Bringebær
| Bringebær | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rubus idaeus L. | |||
| Populærnavn | |||
| bringebær | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | ekte tofrøbladete planter | ||
| Orden | roseordenen | ||
| Familie | rosefamilien | ||
| Slekt | bjørnebærslekta | ||
| Underslekt | Rubus subg. Idaeobatus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | lysninger i bar- og løvskog | ||
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika | ||
Bringebær (Rubus idaeus) er en halvbusk i rosefamilien som er vanlig i store deler av Norge. Planten kjennetegnes ved at den har torner langs greinene og får røde eller gule bær etter blomstring. Skuddene er toårige og blomstrer og bærer frukt andre året. Det er derfor viktig å ikke fjerne friske skudd. Bringebær skal vannes relativt sparsomt, men trenger ekstra fuktighet under bærmodningen for at bærene skal bli saftige. Får de ikke dette, blir bærene knudrete.
I Norge skiller vi mellom villbringebær som vokser i skogen og hagebringebær. Villbringebær er mindre, men har en sterkere aroma enn hagebringebær.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Bringebær blir 0,5–2 m høy og danner tette bestander. Stenglene er det første året opprette, ugreinete og med myke torner. Det andre året er stenglene forgreinete, ofte med smale torner, og har blomster. Bladene er koblede med ett–tre par småblad og ett endesmåblad. Undersiden av bladene er filthåret. Blomstene er hengende med smale, hvite kronblad. Frukten er rød, eller en sjelden gang gul. Den løsner lett fra fruktbunnen som står igjen som en hvit tapp på busken.[1]
Habitat
[rediger | rediger kilde]Bringebær vokser typisk i forstyrret skog, det vil si steder der det har vært inngrep som kvisting av kantvegetasjon og veibygging. Dette er typiske områder det lett kan danne seg pionervegetasjon av bringebær. Den kan vokse på holmer og i strandsonen og nær tregrensen.
Planten brer seg med sideskytende jordstengler som danner nye skudd et stykke bortenfor den første planten. Luking av bringebær kan dermed være vanskelig. Planten kan dessuten danne tette og stikkende kjerr som det gjerne er ubehagelig å ferdes igjennom.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Ville bringebær inneholder 3,97 milimol antioksidanter per 100 gram,[2] Ferske bær inneholder vitaminene C, B6, B2, B1, E og A. Ferske bær inneholder størst mengde av mineralene kalium, kalsium, fosfor og jern.[3]
Bruk
[rediger | rediger kilde]
Bringebær dyrkes hovedsakelig for frukten, men noen ganger også for bladene og røttene. Bærene egner seg godt til sylting og safting. Innen folkemedisinen har det dessuten vært laget te av ungblader.
I tillegg til vanlig bringebær finnes det flere kultivarer. Disse har vanligvis større bær og kan ha litt annen, søtere smak. Det finnes også krysninger mellom bringebær og bjørnebær, de mest kjente er loganbær og taybær. Boysenbær er en videre krysning mellom loganbær og den amerikanske Rubus aboriginum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 268. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ^ Universitetet i Oslo ved prof. R. Blomhoff.Tabell over antioksidantnivå. Besøkt 12. januar 2016.
- ^ World Population Food, Bringebær (ferske). Besøkt 12. januar 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bringebær i Encyclopedia of Life
- (en) bringebær i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bringebær hos Artsdatabanken
- (sv) bringebær hos Dyntaxa
- (en) bringebær hos ITIS
- (en) bringebær hos NCBI
- (en) bringebær hos Panarctic Flora
- (en) bringebær hos The International Plant Names Index
- (en) bringebær hos Tropicos
- (en) Kategori:Rubus idaeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rubus idaeus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler bringebær som Rubus idaeus med status «spiselig».
