Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-42

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

2021

januar
februar
mars
april


Bug i Wikipedia, software eller mal?[rediger kilde]

Jeg la inn en stubb om ENI og ville deretter søke gjennom wikipedia for å finne hvor enten "ENI" eller "ENI Norge" var brukt. Da fant jeg kun en relevant treff selv om jeg vet at det finnes flere. F.eks så finnes "ENI Norge i artikkelen om Goliatfeltet i en tabell om oljefelt. Det ser ut til at tabeller ikke er inkludert i søk? Det ligger også en referanse til ENI Norge i en tabell om DNO. Fungerer rett og slett ikke søk i tabeller?--Heidu 4. okt 2006 kl. 00:26 (UTC)

Det ser forresten ikke ut til å ha noe med tabeller å gjøre. Nå søkte jeg etter "DNO" og fikk to treff, ingen av dem på relevante artikler. Jeg skriver "DNO" og trykker "Søk". Gjør jeg noe galt? --Heidu 4. okt 2006 kl. 00:38 (UTC)

Søkeindekset bruker noen uker/måneder på å oppdatere seg. Prøv igjen i november. :) - Soulkeeper 6. okt 2006 kl. 07:34 (UTC)

Mammaforum[rediger kilde]

I kjølvannet av deiligst.no tenker jeg på fenomenet ”Mammaforum”, steder der foreldre diskuterer barn og samliv. Slike steder er jo et must for gravide og småbarnsforeldre. Diskusjonsforum er jo veldig viktig for en del folk i dag.

  • jeg blir egentlig litt sjokkert over slike tall fra et slikt ”Mammaforum”: ”Diskusjoner: 253.392, Meldinger: 3.413.600, Medlemmer: 6.401, Aktive medlemmer: 5.996”.

Hvordan bør vi stille oss til diskusjonsforum generelt og hva bør kriteriene være for en artikkel?--Harry Wad 5. okt 2006 kl. 15:50 (UTC)

Hvis vi ikke har noen artikkel om diskusjonsforum så må du gjerne skrive en. Sjekk først med Google hva som brukes mest som navn, sjekk med engelskspråklig wikipedia om du finner artikkel der om samme og lag så eventuelt en generell artikkel. En egen artikkel for «Mammaforum» mener jeg derimot at vi ikke bør ha. Ulf Larsen 6. okt 2006 kl. 05:53 (UTC)
  • En egen artikkel for «Mammaforum» mener jeg også er litt spesielt, men jeg tror vi får mange forum her inne snart.

Mammaforum brukte jeg som et eksempel på aktiviteten på slike steder og at slike diskusjonsforum i dette tilfellet har overtatt rollen til ”nabokjerringa” og storfamilien for dagens småbarnsforeldre. Dette er en utvikling som muligens er verdt en egen artikkel eller flettes inn i diskusjonsforum. Muligens bør vi diskutere kriteriene for artikler om diskusjonsforum, noen av dem er jo ganske store og har enorm betydning for folk.--Harry Wad 6. okt 2006 kl. 14:45 (UTC)

Jeg er enig med Ulf her. Lag gjerne en generell side, fenomenet er verd omtale. Det er også mulig å nevne noen i den artikkelen hvis de er mye besøkte, men artikkel om ett enkelt slikt forum mener jeg det skal mye til før vi bør slippe til. Noen år i jevnlig drift må være et absolutt minstekrav. Det er ikke døgnfluene som skal omtales her. Det bør også være noe ved det som har betydning ut over det å delta der. Tenk tanken - er dette noe som det ville vært verd å skrive om hvis det var for 100 år siden. Haros 6. okt 2006 kl. 15:17 (UTC)

Som regel er diskusjonssider tilknyttet en eller annen side hvor diskusjonssiden vil være et naturlig avsnitt i artikkelen til hovedsiden. Mvh Røed (d · en) 6. okt 2006 kl. 15:24 (UTC)
Det er mange diskusjonssider, men ikke alle er verd å nevnes i et avsnitt engang. Ta nettavisene - det at de har diskusjonssider tilknyttet sine artikler er som fenomen av interesse, og bør omtales i en artikkel om diskusjonssider. Men jeg kan ikke tenke meg at det kan være verd å nevne det spesifikt i en artikkel om avisen. Igjen - fenomenet er verd omtale, den enkelte diskusjonsside må ha noe mer ved seg for at det skal være verd en egen artikkel. Haros 6. okt 2006 kl. 15:59 (UTC)

Formen «Navn (område)» vs «Navn i område»[rediger kilde]

Denne ble alt for lang.. ;D

Jeg trodde dette var enkelt inntil jeg tittet litt rundt og så at noen former var innarbeidet mens andre ikke var det. I Valdres er det en kommune kalt Vang i Valdres, og det er også en annen i Hedmark, Vang i Hedmark. Den siste blir noen ganger referert til som Vang på Hedmarken. Den siste formen bryter med flere innarbeidede regler i Wikipedia. Vi kan kalle dem for henholdsvis Vang (Oppland) og Vang (Hedmark) men ingen av de er innarbeidet. Vang i Valdres er imidlertid det etablerte navnet som brukes i alle sammenhenger hvor en må skille mellom dem.

Tettsteder er et kjempeproblem og mange av navnene er veldig godt innarbeidet. Det finnes utrolig mange Bruflat og Nes.

Så har en veier og gater. Noen av dem er ganske opplagte men så dukker det opp noen slike. Kommuner passer ofte på at det ikke dukker opp to navn som er like innenfor kommunegrensene men når tettstedet vokser over kommunegrensene blir det problemer. I Oslo er det mange slike veier men jeg tror det er akseptabelt å bruke formen «Navn (område)» på alle.

Kirker og en del andre bygninger med spesielle funksjoner slik som handelsbygninger (apotek) og institusjonsbygninger (rådhus), har ofte innarbeidede former. Nå brukes ofte sognets eller tettstedets navn som navn på kirken i en eller annen kombinasjon. Hedalen stavkirke for eksempel og Nidarosdomen, men så har en Markuskirken, Johanneskirken og de to søsterkirkene på Gran; Nikolaikirken og Mariakirken. Den første har for øyeblikket bare en oppføring mens den siste har tre lenker på pekersiden [1]. Apotekene ble tidligere gitt navn og en la til stedsnavnet for å skille dem, for eksempel Apoteket Hjorten i Oslo og flere andre steder slik som bergen, Trondheim og Fredrikstad. Disse navnene er innarbeidet i annen litteratur og det virker sannsynlig at de vil bli brukt for oppslag. Det vil neppe være opplagt at Oslo rådhus er Rådhus (Oslo).

Det vi ender med er at vi har en del navn som er veldig godt innarbeidet men samtidig har vi en del former som er enklere å skrive i Wikipedia. Jeg foreslår at vi legger artikler på navnet som er i vanlig bruk der det finnes tvetydigheter, typisk noe ala «Navn i område», men samtidig oppretter vi en omdirigering på navnet på formen «Navn (område)». Det gjør at en med rimelig sikkerhet kan forutse hvordan en vil finne det omtalte når en skriver en lenke, en kan bruke pipe-formen for å skrive effektivt, og navnet er det som leserne vil forvente. Det blir også samsvar mellom oppslagsord og lenke noe som ser litt bedre ut. Hvis forfatteren er usikker på riktig form så bruker vi «Navn (område)» inntil noen er innom som vet hva som er riktig form.

Som et apropos, det samme skapte en del problemer på engelsk Wikipedia men da med navn som hadde gjennomgått mer fosilization. Skrekkeksemplet jeg kom opp med var Storelva i Ådalen. Utfra de omskrivingsreglene som ble definert ble navnet ugjennkjennelig.

