Ålhus kirke

Ålhus kirke
Område		Jølster (–2019) Sunnfjord kommune (2020–)
Bispedømme		Bjørgvin bispedømme
Byggeår		1795
Endringer		Restaurert i 1863. Sakristi bygd i 1933.
Arkitektur
Byggemateriale		Tre
Mål		Skipet er rundt 13 meter langt og 8 meter bredt. Koret er kvadratisk med vegger på 5,5 meter.
Kirkerommet
Prekestol		Fra 1640 i renessansestil.
Døpefont		Fra middelalderen. Stod i den forrige kirken som stod på stedet. Dåpsfatet er fra før 1641.
Alter		Fra middelalderen. Lagd i kleberstein og stod i den forrige kirken som stod på stedet.
Plasser		168
Beliggenhet
Ålhus kirke 61°31′51″N 6°14′03″Ø
Ålhus kirke på Commons

Ålhus kirke (Ålhus kyrkje) er en langkirke fra 1795 i Jølster i Sogn og Fjordane. Kirken er i tre og har 168 sitteplasser. Det er kun Ålhus og Olden kirke som fremdeles står av 1700-tallskirkene i Sogn og Fjordane.

Det stod tidligere en stavkirke på stedet dagens kirke ligger. Denne forfalt utover på 1700-tallet, og man bestemte seg for å bygge en ny kirke. Fra den gamle kirken tok man vare på en del av inventaret og brukte også noe av veggkonstruksjonen til å bygge koret. I 1851 kom det en lov som tilsa hvor store kirkene måtte være i forholdt til folketall. Ålhus kirke var da for liten og man vurderte å bygge den ut. Folketallet gikk derimot ned, og i 1863 ble kirken i stedet for restaurert. Blant annet ble stolene byttet ut, og man endte opp med færre sitteplasser enn man i utgangspunktet hadde hatt. I 1933 ble sakristiet bygd, og etter krigen gjennomførte man en ny restaurering. I 1951 fikk man igjen nye stoler i kirken og først i 1956 fikk kirken elektrisitet.

Christian Astrup, kunstmaler Nikolai Astrups far, var sogneprest i Ålhus og Nikolai Astrup vokste opp på prestegården vegg i vegg med kirkegården. Astrup og andre familiemedlemmer er gravlagt der.

Tidligere kirker

Det stod tidligere en stavkirke på stedet dagens kirke står. Denne kan ha blitt bygd på 11-1200-tallet, og blir nevnt i Bjørgvin Kalvskinn på 1300-tallet. Kirken ble bygd ut på 1600-tallet, og i 1631 sier kilder at den var preget av forfall. Samme år fikk kirken vinduer. I årene fremover er det regnskapsført flere store utbedringer på kirken. Kirken var i privat eie frem til 1723, og var preget av så sterkt forfall at menigheten nektet å gå inn i kirken fordi de var redde for at den skulle falle sammen. Den gamle kirken var noe større en dagens kirke.

Inventar

Altertavlen er fra 1691 og viser Jesu korsfestelse. Alteret er i kleberstein og kommer fra middelalderen. Denne stod i den gamle kirken. Det gjorde også døpefonten. Prekestolen er fra 1640 og har et treskrud i renessansestil. Kirken har også to lysestaker, en ornamentkiste og et dåpsfat fra 1600-tallet samt to lysestaker fra 1700-tallet. Det er også to malerier fra 1700-tallet i kirken. I kirken står det også en lensmannsstol lagd mellom 1600 og 1640 samt en tredør fra 12-1300-tallet. Denne døren stod i den første kirken. De to kirkeklokkene kommer fra 1600-tallet og 1824.

«Vårnatt i hagen» er et av mange bilder med inspirasjon fra Nikolai Astrups barndom i prestegården i Ålhus.

Litteratur

• Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal og Oskar Andersen (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1: Nordfjord og Sunnfjord. Førde: Selja. s. 234-237. ISBN 82-91722-13-7. 
• Egil Øvrebø og Oddleiv Apneseth (1995). Ålhus kyrkje. Ålhus sokneråd. ISBN 82-993444-0-9. 

Eksterne lenker

• Artikkel om kirken i Sogn og Fjordanes fylkesarkiv
• NRKs fylkesleksikon
• (no) «Ålhus kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Ålhus kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.