Yoga
Yoga er en samling mentale og kroppslige teknikker med tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. I vår tid presenteres yoga i vesten som en ikke-religiøs disiplin for personlig utvikling. Ordet yoga kommer fra sanskrit og har ulike betydninger. En betydning av ordet er å spenne for (som med et seletøy).
Det finnes flere ulike retninger innen yoga. Klassisk yoga ble oppsummert og kodifisert i Patanjalis verk Yogasutra, skrevet før år 500.
Betydningen av begrepet yoga kan defineres på tre ulike nivå[1]: den generelle betydningen frelsesvei, den spesielle betydningen: «en kombinasjon av meditasjon og bestemte kroppsstillinger, pusteøvelser og lignende», og den snevreste betydningen: som «ett av de seks ortodokse filosofiske systemene i hinduismen», kodifisert i Yogasutra.
Yoga beskrives som «et svært mangfoldig fenomen. Tross mangfoldet er det likevel noen fellesnevnere. Yoga handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv, slik at sansebegjær og mental aktivitet faller til ro og til syvende og sist opphører. Målet med yoga er å skape ro, fokus og konsentrasjon, og å oppnå stillhet og uforanderlighet. Som det heter i Katha-upanishad 6.10-11: Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand.»[2]
En person som utøver yoga kalles på sanskrit en yogi.
Klassisk yoga
[rediger | rediger kilde]Yoga er sentralt i den tverreligiøse strømningen tantra og i ulike greiner av hinduisme og buddhisme. De eldste tekstene som nevner yoga er buddhistiske tekster, og de sen-vediske Upanishadene. Yogapraksisen hadde antagelig sitt opphav «utenfor den vediske tradisjonen, men ble etter hvert en del av denne, om enn mange ganger i et spenningsforhold.»[2] Antagelig ble yoga videreført av asketiske grupper kalt shramana, som både var i opposisjon til og i kulturutveskling med vedaprestene. I hinduismens videreføring av yoga kunne opplevelsen av stillhet og selvutslettelse også oppfattes som forening med en gud.
I hinduismen opererer man med mange ulike former for yoga, blant andre jnana-yoga (kunnskapens vei), karma-yoga (handlingens vei), bhakti-yoga (hengivelsens vei), mantra-yoga (den hellige lydens vei) raja-yoga (eller sankhya-yoga, som beskrives i Yogasutra) og hatha-yoga (den kraftfulle veien), som er en videreføring av Yogasutra i Hathayoga-pradipika. De fysiske øvelsene som gjerne forbindes med yoga her i Vesten, tilhører retningen hatha-yoga.
Skriftet Yogasutra er en sammenredigering av flere tidligere yogatradisjoner, og består av fire kapitler, som igjen er videre inndelt i alt 196 sutraer. Her beskrives flere former for yoga: tømming av bevisstheten (nirodha), askese (kriya-yoga) og den mest kjente: ashtanga-yoga. Ashtanga-yoga er et åttedelt system som innebærer
- etisk trening (yama, som er ikke-vold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet; og niyama, som er disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel)
- trening av kroppen (asana, som er yogastillinger; og pranayama, som er pusteteknikker)
- trening av bevisstheten (pratyahara, å trekke sinnet tilbake fra sansene ; dharana, som er uanstrengt konsentrasjon; dhyana, meditasjon; og samadhi, lykksalighet).
Yogasutra nevner yogastillinger bare helt overfladisk. Det er først i senere skrifter at mange yogastillinger og annen fysisk praksis slik som renselsesteknikker og pusteteknikker nevnes. Blant de mest kjente er Hathayoga-pradipika fra midten av 1300-tallet.
Det er varianter av hatha-yoga som «er kjent og praktisert (oftest som en slags gymnastikk) i vide kretser i vesten under betegnelsen yoga.»[3]
Det moderne målet: «fysisk og mental sunnhet»
[rediger | rediger kilde]Moderne, vestlig yoga har for noen skolers vedkommende tonet ned det mentale/selvutviklende/bevissthetsutviklende aspektet. Vanligvis er man også i disse retningene opptatt av helhet, harmoni og betydningen av forening mellom kropp og sinn (det mentale).
Yogaformer som de nedenfornevnte følger gjerne en eller flere av den klassiske yogaretningenes praksis.
- Ashtanga Vinyasa yoga (Sri K Patthabi Jois)
- Viniyoga (T.K.V. Desikachar)
- Iyengar yoga (B.K.S. Iyengar)
- Sivananda yoga (Swami Sivananda)
- Satyananda yoga (Swami Satyananda)
- Kundalini yoga – tantrisk yoga
- Hatha yoga – samlebetegnelse på blant annet Sivananda og Satyanada yoga eller blandede yogaformer
- Kriya yoga (Paramahamsa Yogananda) (finnes som praksis i Satyananda yoga) kan betraktes som en kundalini yoga
- Bhakti yoga
- Power yoga – vestlig betegnelse på Ashtanga Vinyasa Yoga eller avarter av denne
- Meditativ yoga (Norsk Yogaskole)[4]
I 1990-årene ble det noen steder populært med latteryoga.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tredeling og sitat fra Per Kværne og Kari Vogt. Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002
- ^ a b Sitat er fra Knut A. Jacobsens innledning til boken Yoga, 2004
- ^ Sitat fra Per Kværne og Kari Vogt. Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002
- ^ Holen, Are (2009). Yogaboken. Bevegelse og pust. India: Dyade forlag. ISBN 978-82-91-40517-9.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Yoga. Utvalg og innledende essay av Knut A. Jacobsen ; oversatt av Knut A. Jacobsen, Kåre A. Lie og Rasmus Reinvang. Bokklubbene, 2004. LIII, 337 s. (Verdens hellige skrifter; 23). ISBN 82-525-5195-5
- Georg Feuerstein. Yoga; an Essential introduction to the principles and practice of an ancient tradition. ISBN 1-57062-142-X
- Georg Feuerstein. The Shambala Encyclopedia of YOGA. ISBN 1-57062-555-7
- Mircea Eliade. Yoga; immortality and freedom. (1954) ISBN 978-0-691-14203-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Yoga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Yoga – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)
- religionsoraklene.no (Knut A. Jacobsen: Hvordan ble yoga moderne?)
| Guder |  | |
|---|---|---|
| Tekster | ||
| Lærere | ||
| Lære | ||
| Liv | Divali • Hindutempel • Hindukalender • Mantra • Namaste • Prambanan • Pudsja • Rudraksha • Sadhu • Sanatan Mandir Sabha • Samsara • Tantra • Yoga • Kaste | |