Jeblad 5. okt 2006 kl. 22:46 (UTC)

Først et ønske om en presisering: Jeg går ut fra at det ovenstående primært gjelder norske steder? For steder i andre land vil det oftest virke kunstig med slike i-former, blant annet fordi våre spesifiseringer ofte vil avvike fra det som brukes lokalt. Det gjelder ikke minst tilfeller hvor vi bruker landsnavnet for å klargjøre, men også på by-, kommune- eller fylkesnivå vil det nok også dukke opp en del. For å ta et nesten konkret eksempel: For et sted i London er det mest naturlig å legge til (London) som presisering, men lokalt vil stedet oftest bli identifisert ut fra hvilken bydel det ligger i.
Så når det gjelder de norske stedene; for en god del steder er det vanlig å bruke , og i slike tilfeller bør det i tillegg til omdirigering fra parentesform også legges omdirigering fra i- eller -form, avhengig av hva man velger. I farten kan jeg komme på Fagernes, Voss og Moss og jeg er helt sikker på at det er mange flere slike innarbeidede former.
Når dette er sagt: Jeg foretrekker egentlig parentesform der i-form ikke er offisielt navn, for å skille mellom det som faktisk er stedsnavnet og det som egentlig bare er en praktisk ordning her. Ved bruk av parentes er det rimelig klart at det som står utenfor parentesen er det egentlige artikkelnavnet, og det som står inni er det praktiske tillegget. Cnyborg 5. okt 2006 kl. 23:29 (UTC)
Jepp, Jeg burde nevnt på-formen også. Noen steder brukes både og i om hverandre. Fagernes i Valdres er et slikt sted selv om formen på Fagernes dominerer. Jeg har aldri tenkt over det men jeg tror noen utsagn blir «han ska' te Neste (butikk) på Fagernes», «han jobba i Fagernes/han jobber på Fagernes», «det e' kino i/på Fagernes» men også «det e' film på Fagernes». Dette går på følelsen uten at jeg kan se noen logikk her… — Jeblad 5. okt 2006 kl. 23:49 (UTC)
Jeg er i utgangspunktet tilhenger av parentesformen; på de: er den gjennomført så konsekvent både i artikkelnavn og kategorier at man så å si alltid vil vite hvor man skal lete etter en artikkel eller kategori - det er noe man på ingen måte har klart på andre wikipediaer, hvor det gjerne er tilfeldig hvilke systemer som brukes. Når det gjelder gatenavn og lignende synes jeg i/på-formen er uheldig. Jeg synes i/på bør begrenses til faste geografiske navn av typen Bø i Telemark; der i/på ikke er en del av selve navnet vil jeg foretrekke parentes. Kph
Jeg har stort sett brukt parentesformen og vært tilhenger av den men etter å ha sett hvor merkelig det blir i enkelte tilfeller har jeg funnet ut at den egner seg bedre som en omdirigering til formen som er i vanlig bruk på norsk. Med andre ord er jeg enig med Språkrådet. — Jeblad 6. okt 2006 kl. 08:11 (UTC)
Enig med Kph. Jeg tror konsekvent bruk av parantesform blir det mest ryddige. Floyd 6. okt 2006 kl. 09:20 (UTC)
For ordens skyld, Bø i Telemark har ikke i Telemark som en del av navnet. Såvidt jeg vet så har vel ingen steder slike tillegg som del av navnet. heter «Bø», ikke «Bø i Telemark». Stedet er imidlertid kjent som Bø i Telemark og det er dette begrepet som vil brukes i oppslag og som stedet forbindes med. For stedsnavn er dette rimelig opplagt men det samme dukker opp for svært mange andre stedsbetingede navn. Det heter «Oslo rådhus», ikke «Rådhus (Oslo)». «Søsterkirkene» omtales som «Søsterkirkene på Gran» (ikke i Gran, da snakker en om tettstedet). Og så videre. Enten må vi redirigere «Mariakirken på Gran» til «Mariakirke (Gran)» eller så må vi gjøre det andre veien rundt. Det ene gir artikkelen riktig navn og lar omdirigeringen bruke et konstruert navn, det andre bruker det konstruerte navnet i artikkelens tittel. Det site tror jeg ikke er en god løsning uansett om tyskerne har valgt en slik løsning. — Jeblad 6. okt 2006 kl. 16:27 (UTC)
Det er noen steder som har i i det offisielle navnet, blant annet Mo i Rana (se stedsnavnsøk på http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html, som kun bruker de offisielle navnene; søker man på Mo der får man mange treff, men ikke det i Rana ettersom søkefunksjonen krever korrekt navn). Det er også andre eksempler som har blitt nevnt i en tidligere diskusjon, uten at jeg er kar om å huske det nå. Når det gjelder bygninger har de ofte et mer eller mindre offisielt navn, som Oslo rådhus, og da er det selvsagt uproblematisk å bruke det. Cnyborg 6. okt 2006 kl. 16:41 (UTC)

Fylle ut «røde lenker» hjelpesiden[rediger kilde]

Det er fremdeles flere «røde lenker» på hjelpeportalen, synes vi bør prøve tette disse så nye brukere kan få en best mulig veiledning i bruk av norskspråklig Wikipedia. Var igang med å se på eventuell nyskriving/oversettelse, men undres om ikke endel av stoffet finnes andre steder her. Om noen av de «gamle revene» (JHS, Cnyborg & Kph) kan se om de har noe - hvis ikke kan jeg begynne å skrive/oversette noe. Bare på portal for hjelp er det fem emner det ikke er noen artikler på, så det er litt å gjøre. Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 10:28 (UTC)

Jeg har gjort noe, men sluttet nå fordi jeg ikke skjønner noe mer. Hvordan bruke maler? Skjønner ikke. — Marcus (Simpsons) 7. okt 2006 kl. 12:37 (UTC)

Lenker mellom navnerom[rediger kilde]

Det er antatt tidligere at lenker mellom navnerom er en uting. Dette er først og fremst fordi det ikke er gitt at ett navnerom finnes på en annen server, en annen tjeneste eller et annet medium som bruker artikler fra Wikipedia. Uten ekstra arbeid blir da disse lenkene røde. Ta en titt på lenker mellom navnerom og fjern lenken om du ser dine bilder der inne. Jimbo sa det var helt greit å kreditere fotografer på fløyenmøtet og dette blir også oppfattet som ønskelig i en del sammenhenger. Lenking mellom navnerom er derimot ikke ønskelig så begrens slik lenking til sidene på Commons og bruk kun navnet uten lenke i billedteksten. Når du signerer bildet ditt på Commons så pass på at navnet fremstår slik du vil fotobyline skal fremstå, og husk at det er kun teksten uten ekstra formatering som skal brukes ved kreditering. Altså ingen farger, ingen fontskifter, ingen dansende hulahulajenter, ingen merkelige tegn som ikke er en del av ditt navn. — Jeblad 7. okt 2006 kl. 12:27 (UTC)

Forstår ikke helt hva du mener, hva som er problemet osv. Er dette kun noe som angår de som har lagt inn bilder på norskspråklig Wikipedia (jeg legger kun ut bilder på Commons), er det ved bruk av bilder eller er det noe mer også. Og hva er navnerom - domener? Nettsteder? Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 12:41 (UTC)
Bildet av Jannicke på Gry Jannicke Jarlum er tatt av Jarvin. At bildet er gitt en fotobyline som sier hvem som har tatt bildet er helt greit men «Jarvin» lenker til «Bruker:Jarvin». I dette tilfellet har en da et bilde i artikkelrommet som har en billedtekst med en lenke til brukerrommet. Det er denne lenken som er problematisk. — Jeblad 7. okt 2006 kl. 12:59 (UTC)
Vær oppmerksom på at det er noe tilfeldig hva som blir angitt av navnerom det lenkes til hvis det er flere forskjellige. Det kan lenkes til kategorirommet, wikipediarommet, hjelperommet osv. — Jeblad 7. okt 2006 kl. 13:11 (UTC)
Ok - nå forstår selv en treg gammel sjømann, la krediteringen på hvem som har tatt bildet stå, men fjern lenken. Den er god! Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 13:14 (UTC)

Mye brukte maler med røde lenker[rediger kilde]

Det er en del mye brukte maler som har røde lenker. Dette gjør at Spesial:Wantedpages blir blokkert og blir ubrukelig. Det ville være fint om de som lager slike setter røde lenker til å være ordinær tekst, selv om dette gjør at de må følge med på når artikler om FA Premier League, Norske lokomotivtyper eller andre ting blir opprettet. Relativt uskyldige røde lenker i slike maler vil kunne få en massiv ranking på Wantedpages. — Jeblad 7. okt 2006 kl. 16:54 (UTC)

Støtende brukernavn[rediger kilde]

Vi får fra tid til annen nye brukere med noe spesielle brukernavn. Sist ute er Bruker:Homoseksuell113. Jeg mener vi skal holde en restriktiv linje når det gjeder slike brukernavn. I og med at en del brukere ønsker å definere eksplisitte blokkeringsregler så poster jeg dette her så denne blokkeringen kan diskuteres, da det ikke finnes regler for dette og geller ikke er mulig å henvise til regler på søsterprosjekter. — Jeblad 23. sep 2006 kl. 14:16 (UTC)

