en periode med mye streiker og misnøye, samt uro i Nord-Irland hvor hæren måtte bistå politiet. Den siste perioden blir gjerne kalt «The Winter of Discontent». Da Callaghan landet i et hjemland i streik, etter et møte i Guadeloupe, ble han intervjuet av The Sun, noe som dagen etter gav forsidetittelen 'Crisis? What crisis?'. Dette blir for ettertiden husket som et symbol på tilstanden til landet og regjeringen.

Callaghan tapte parlamentsvalget mot Margaret Thatcher høsten våren 1979. Han fortsatte som parlamentsmedlem til valget i 1987. Samme vår var han blitt medlem av Hosebåndsordenen, senere på året ble han utnevnt til Life peer som baron Callaghan av Cardiff. Han var den lengstlevende britiske statsminister da han døde i 2005, bare elleve dager etter sin kone.

Forgjenger:
 Alec Douglas-Home 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
  Anthony Crosland 
Forgjenger:
 Harold Wilson 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Margaret Thatcher 
Forgjenger:
 Harold Wilson 
Leder for det britiske arbeiderparti
Etterfølger:
 Michael Foot 
britestubbDenne biografien om en brite er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.