Hathayoga-pradipika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shiva og Parvati; indisk bronsestatue fra 1300-tallet. Shiva anses som opphavet til Hatha yoga-meditasjon.

Hathayoga-pradipika (sanskrit: Haṭhayoga Pradīpikā, हठ योग प्रदीपिका) er en indisk tekst fra 1400-tallet, skrevet på sanskrit av Svatmarama, som var en elev av guruen Gorakhnath. Teksten skal være den eldste av de tre klassiske tekstene som instruerer i den hinduistiske yoga-formen Hatha yoga. De to andre tekstene er Gheranda Samhita og Shiva Samhita. Hatha yoga «er uttrykk for et endret syn på kroppen. Nå er den ikke et hindre for, men et middel til frelse. Hatha-yoga prøver å forene en større del av yogaens fysiske øvelser med meditasjonsyoga.»[1]

Boken inneholder fire kapitler, og i alt 389 vers. Første kapittel beskriver sitteøvelser og kroppsposisjoner. Det andre kapitlet gir veiledning i teknikker for renselse, for livskraften prana og om hvordan man med denne kan kontrollene åndedrettet. Tredje kapittel forklarer om «forseglinger» (mudraer) og «låser» (bandhaer), mens det fjerde kapitlet forklarer om meditasjonens høyere nivåer.

Teksten er dedisert til Shri Adinath som er et av guden Shivas mange alias; Shiva anses å være den har åpenbart innsikten i Hatha yoga, først til sin hustru Parvati. Verket er antagelig inspirert av buddhismen, nærmere bestemt av Madhyamakatradisjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sitat og framstilling er fra Knut A. Jacobsens innledning til boken Yoga, 2004

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]