Akkurat denne brukeren blir uansett blokkert for 1 år, da den kun er opprettet for å vandalisere. -- Duffman, 23. sep 2006 kl. 14:17 (UTC)
Vi har både langvarig praksis og retningslinjer for blokkering av støtende og useriøse brukernavn (Wikipedia:Retningslinjer for blokkering). Blokker gjerne slike navn også i fremtiden. Kph 23. sep 2006 kl. 14:35 (UTC)
Enig med Jeblad. For å opprettholde en god og hyggelig tone, og kanskje også en form for seriøsitet i diskusjoner, er det en fordel med brukernavn som ikke vekker negative assoiasjoner. --Finn Bjørklid 23. sep 2006 kl. 18:08 (UTC)
Enig, «goes without saying» som engelskmennenene sier det at man ikke benytter ufine brukernavn. Ulf Larsen 23. sep 2006 kl. 19:29 (UTC)
Jeg er enig, men hvorfor ikke bare gjøre det lett? Kanskje er brukeren homoseksuell, er stolt av det, og vil at alle skal vite at han/hun er det? Hvorfor ikke bare skrive noe som "Støtende/useriøse navn vil blir blokkert. Vær så venlig å lage seriøse brukernavn. eks. "homoseksuell113" er et brukernavn som blir blokkert." Ville ikke dette læse mange problemer, og hindre at ting som dette blir tatt opp i tinget? Jeg har sett diskusjoner om dette på andres diskusjonssider også. Hvorfor kan ikke dette bli en regel som vises når personer lager bruker? --Brandt 24. sep 2006 kl. 08:39 (UTC)
Jeg er óg enig. Hvorfor ikke bare ha nulltoleranse? Jeg fikk noen tilbakemeldinger da jeg blokkerte Bruker:Du er rar. Skulle jeg ikke gjort det? Da kan jo han/hun bare opprette en ny bruker. Om dere ser på mitt eksempel, ser dere at jeg ikke visste om malen {{Blokkert brukernavn}}... — Marcus (Simpsons) 24. sep 2006 kl. 14:12 (UTC)
Ikke et støtende brukernavn, men CardPlayerNorge er ren reklame. Hvordan stiller det seg? Бaбaroga 28. sep 2006 kl. 12:40 (UTC)
Ren reklame, derfor fjernet. --Lipothymia 8. okt 2006 kl. 08:21 (UTC)

Monopol (brettspill)[rediger kilde]

Ser at artikkelen er litt utfyllende, det er greit nok. Men på alle gatenavnene som spillet har har du lagt til "trivia" på alle gatenavnene (artikler) i oslo. Dette begynner vel å gå litt langt? Dessuten finnes det mange utgaver av monopol, å beskrive gatene som gjort her i en av versjonene og fremstille dette som den eneste monopol bli feil.

Bør artikkelen endret til å beskrive spillets sjargong?

Bør vi fjerne linkene på gatenavnene i Oslo?

Gjør det gjerne selv, men vil ha flere som er enige først.Flums 5. okt 2006 kl. 11:43 (UTC)

Det er denne artikkelen som har skapt de problemene som er angitt nedenfor under gatenavn. --Nina 5. okt 2006 kl. 13:33 (UTC)
Dette er ikke av leksikalsk interesse i gateartiklene og bør fjernes. — Jeblad 5. okt 2006 kl. 16:23 (UTC)
Referanser til monopol fra gatene i Oslo er etter min mening uleksikalske og skal fjernes. Haros 5. okt 2006 kl. 16:34 (UTC)

Hele monopol-brettet ble fjernet. Jeg gjenopprettet dette. Man kan evt fjerne lenke til gateartikler, men ikke fjerne hele det opptegnede brettet etter min mening. nsaa 5. okt 2006 kl. 16:49 (UTC)

Dette er et svært tradisjonsrikt familiespill som de fleste har et forhold til. Jeg synes at brettet slik det er i artikkelen er bra og illustrerende. Dette er brettet slik de fleste kjenner det. Jeg synes også det er ok at det linkes til gatenavnene i likhet med den svenske wiki-artikkelen. Det har imidlertid kommet en ny utgave av spillet i 2006, med nye feltnavn. (Se:[2]) --Friman 5. okt 2006 kl. 21:27 (UTC)
Kan vi da også i artikkelen om Timbuktu nevne at byen var et stoppested i spillet om den forsvunne diamant - eller at gater i Amsterdam brukes i nederlandsk monopol - eller hva med alle lokale monopolversjoner, kan vi lenke til de gatene også? Hvor stopper vi? Noorse 6. okt 2006 kl. 10:35 (UTC)
Vi stopper før vi ikke vet hvor vi stopper. Jeg mener en slik lenking er uheldig, det er lite relevant og har i og for seg lite med selvte spillet, forruten om tilfeldige valgte navn. Har selv et såkalt monopolspill liggende for Setesdalen og vet det finnes flere lokale slike i Norge. Fjerner derfor linkingen da jeg mener det er rimelig enighet om det. Flums 7. okt 2006 kl. 22:26 (UTC)

Utviklingen på Tinget[rediger kilde]

Jeg synes det har blitt mye trafikk her på Tinget i det siste, og det begynner å bli vanskelig å følge med, og jeg vet det er flere enn meg som har lagt merke til dette. Er vi kommer til det punktet hvor vi burde splitte opp Tinget? Foreløpig kanskje det holder å dele det opp i to deler, en mer seriøs del, og en annen mer uformell og avslappet del. Ta en titt på siden, å se om det ville gjøre noe forskjell, eller om det er en annen løsning som er bedre. Kanskje en annen oppdeling som er hensiktsmessig, eller kanskje vi rett og slett burde prøve å heve grensen på hva slags ting som burde taes opp, prøve å ha litt mer disiplin på hva som taes opp. Jeg foreslår ihvertfall at vi gjennoppliver Wikipedia:Vannhullet som den uformelle delen, og beholder Tinget som den mer seriøse delen. --Atluxity 5. okt 2006 kl. 20:53 (UTC)

Støttes virkelig. Dette hadde gjort det mer oversiktlig og bedre å starte en tråd. På en.wiki har de egne kategorier… (noe som ikke er egnet for oss.) — Marcus (Simpsons) 5. okt 2006 kl. 21:02 (UTC)

Det er nå (før dagens arkivering kl 2345) over 80 tråder på Tinget, hvorav alle unntatt 16 har hatt aktivitet siste uke (ref Wikipedia:Tinget/Status). Enten må vi korte inn på lagringstiden for tråder (feks arkivere allerede ved 7 dager og ikke ved 10 slik det er nå) eller så må vi dele opp Tinget i flere deler som foreslått over. ZorroIII 5. okt 2006 kl. 21:32 (UTC)

Jeg tror en oppdeling er bedre enn kortere tid før lagring. Jeg synes ikke at en oppliving av Vannhullet er veien å gå; jeg tror det er bedre å lage et par seksjoner under Tinget. Ikke like omfattende oppdeling som på en:, for det er det ikke behov for, men f.eks. en egen seksjon for tekniske spørsmål og en for assistanse. Cnyborg 5. okt 2006 kl. 21:48 (UTC)
Synes det var en fornuftig løsning Cnyborg. Vennlig hilsen --Jarvin 5. okt 2006 kl. 21:52 (UTC)
Så lenge det blir en løsning så tror jeg de fleste er fornøyd, det er nok ikke så nøye akkurat hvilken løsning det blir. Ihvertfall er nok alle enige i at noe må gjøres. --Atluxity 5. okt 2006 kl. 22:00 (UTC)
Det er bedre å halvere tiden før lagring. 5 dager uten aktivitet er nok. Om noen har ytterligere synspunkter som ikke kom fram i løpet av fem dagers betenkningstid, kan de starte en ny tråd. La oss prøve 5 dager i oktober, og så se hva konsekvensen blir. Jeg lærer mye av Jeblads interessante perspektiver på tekniske og andre forhold, men om de blir lagt i et teknisk forum er det ikke sikkert jeg overvåker det, for mye går over hodet mitt. Når tekniske spørsmål ligger i felles forum, lærer vi alle litt etter hvert. Harald Haugland 5. okt 2006 kl. 21:59 (UTC)
Ikke umulig at jeg har bidratt til at det har blitt endel mer trafikk på Tinget, men det er jo ikke bare en heller da! Jeg ønsker å gjøre et godt og seriøst bidrag på Wikipedia, og har ikke all verdens erfaring, medlem i ca. 6 måneder. Derfor sitter jeg inne med endel spørsmål, ønsker andre brukere og gjerne en administrators mening om hvordan jeg skal jobbe med ting, framfor å gjøre mye som må endres. Et uformelt sted hadde vært kjekt, men det krever at folk besøker det i nogenlunder stor grad som Tinget, ellers har det ingen hensikt. Flums 5. okt 2006 kl. 22:03 (UTC)
Signerer Flums her, jeg har bare vært her en uke.--Harry Wad 5. okt 2006 kl. 22:21 (UTC)
Jeg kan anbefale alle nybegynnere til å henge på IRC-kanalen vår, #wikipedia-no på freenode. Det har hjulpet meg veldig mye å være der å ta "simple" spørsmål der. Eventuelt fungerer det også å kontakte spesifikke erfarne brukere/admins om det er noe du lurer på som nybegynner. --Atluxity 8. okt 2006 kl. 11:52 (UTC)


