Ytre Arna kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°27′29,423″N 5°26′21,768″Ø

Ytre Arna kirke
Ytre Arna kirke.JPG
Område Bergen
Bispedømme Bjørgvin
ProstiÅsane
Byggeår 1899 av byggmester Peter Gabrielsen
EndringerRestaurert i 1949
KirkegårdHar ikke egen kirkegård. Bruker gravplassen ved Arna kirke (Arna kirkegård) og på Mjeldheim gravplass like ved Torofabrikken i Indre Arna
Arkitektur
Arkitekt Schak Bull
ByggematerialeTre
Kirkerommet
AlterMaleri av korsfestelsen: «Det er fullført» av Axel Revold 1949
Plasser250
Beliggenhet

Ytre Arna kirke
60°27′29″N 5°26′22″E

Ytre Arna kirke er en langkirke fra 1899 i Bergen kommune, Hordaland fylke.

Byggverket er i tre og har totalt 250 plasser i kirkeskipet og på galleriet.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kirken i Ytre Arna er en kopi av Berger kirke fra 1895 i Svelvik i Vestfold.[1] Kirkene har samme arkitekt, Schak Bull, og er fra samme tidsperiode. Årsaken til at disse kirkene er like, har sin bakgrunn i industrihistorien til de to stedene. Bygdene Ytre Arna og Berger ble endret til industristeder og ble begge bygget opp omkring tekstilindustrien. Det var den danskfødte industripionéren Peter Jebsen som i 1846 kjøpte fallrettighetene til Blindheimselven som renner ut i Arna, og han etablerte landets første mekaniske bomullsveveri på stedet. Senere etablerte han også ullvarefabrikk, og virksomheten ble samlet i selskapet Arne Fabrikker AS.[2]

Ytre Arna kirke ligger tett omkranset av boligbebyggelse

Den industrielle virksomheten førte til at innbyggertallet i Arna økte kraftig på siste halvdel av 1800-tallet. Tradisjonelt hadde bygdefolket vært vant til å ro over fjorden til Haus kirke,[3] men befolkningsøkningen medførte at det ikke var plass til alle der. Peter Jebsen ønsket da å bygge en kirke i Ytre Arna for å ha den tett på industrivirksomheten, men fikk ikke tillatelse til dette. Det ble derfor først bygget kirke i Indre Arna, denne stod i 1865 ferdig som Arna kirke.[2] Til slutt fikk Jebsen også gehør for å bygge kirke i Ytre Arna, men han fikk selv ikke oppleve den ferdige kirken ettersom han døde i 1892. Parallelt med byggingen i Ytre Arna stod Jürg Jebsen for oppbygningen av kirken i Berger hvor Jebsen-familien også drev tekstilindustri med selskapet Berger & Fossekleven Fabrikker.

Da kirken ble oppført lå den i Haus prestegjeld. Den ble vigslet 5. november 1895.[4] Den er lokalisert like sør for fabrikkområdet i Arna.[5] Tårnet har tre etasjer medregnet den øverste etasjen hvor de to klokkene befinner seg. Begge er gitt som gave av Johan Jebsen, og er inngravert «BARWELL FOUNDER BIRMINGHAM 1899»[6] I 1967 ble Haus prestegjeld delt opp, og Ytra Arna kirke befant seg da i Arna prestegjeld.[7]

Kirkeorgelet som ble montert ved bygging av kirken var levert av Olsen & Jørgensen i Kristiania.[8] Dette orgelet ble ombygget i 1942. Ytterligere endringer ble gjort i 1949 på interiøret under ledelse av Ole Landmark, da ble blant annet prekestolen og altertavlen byttet ut. Prekestolen som står i kirken i dag er designet av Landmark, mens Axel Revold har laget altertavlen som viser Jesus på korset med teksten «Det er fullført». Kirken har døpefont i marmor.[1]

I vindfanget ved inngangen til kirken henger et skilt med skriften «Herr Fabrikeier Jurg Jebsen! Modtag vor oprigtige og dybfølte Tak for den store og kjærkomne Gave, De har skjænket os ved at lade opføre et smukt og værdigt Gudshus i vor Midte. Gud velsigne Dem! Arne den 5te Oktober 1899. I Hengivenhed, Arne Fabrikers Befolkning».[3]

Kirkebygg i Arna[rediger | rediger kilde]

Arna kirkeTakvam kapellTrengereid kapell – Ytre Arna kirke

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Ytre Arna kirke». Bergen byleksikon. 
  2. ^ a b Glatved-Prahl, Håkon (10. april 2015). «For det var ikke plass til dem i Haus-kirken». Bergens Tidende. 
  3. ^ a b Dahl, Anne-Grethe (5. mars 2016). «Bygdas midtpunkt». Bergens Tidende. 
  4. ^ Lidén, 1994, s. 111
  5. ^ Lidén, 1994, s. 112
  6. ^ Lidén, 1994, s. 115
  7. ^ «Prestegjeld og sogn i Hordaland». Arkivverket. 
  8. ^ Lidén, 1994, s. 114

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]