Safting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Safting er konservering av de vannoppløste delene av frukt og bær. Også enkelte grønnsaker kan saftes.

Safting var en vanlig høstaktivitet i mange hjem, der en brukte stort sett egenplukkede råvarer og tilsatte sukker.

Noen bær- og frukttyper lar seg kaldsafte, dvs. presses etter at eventuelle kjerner og uønskede fruktdeler er tatt vekk. Dersom innholdet av naturlige konserveringsmidler er stort nok, kan saften tappes på flasker og lagres uten tilsetninger av noe slag. Slik saft kalles gjerne «rå» eller for utenlandske frukter: juice. Epler behandlet slik kalles most, dersom der er ufrasilt fruktkjøtt med. Eple- og/eller pæresaft kalles også for sider, og fås med og uten alkohol.

Mere vanlig var varmebehandling ved koking eller damping og siling. Slik saft ble gjerne tilsatt både sukker og konserveringsmidler og var beregnet på å serveres fortynnet med vann til drikken som heter saftogvann.

Safting og sylting er etterhvert blitt en sjeldnere hjemmeaktivitet. Produksjonen er nå industrialisert og saft og syltetøy fås kjøpt i dagligvarebutikkene.