Vi kan ikke ha noen fungerende diskusjonsside på Wikipedia-diskusjon:Sletting[rediger kilde]

Wikipedia-diskusjon:Sletting har hatt 50 redigeringer siden før jul i fjor. I samme periode har Wikipedia:Sletting hatt 6900 redigeringer. Utfra dette kan vi anta at omtrent ingen brukere har disse sidene på overvåking (man må for å overvåke den ene nødvendigvis overvåke begge). Dette innebærer at diskusjoner som forsøkes ført på Wikipedia-diskusjon:Sletting vil gå et stort flertall av potensielt interesserte redaktører hus forbi. Jeg har tidligere foreslått her på Tinget at dette løses ved å opprette en separat diskusjonsside, løsrevet fra Wikipedia:Sletting, med omdirigering fra Wikipedia-diskusjon:Sletting uten å få noe tilslutning for dette.

Når flere aktuelle diskusjonstråder vedrørende kontroversielle administrative avgjørelser i nylige slettingsdiskusjoner flyttes fra Tinget og til Wikipedia-diskusjon:Sletting så medfører det i praksis en delvis sensur av debatten. Jeg mener den siden ikke egner seg for aktuelle diskusjoner, i høyden mindre temaer knyttet til mindre viktige detaljer på Wikipedia:Sletting. __meco 6. okt 2006 kl. 17:12 (UTC)

Tinget har i det siste est opp med et enormt antall debatter om både det ene og det andre. Diskuter sletting på WP:S, ikke på Tinget. Det virker som om man hver gang man møter motstand må bringe saken til Tinget. Tinget er ikke en domstol. Om en sak ikke får nok oppmerksomhet på WP:S kan det muligens ha noe med at saken ikke er interessant nok? ZorroIII 6. okt 2006 kl. 17:56 (UTC)
Det er en diskusjon om hvordan slettinger foregår, riktig side for slikt er diskusjonssiden til slettignene. — Jeblad 6. okt 2006 kl. 18:06 (UTC)
Alle disse diskusjonene har gjort det nesten umulig å følge med på Tinget med mindre man ikke gjør annet enn det hele døgnet. Alle disse omkampene har dessuten skapt så mye støy at ingen andre ting kan diskuteres her. Noe må flyttes ut og denne diskusjonen hører så desidert hjemme der den foregår nå. Haros 6. okt 2006 kl. 18:12 (UTC)
Jeg er enig i at det burde opprettes en diskusjonsside for WP:S som kan overvåkes separat. Dette bør kanskje gjøres for alle sider i Wikipedia-navnerommet som har stor aktivitet. For slettings-siden, kan det løses ved at man oppretter Wikipedia-diskusjon:Sletting2 for diskusjoner om slettingssiden. Så gjør man Wikipedia-diskusjon:Sletting til en redirect dit. Og hvis man vil, kan man gjøre Wikipedia:Sletting2 til en redirect til Wikipedia:Sletting. I skrivende stund er Wikipedia-diskusjon:Sletting praktisk talt usynlig for meg, og sikkert for mange andre også. - Soulkeeper 8. okt 2006 kl. 11:40 (UTC)

Slettingen av Urge[rediger kilde]

Her forstår jeg ikke noe. Her anbefalte jo alle behold! slette arkivet.--Harry Wad 8. okt 2006 kl. 10:40 (UTC)

Har gjenopprettet artikkelen. Her har det nok gått litt fort for seg! --Lipothymia 8. okt 2006 kl. 10:47 (UTC)

Ser ingen grunn til å ha en egen artikkel om ulike brusprodukter, sjokolademerker, drops, hårspray og samme. Om vi åpner for det så mener jeg vi endrer kursen - fra å være et leksikon til å bli noe annet - og bli dominert av kommersielle interesser. At ulike produkter kan nevnes i artiklene om de enkelte firma er en annen sak, men de fortjener ikke egne artikler. Jeg har forstått det slik at det har vært enighet om dette, og det var derfor jeg slettet det så raskt, ingen grunn til å ha langvarige diskusjoner om det man er enig om. Hvis det er slik at vi skal ha artikler om Kvikklunsj, Japp osv så bør vi bestemme nye retningslinjer for det - og noen bør lage et utkast til hvor grensen skal gå for hva som er av leksikalsk interesse. Ulf Larsen 8. okt 2006 kl. 11:26 (UTC)

Nå har vi allerede flere artikler om sjokolademerker og brusmerker, så det har vel i tilfelle aldri vært enighet om at vi ikke skal ha det. I Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er står det at Wikipedia ikke er et papirleksikon, og at det er derfor ikke er en praktisk grense for hvilke emner vi dekker, men at stoff må ha interesse for andre. Jeg synes artikler som Urge passer fint inn her. Jeg ser ikke vitsen med at vi skal være så kvasiintellektuelle, selv om jeg på ingen måte er enig med inklusjonistene heller. Floyd 8. okt 2006 kl. 11:37 (UTC)
Selve slettediskusjonen foregår her: Wikipedia:Sletting --Lipothymia 8. okt 2006 kl. 11:45 (UTC)
For meg har det ikke noe med intellekt å gjøre og alt med at wiki ikke er hverken et reklameblad eller gule sider. Noorse 8. okt 2006 kl. 11:53 (UTC)

En vekker - blant flere[rediger kilde]

Jeg sjekker med Alexa [3] - og vi har nå en 13. plass siste uke, og har vært så høyt som 11. plass. Jeg sjekker et navn på Google på en artikkel jeg selv la inn for en stund siden - og den er på første plass [4] (og det er ikke den eneste artikkel jeg har laget som er først - eller blant de ti første). Og nå - artikkel i Cnet at Google er i ferd med å forhandle om kjøp av YouTube for 1,6 milliarder dollar. [5]

Hva er poenget her? At vi vokser voldsomt, at vi er svært synlige på søkemaskinene, det gjør at veksten vil fortsette - og at i den kommersielle verden så er en plassering omtrent tilsvarende vår verd store penger - 10 milliarder kroner.

Og hva kan det bety for oss - bør vi bry oss? Eksemplet over var ikke reklame for en artikkel jeg har arbeidet med, heller et eksempel på hvordan vi når ut og hva det kan bety. Og jeg tror vi bør ha et øye på dette, fordi jeg tror det betyr at det kommersielle presset på oss vil øke - som små firma som ønsker en plassering osv. I klartekst; en god artikkel, eller en artikkel hos oss kan bety penger for et firma, og det kan bety at vi vil møte et stadig økende press. Og for å avslutte, vi er den eneste av de 20 største (kanskje eneste blant de 100 største) av verdens nettsteder som ikke er kommersielle, som ikke har reklame; og jeg og de fleste med meg mener det er veldig bra - og bør fortsette slik. Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 19:56 (UTC)

Jeg tror det er gode muligheter for at det vil kunne holde seg slik også. Med det mener jeg at det godt kan hende at stiftelsen lar seg kjøpe og Wikipedia får reklame, men siden innholdet er utgitt under GFDL kan og vil noen forke prosjektet dersom det skjer og driften vil fortsette ukomerst under et annet navn. Og jeg vil anta at veldig mange av brukerne (meg inkludert) vil velge å jobbe i et ideelt, ukomersielt prosjekt framfor et komerst sådan, uansett hva frynsegodene måtte bli («med kun 20 godkjente redigeringer i uka får du 8 % avslag i alle Hakon-butikker!»). __meco 7. okt 2006 kl. 20:12 (UTC)
Jeg tror at man aldri vil kunne selge Wikipedia. Vel, praktisk talt vil det være mulig, men rent praktisk ville det vært et selvmord for prosjektstyrerne (ikke prosjektet, som selvsagt ville fortsatt et annet sted). Uansett synes jeg ikke reklame nødvendigvis er et onde – Jimmy Wales nevnte i Bergen at man f.eks. kunne ha hatt reklamer på wikipedia.com, men ikke på .org, slik at det er fullstendig valgfritt om man vil se Wikipedia med reklamer eller ikke. Han forklarte også noe om grunnen til at vi kanskje burde ha reklame: «Det er lett for oss å sitte her hjemme i industrilanda med våre bredbåndstilkoblinger og si 'vi er så bra, for vi har ikke reklame'; men tenk på alt det bra vi kunne gjort for de som ikke har det så bra som oss med alle de pengene. Er ideologiene våre verdt så mye? Vil samvittigheten vår tillate det?» (Ganske fritt etter eget minne.) Jeg tror ikke man får uttrykt problemstillingen bedre enn det. Jon Harald Søby 7. okt 2006 kl. 21:04 (UTC)
Og vil man igjen ha ytterligere et perspektiv på verdien av penger så kan man analysere det Gamle Testamentes fortelling om dansen rundt gullkalven eller ordtaket «Penger er roten til alt vondt». __meco 7. okt 2006 kl. 21:22 (UTC)
Det er allerede dukket opp veldig kommersielt orienterte aktører som ønsker å utnytte Wikipedia, den trenden lar seg ikke snu. Som Brad Patrick sa i en mail, "jeg er ikke redd for å lede et multimillionprosjekt, jeg er redd for et multibillionprosjekt". (med sitatfeil, osv) — Jeblad 7. okt 2006 kl. 21:32 (UTC)

Jeg er liberal, for marked og er ikke mot at private tjener penger. Dog er jeg mot reklame på Wikipedia og jeg mener et slikt nettsted har en verdi man som vanskelig kan måles i penger - er nok av reklame andre steder. Problemet er imidlertid transparans, eller mangel på sådan. Som eksempel er ulike kommersielle nettsider som forsøker å snike seg inn i Wikipedia for å få sin plass i solen - dvs tjene penger på vår ranking i Google. Det er viktig å huske at Google er to ting - pagerank er den ene siden - og betalt reklame den andre. Om vi ikke er nådeløse mht å slå til mot snikreklame så risikerer vi at Google endrer ranking - og med rette, fordi vi inflaterer vår verdi som en uavhengig og ikke-kommersiell aktør.

Jeg tror ikke det vil skje noe salg av Wikipedia - til det er vi for solid forankret i åpen informasjon, og Wales og andre i ledelsen ser at Wikipedia er ikke artiklene her - Wikipedia er oss, og vi følger ikke nødvendigvis med på et salg. Men igjen - som vår nye juridiske rådgiver har oppfordret til, vær rask til å luke ut de som kommersielt vil surfe på oss, det er bare slik vi kan beholde vår integritet. Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 22:16 (UTC)

For de som måtte lure, det eneste som i praksis er salgbart er et merkenavn og en haug servere. Prosjektene og artiklene står på egne bein og lisensene er ikke reversible. Noen av brukerne med juridisk bakgrunn kan sikkert forklare dette på en bedre måte. Tidligere er det flere prosjekter som har brukt slike lisenser, som så av forskjellige grunner ikke har sett seg i stand til å videreføre prosjektene, ofte etter konkurser og oppkjøp. I disse tilfellene har prosjektene levd videre, ofte under nytt navn på andre servere. Ikke kast bort tid på å spekulere i hvorvidt noen skal kjøpe Foundation og overta Wikipedia. — Jeblad 8. okt 2006 kl. 01:05 (UTC)
Helt enig med deg Jeblad i at det i praksis ikke er mulig å selge Wikipedia, men det er heller ikke mitt poeng, heller en avsporing fra Meco. Mitt poeng er at ved vår dramatiske vekst, så vil vi få et stadig økende kommersielt press mot oss. Og problemet med dette er IKKE at det vil komme i form av dramatiske oppkjøp av Wikimedia Inc - men i form av hundrevis av forsøk på å smugle inn artikler og lenker som vi i henhold til våre retningslinjer og vårt mål ikke skal ha; som saken under - synlighet.no. Ulf Larsen 8. okt 2006 kl. 08:00 (UTC)
Jeg er helt enig. Vi har for øyeblikket et tilsig av reklamepregede artikler som er ganske voldsomt. Ofte tar det veldig mye tid å finne ut hva som er fakta og hva som er reklame. Jeg heller derfor til en løsning hvor reklamepregede artikler slettes raskt og erstattes med et banner om at artikkelen er slettet på grunn av at det var en reklameoppføring som så låses. Artikkelen kan om nødvendig stå som underside til slettesiden mens den diskuteres. — Jeblad 8. okt 2006 kl. 11:32 (UTC)
Jeg støtter sistnevnte taler, men hvordan skal vi effektivt få fjernet eller i de minste minske tilsiget av reklamepregede artikler? Enkelte brukere er tilhengere av inklusivisme, at det aller meste bør eksistere på Wikipedia om det også eksisterer i andre sammenhenger. Det er et hederlig syn, men fører ofte til et voldsomt spill av tid på Slettingssiden hvor det argumenteres i det uendelige for at nyopprettet nettsted, eller forum, eller butikk, har 8 mill. brukere, eller omsetter for 14 mill. et eller annet, og det settes i gang en aksjon for å få beholdt saken, og i verste fall om man blir nedstemt, så gjenopprettes siden, klager på administratorer, tar saken til Tinget etc. Vi bør altså få til en effektiv sletteprosess for disse sidene som ikke blir forstyrret av utenomforstående aksjoner. Det er dessverre ikke nok med et banner, er jeg redd. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 13:36 (UTC)

Jeg foreslo for kort tid siden en stilmanual for nettsider som kunne fungere som avgrensning og dermed gjøre det klarere hva som kan hurtigslettes, og gi noe konkret å forholde seg til i slettediskusjoner. Diskusjonen ligger nå på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-39#Avgrensing_av_artikler_om_nettsider. Jeg mener fortsatt at det er nødvendig, og ser at flere andre nå har vært inne på tanken. Det virker på meg også som om det er nødvendig å lage en stilmanual for kommersielle produkter, for å avgrense hvilke produkter som skal ha egne artikler og hvilke som bør omtales i artikkel om en varegruppe, om produsenten eller i en samleartikkel om en produsents produkter. Skal vi ha en artikkel for hver brustype, en for hver sjokoladetype, en for hver type smågodt, en for hvert vaskepulver osv. kommer vi til å drukne i artikler som aldri vil kunne bli mer enn produktpresentasjoner. Noen produkter er utvilsomt egnet for egne artikler, men i de fleste tilfeller vil det være naturlig å legge alle varianter i en felles artikler (som f.eks. alle de forskjellige variantene av Coca Cola).

Konkret foreslår jeg altså at vi opprettet Wikipedia:Stilmanual (nettsted) og Wikipedia:Stilmanual (produkt) etter mal av Wikipedia:Stilmanual (band), slik at vi får visse avgrensninger på plass. Da kan vi også gå inn på hva som må til for at en slik artikkel har en leksikalsk utforming og ikke blir ren reklame. Cnyborg 8. okt 2006 kl. 15:20 (UTC)

Bravo! Det er i forlengelsen av mitt innlegg over. La oss få stilmanual som vi kan henvise til ved eventuell debatt på slettesiden slik at de som vil beholde siden må argumentere hvorfor artikkelen ikke kommer innenfor kriteriene i stilmanualene. Det betyr at man ikke trenger å argumentere for hvorfor artikkelen skal slettes, men det motsatte. Uten gode argumenter blir artikkelen slettet uten videre bråk (forhåpentligvis). Det vil forenkle prosessen. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 15:44 (UTC)
Absolutt, det eneste jeg undres over er om vi ikke klarer oss med en - nettsted er jo i prinsipp et produkt... Om vi klarer å definere en generell mal for det. Men ikke noe negativt fra meg, kun en tanke. Om du kan begynne å legge inn noe der så bidrar jeg gjerne. Ulf Larsen 8. okt 2006 kl. 15:51 (UTC)
Jeg begynte på Wikipedia:Stilmanual (bedrift) men måtte gå løs på noe annet. Brenner det i ett hjørne på Wikipedia så kan en være sikker på at det er full krig et annet sted! :D — Jeblad 8. okt 2006 kl. 15:58 (UTC)
Årsaken til at jeg foreslår to er at kriteriene blir noe forskjellige. I forhold til reklamebitn blir de like, men vurderingen av hva som fortjener en plass vi være noe forskjellig. Jeg ser at Jeblad startet på en tredje som jeg tenkte på, men ikke foreslo i denne omgang. Cnyborg 8. okt 2006 kl. 16:35 (UTC)
Høres fornuftig ut å dele det opp Chris - støttes, håper du har anledning til å lage et utkast. Ulf Larsen 8. okt 2006 kl. 19:30 (UTC)
Enig med Ulf. Dette ser ut til å være på høy tid, og vil forhåpentligvis spare oss for mye støy. Haros 8. okt 2006 kl. 20:30 (UTC)

Tror vi også kan lage Wikipedia:Stilmanual/Politiker eller noe i den duren, er stadig vekk en ungdomspoilitiker som lager artikkel om seg selv. Mvh Røed (d · en) 9. okt 2006 kl. 16:35 (UTC)

De er vel kanskje noe vi kan ha i en generell manual om biografier. Cnyborg 9. okt 2006 kl. 16:40 (UTC)

Forsert slettingsdiskusjon «i boks» på under tre timer[rediger kilde]

Artikkelen om nettstedet Synlighet.no ble foreslått slettet av Jeblad kl. 19.22 med redigeringskommentaren «Corporate vanity, det oppfordres til ekspressavstemming». Så ble en nokså kort prosess gjennomført der 9 brukere sluttet seg til Jeblads forslag, jeg var eneste uenige. Så hvorfor tar jeg dette opp her? Ikke fordi det var viktig for meg at denne artikkelen ble stående, heller ikke fordi blant de 9 var det kun én bortsett fra Jeblad selv som begrunnet sin stemme med annet enn slett. Jeg mener derimot at dette gikk altfor fort for mitt demokratisk innstilte lynne: under tre timer fra forslaget dukker opp til diskusjonen er fjernet fra WP:S og anbragt i arkivet. Dette er en relativ usynligjøring av prosessen for alle de av våre redaktører som ikke var inne på bokmåls-Wikipedia denne lørdag kveld mellom 19.22 og 22.07. Jeg ser ikke grunnlaget for slik hastverksbehandling – i det hele tatt. __meco 7. okt 2006 kl. 23:37 (UTC)

Ingen av de som ønsket sletting kom med innvendinger mot hurtig prosess, og tre i tillegg til forslagsstiller gikk eksplisitt inn for hurtigsletting. Ni deltagere i en slettediskusjon er også like mye som vi oftest har, og mer enn svært mange diskusjoner. Jeg kan ikke se at dette er noe problem i forhold til retningslinjene for sletting. Cnyborg 7. okt 2006 kl. 23:49 (UTC)
Uten kjennskap til saken eller lest artikkel som var her er jeg tildels enig med meco. I noen saker så kan noen brukere komme med innvendinger og informasjon som endrer synet til flere av de som har stemt (skjedd tidligere). Dette er ut ifra generelt grunnlag og har ingen sammenheng med denne saken, da jeg ikke betviler at den kan ha vært ucyklopedisk. Slike avstemmninger burde ikke vært arkivert så fort. Samtidig er det vanskelig å se at noen brukere skal kunne velte en slik avstemmning når flere i tillegg (ref Cnyborg) stemmer for hurtigsletting. Flums 7. okt 2006 kl. 23:54 (UTC)
Det er heller ikke i forhold til retnngslinjene jeg lufter mine betenkeligheter. Jeg mener det ikke forelå skjellig grunn til forsering av slettingsprosessen. At noen av de deltakende i prosessen ga sin tilslutning til det spiller ingen rolle i så måte. Dersom grunnlaget for hurtigsletting virkelig forelå kunne Jeblad som er en særs erfaren administrator bare ha slettet artikkelen uten å konsultere andre i det hele tatt. Jeg registrerer for meg selv at jeg stadig må undres over hvorfor dette skal skje med slik hast. Hva er det som haster? __meco 8. okt 2006 kl. 00:02 (UTC)
Jeg antok at en del ønsket å si sin mening før den ble slettet, men mente det ikke var hensiktsmessig å ha en slettediskusjon gående over uker. — Jeblad 8. okt 2006 kl. 00:53 (UTC)
I grensetilfeller er det bedre at en administrator sjekker med andre før sletting enn at man bare sletter. Det gjøres til stadighet, både her og på de andre prosjektene. Hvis flere så er enige kan man konkludere i at man hadde rett i at den burde slettes med en gang. Dersom vi ikke kan gjøre ting på denne måten er man nødt til å konsultere andre administratorer på IRC eller e-post, og det blir langt mindre synlig for andre brukere. På denne måten blir det faktisk gitt en mulighet til å komme med innvendinger, selv om den er begrenset i forhold til en vanlig slettediskusjon. Cnyborg 8. okt 2006 kl. 01:08 (UTC)

Jeblad oppfordret til ekspressavstemning noe som jeg synes var på sin plass; artikkelen hadde ingen leksikalsk interesse og kunne like gjerne vært slettet direkte. Så slik sett var Jeblad ekstra forsiktig og åpen for innspill fra andre ved i det hele tatt å legge den på slettesiden. Vi har bestemt at vi er et leksikon; vi er altså ingen konkurrent til Gulesider. Det betyr at vi skriver om store bedrifter, som Statoil, Norsk Hydro og tilsvarende, fordi de har leksikalsk interesse. Denne artikkelen hadde ikke slik interesse, og slik et overveldende flertall oppfattet den så var den et forsøk på å bruke vår gode plassering på nettopp de søkemaskiner den arbeider for å manipulere.

Ellers vil jeg si til Meco at Wikipedia ikke er noe eksperiment i demokrati [6], vi arbeider med å lage et leksikon, avgjørelser treffes ved konsensus og i denne saken var den overveldende for sletting. Ulf Larsen 8. okt 2006 kl. 07:54 (UTC)

Jeg tror det kan være nyttig for enkelte å også lese om Snowball clause på engelsk Wikipedia. Wikipedia er ikke et byråkrati. Jon Harald Søby 8. okt 2006 kl. 11:11 (UTC)

Poenget med slettingssiden er å komme frem til om det er stemning for å slette en side, på en mest mulig effektiv måte. Når 9 sier at en side bør slettes er det ikke noen grunn til å drøye slettingen. Kph 8. okt 2006 kl. 13:14 (UTC)

Jeg foreslår at en setning eller to av en:WP:SNOWBALL blir skrevet på WP:S. Jeg la til sitatet (nøtteskall), men det ble slettet. Er veldig for SNOWBALL. — Marcus (Simpsons) 9. okt 2006 kl. 13:59 (UTC)

Bildelisens og kreditering[rediger kilde]

Er det slik at bilder som har følgende lisens:


Jeg, opphavspersonen til dette bildet, publiserer det herved under følgende lisens:
Cc some rights reserved.png
Cc-by white.svg
Denne filen er lisensiert under Creative Commons Attribution 2.5: http://creativecommons.org/licenses/by/2.5/ Bilder med denne lisensen burde lastes opp på Commons.


skal krediteres med fotografens navn? Isåfall, har vi en standard tekst som bruker som billedtekst? Flums 7. okt 2006 kl. 23:59 (UTC)

De skal angis med kreditering ved bruk. Det er enkelte som mener det holder at krediteringen står på sidene til Commons, andre (blant annet jeg) mener at bildene skal krediteres der de brukes. — Jeblad 8. okt 2006 kl. 00:49 (UTC)
  • Bildene skal krediteres der de brukes. --Harry Wad 8. okt 2006 kl. 17:20 (UTC)
Det er ikke full enighet om hva som er kravet. Loven sier at kreditering skal skje etter god skikk, og i bøker er det klart at det ikke er nødvendig å kreditere bildet på siden det blir trykket, det holder å ha en liste over bildekrediteringer i boken. En del av oss, meg inkludert, mener at det å ha krediteringen på en side som man kommer til når man trykker på bildet er nok, ettersom det i prinsippet er det samme som å ha bildekrediteringer bakerst i en bok. Praksis på Wikimediaprosjektene har vært å ikke ha kreditering på artikkelsiden, og med tanke på hvor lenge dette har pågått med GFDL og CC-bilder mener jeg det er underlig at det ikke har kommet noen reaksjon, spesielt fra Creative Commons-folkene, dersom dette ikke holder. Cnyborg 8. okt 2006 kl. 17:42 (UTC)
CC-lisenser sier at «You must attribute the work in the manner specified by the author or licensor», så det er klart at om opphavsmannen sier at bildet skal krediteres der det brukes må vi rette oss etter det. Om opphavsmannen ikke spesifiserer hvordan krediteringen skal foregå synes jeg dagens praksis med å kreditere når man klikker på bildet er grei nok, selv om man kanskje kunne ha vurdert Jeblads modell. I såfall burde man konsekvent kreditere alle, også fotografene av GFDL-bilder. --Kjetil Ree 8. okt 2006 kl. 17:58 (UTC)
  • Uansett kommer man til siden der det vises hvem som er fotografen, selv ved et bilde uten Attribution 2.5. Derfor blir det ingen forskjel på lisensen om man ikke krediterer der det brukes. Så om jeg bruker «Own work, all rights released (Public domain)» eller «Attribution 2.5» blir i realiteten det samme om, det ikke krediteres der det brukes. Om det er slik er dette bare rot. Nei! bildet skal krediteres der det brukes her inne, man kan ikke sammenligne dette med en bok. Ellers så kan man jo også sette alle referanser på en side, som man gjør i en bok.--Harry Wad 8. okt 2006 kl. 19:04 (UTC)
Enkelte brukere skriver eksplisitt at de alltid skal krediteres når (Attribution 2.5-) bildene deres brukes. Det kan du også gjøre, se f.eks. Image:Tungenes fyrstasjon dag.jpg. --Kjetil Ree 8. okt 2006 kl. 19:36 (UTC)
Det er helt unødvendig når man bruker denne lisensen. Slik er det bare.--Harry Wad 8. okt 2006 kl. 20:22 (UTC)
Jeg finner ingenting på Creative Commons' sider som tilsier at det er slik. Har du noen kilder til dette? Det har vært diskusjoner om dette før; jeg har aldri sett noen uttale seg så absolutt om det, og konklusjonen har alltid vært at det ikke er nødvendig med kreditering i hver artikkel hvor bildet er brukt (jfr. praksis på Wikimediaprosjekter). Cnyborg 8. okt 2006 kl. 20:59 (UTC)
Noe av det som er litt kinkig er at Commons er et separat prosjekt fra Wikipedia. Ved å dytte billedkrediteringen ut til Commons så gjør vi i praksis det samme som om et forlag skulle publisere to bøker, hvor den ene boken har billedkreditering for bilder som brukes i den andre. Javist får vi opp billedsidene til Commons når vi klikker på en billedlenke men denne siden er ikke en del av artikkelbasen, den er en kopi fra Commons. Ellers er forutsetningen i {{cc-by}} at det skal krediteres ved bruk. Bruken skjer på sidene til Commons, den skjer ved de speilede sidene til Commons i den lokale Wikipediaen og den skjer når en bruker thumbs av bildet. Jeg tror det er generell enighet blant nettaviser at thumb i et oppslag ikke medfører krav om kreditering, kravet dukker opp når et bilde brukes i en artikkel. Hvis en tøyer sammenligningen noe så kan en si at Scanpix er Schibsteds Commons, at Scanpix har alle opplysninger for å gjøre en full billedkreditering er selvsagt, men det holder ikke at bilder er kreditert i Scanpix når bilder skal krediteres i Aftenposten og VG. Regler for kreditering er blant annet gitt i Bern konvensjonen, og den er ganske tydelig på hva som oppfattes som god praksis på feltet. — Jeblad 9. okt 2006 kl. 01:39 (UTC)
Ifm billedlisenser er det forøvrg gjemt et annet problem. I en del tilfeller endres eller oppdateres lisenser. Dette er det egentlig ikke rom for. Selv en endring fra {{cc-by-2.0}} til {{cc-by-2.5}} er i gråsonen. En lisens er en kontrakt med bidragsyteren som friga materialet og kan ikke ensidig endres. — Jeblad 9. okt 2006 kl. 01:43 (UTC)
  • Ja man frigir bildene, men ikke åndsverket, på samme måten som når man kjøer et maleri.

Det er også god skikk at man i bildeteksten (om det er noe) skriver hvem som er kunstneren selv om bildet er 100 år. Er det ikke bildeteksten skriver man det på en annen side.

Om jeg gir andre retten til å bruke mine bilder vedelagsfritt gir jeg ikke avkall på min opphavsrett. Det er ingen formalitetskrav som skal oppfylles, for at opphavsmannen skal oppnå en opphavsrettslig beskyttelse. Copyrightmerket ã er uten betydning for opphavsrettsbeskyttelsen. Åndsverkloven § 1 og § 43a.

Fra clara: Rettighetshaver til fotografi er den som har tatt fotografiet, eller den som har fått opphavsrettighetene overdratt til seg ved arv, testament, avtale e.l. Skal du gjengi et fotografi av et kunstverk må du i tillegg til å klarere rettighetene til selve fotografiet, også innhente tillatelse fra rettighetshaver til kunstverket.

Så lenge Wikipedia ikke har spesifisert dette utrykkelig at opplastede bilder ikke blir kreditert fotografen i bildeteksten, må man (eventuelt) bør man alltid gjøre det. Med Attribution 2.5 er det ikke tvil om hva man skal gjøre mener jeg. Jeg skal forøvrig ta dette opp i Norsk Journalistlag, på neste møte.--Harry Wad 9. okt 2006 kl. 02:38 (UTC)

varianter av søtsaker og godterier[rediger kilde]

Enkelte produsenter har en enorm produksjon av varianter og reklamepresset for disse er relativt stort. det virker som enkelte skriver artikler helt ukritisk om slike produkter. Jeg vil sterkt fraråde en slik utvikling. Vi kan ikke ha artikler om alle varianter av Cola, og vi kan ikke ha artikler om alle dropsblandingene til Malaco. Vi kan kan derimot omtale The Coca Cola company og ta med en liste av deres produkter, og vi kan ha en artikkel om Malaco med deres produkter. Artikler om produktene blir derimot veldig raskt fullstendig meningsløse. — Jeblad 8. okt 2006 kl. 11:42 (UTC)

Et par skrekkeksempler: Godt & blandet, Smash!. Den første inneholder like mye info som en får fra en middels dårlig reklamefilm, den andre har vel streng tatt ikke noe info i hele tatt. — Jeblad 8. okt 2006 kl. 11:49 (UTC)
Jeg syntes at man bør tillate artikler for diverse kjente produkter. Det er tross alt noe som blir puttet i munnen daglig av enkelte. Om man skal være restrektive, så bør man gjennomføre dette andre steder også. Det vil si å ikke skrive om enkelte filmer, men kun om filmselskaper. Jeg er derimot enig i at man i mange tilfeller bør ha mer og objektiv informasjon om et produkt før man skriver en artikkel. Kjetil2006 8. okt 2006 kl. 12:17 (UTC)
Jeg leste også Godt & blandet i sin tid og tenkte med et sukk, javel - Wikipedia er altså også dette, en tildels meningsløs oppramsing av triviell informasjon. Kvikklunsj har en forhistorie som gjør produktet interessant utover at består av bl.a. sjokolade og kjeks. Jeg leste en interessant artikkel om Kvikklunsj i Dagbladets lørdagsbilag som jeg hadde glede av. La oss gjøre et tankeeksperiment: er det over hode noe som helst i artikkelen Godt & blandet som kunne brukes i en tilsvarende artikkel i Dagbladets lørdagsbilag? Min mening er at en ansvarlig redaktør av Dagbladet vil si nei med et foraktelig fnys. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 13:50 (UTC)
Uten at det har så mye å gjøre med denne debatten - Dagbladet er ikke akkurat den mest etterrettelige blekke vi har her til lands, og en tabloid avis er ikke et eksempel å følge etter. --Lipothymia 8. okt 2006 kl. 13:54 (UTC)
Det er en kommentar jeg ikke tar alvorlig eller seriøst. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 15:47 (UTC)
Det kan jeg godt forstå, men poenget er i hvert fall at Dagbladets redaksjonelle linje ikke kan være normerende for hva som er aktuelt å mate inn i et oppslagsverk. Dagbladets motivasjon for å trykke artikler er å selge flest mulige aviser, vårt anliggende ligger et annet sted. --Lipothymia 8. okt 2006 kl. 15:53 (UTC)
Du drar debatten over på et meningsløst sidespor, og forøvrig er det selvsagt at Dagbladet har en hensikt utover å selge aviser, men den kan vi ta en annet sted. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 15:58 (UTC)

Jeg håper vi kan ta en prinsipiell diskusjon på produkter - hva som er berettiget til en egen artikkel. Jeg utfordrer de som vil ha med «Kvikklunsj», «Solo», «Nonstop» osv til å si hvor grensen går. Er det overhode noen grense? Og vi er norskspråklig Wikipedia - ikke Wikipedia på norsk, kan jeg da som bor i Stockholm skrive tusener av artikler om «Filmjölk», «Drott-kaviar» osv.

For å gjøre tre saker helt klart, Ja - vi er ikke papir så vi har plass, og om det er almen enighet om at hva som helst av produkter skal med så skal jeg som admin aldri mer slette slike produktartikler - men jeg ser ingen som helst hensikt i å ha egne artikler om det. De produktene som er almen kjent og muligens har en interessant historie bør enten inn i respektive firma sine artikler, eller det bør lages generelle artikler.

Den samme problemstillingen som gjelder her gjelder også for nettsted - som Deiligst.no - som nå er opprettet for andre gang på rad. Igjen - om det er almen enighet om det så skal jeg love at jeg aldri mer sletter et nettsted for ungdom fra ytre mongolia, men jeg ser ingen hensikt ved å ha det her. Generelle artikler om slike fenomen som deiligst.no - ja, men artikkel om hver og en - nei! Ulf Larsen 8. okt 2006 kl. 14:00 (UTC)

Jeg syntes man bør sette en grense på kjente produkter på den samme måten man gjør det for kjente personer. Kvikklunsj, Solo og Nonstop er nokså kjente produkter blant den norskspråklige befolkningen og man bør derfor ha plass til dem på samnorsk/bokmål/riksmål versjonen av Wikipedia. Det finnes mange forskjellige produkter som ikke er alment kjent og i de tilfellene bør man diskutere. En del kriterier bør være oppfylt for at produktet skal være med i Wikipedia. Det bør ikke holde å skrive kun «Firkløver er en melkesjokolade med nøtter», men man bør ha med produsent, opprinnelse for navnet «Firkløver», årstall for produksjonstart samt objektiv produktinformasjon. Når det gjelder deiligst.no så mener jeg din sammenligning er useriøs. Det er forskjell på et nettsted på norsk med mange tusen besøkende daglig og som også har stor medieomtale til et lite besøkt (tenkt) nettsted av den norskspråklige befolkningen uten medieomtale Kjetil2006 8. okt 2006 kl. 14:26 (UTC)
Det er noe enkelte forskere litt foraktelig kaller for «tellevitenskap». Man stiller seg opp på et nes og teller antall niser som svømmer forbi. Onsdag var det fire niser og så har man drevet vitenskapelig forskning, men er man egentlig blitt noe klokere? Man kan ta for seg en roman av Lars Saaby Christensen. Man skrive om hvor mange sider den har, hvor mange kapitler, hvor stort opplag den har, hvor mange språk den er oversatt til og til slutt kan man veie boken og finne ut vekten. Alt dette er formell informasjon som muligens vil si noe om romanen. Det eneste man da ikke har sagt noe om er romanens litterære innhold og betydning. Jeg tror enkelte sjokolademerker kan ha leksikalsk verdi, og Kvikklunsj er en av disse, men kun fordi det kan fortelles noe mer enn bare sukkerverdien og mengden kjeks. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 15:54 (UTC)
For at et produkt, en bedrift etc skal ha leksikal verdi må det ha en historie. Et eksempel er Toy og en del av sjokolademerkene det er referert til overfor.--Nina 8. okt 2006 kl. 16:00 (UTC)

Har noen tatt en titt på Deiligst.no nå? I forhold til veldig mange andre artikler holder denne nå ganske høy standard etter min mening. Så lenge medieoppmerksomhetene er vedvarende stor (se referanselisten i artikkel) har den etter min mening helt klart livets rett på Wikipedia. Jeg ser helt klart problemstillingen rundt reklame både i forhold til nettsteder og produkter. Når det gjelder Coca-Cola Zero var jeg litt usikker. Men falt ned på behold når engelsk Wikipedia hadde en artikkel. Hvis vi går for samlesider. Hvordan skal vi da refere til engelsk Wikipedia som har en artikkel per produkt? nsaa 8. okt 2006 kl. 16:34 (UTC)

Å blande deiligst.no med søtsaker er vel noe spesielt uansett. ;-) Når det gjelder kjente produktmerker så bør man enten åpne eller stenge. Om man stenger, så bør man også være konsekvent. Se forøvrig Kategori:Søtsaker. Kjetil2006 8. okt 2006 kl. 20:21 (UTC)

Jeg synes det er trist at man seriøst foreslår at visse temaer ikke har livets rett på Wikipedia, bare fordi det er så mange av dem. Arj 8. okt 2006 kl. 17:45 (UTC)

Ja, Arj, det ville ha vært trist om det var tilfellet, men det er ikke et som er spørsmålet her. Det angår hva som har leksikalsk verdi eller ikke. Det er slått fast tidligere at Wikipedia er ikke om hva som helst. Det er et hederlig standpunkt å argumentere for et bredt utvalg skal inkluderes og tilsvarende hederlig å argumentere for en begrensning til leksikalsk verdi. Ytterpunktene er ikke kontroversielle, men å bli enige om kriterier for det som faller innenfor. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 19:40 (UTC)

At en leksikonartikkel skal se ut på en bestemt måte, kan vi være enige om. Godt & blandet slik den ser ut i dag er et dårlig eksempel i så måte. Men det er ikke slik at det ikke er mulig å skrive en god leksikonartikkel om temaet, en trenger bare å finne fram til relevant informasjon. At det har blitt "slått fast tidligere at Wikipedia er ikke om hva som helst" har jeg ikke fått med meg, kan du vise til konkrete diskusjoner som har funnet sted? Arj 9. okt 2006 kl. 11:42 (UTC)

Jeg tror nok at vi på på linje - jeg er også åpen for at selv «Godt & blandet» kan teoretisk være verdig en leksikonartikkel om den blir gjort interessant nok. I den forstand kan Wikipedia være om hva som helst. Og selvsagt alle emner. Det jeg mente med setningen er sikkert noe jeg tok fra hukommelsen (den kan være ullen nok fra før), men den omtalte setningen dekkes nok i det som står her Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er --Finn Bjørklid 9. okt 2006 kl. 12:26 (UTC)

Hjelp med malen for fyr[rediger kilde]

Se eksempelet Grønningen fyr og se malen som er brukt der. De feltene man ikke har fylt ut blir stående med {{tekst}}. Er det mulig å legge til if/else funksjon? Ikke så råd god på wiki kode :) Flums 8. okt 2006 kl. 18:51 (UTC)

Så nå at Nina endret dette, men det hjelper ikke, ønsker å gjøre slik at de feltene blir tomme automatisk selv om man ikke definerer dem. Flums 8. okt 2006 kl. 19:18 (UTC)
Kirkeboksen har en slik funksjon. Du kan spørre Jeblad som var med å lage den. Jeg ville bare teste hva som hendte når teksten ble lagt inn i malen i artikkelen. --Nina 8. okt 2006 kl. 19:22 (UTC)
Ja, klar over det. Håper noen kan forbarme seg over malen, da jeg ikke er så god på dette. Vil gjerne ha med bildetekst linje under bildet som Infoboks katedral har. Flums 8. okt 2006 kl. 19:28 (UTC)

Jeg håper vi kan slutte å bruke sellemalene. De bruker en del triks som ikke lenger er nødvendig etter at man fikk en rekke funksjoner som {{#if:}} med flere. se m:ParserFunctions for oversikt over disse funksjonene. if-funksjonen er brukt flere steder, se feks {{Infoboks valuta}}. Kanskje på tide med en mal-infoboksmal? ZorroIII 8. okt 2006 kl. 21:15 (UTC)

Jeg gjorde noen forsøk, men får det ikke til å spille sammen med sellemalene. Så jeg støtter deg i det. Nå blir jo malene ikke særlig lesbare med if o.l., men så lenge de er lette å bruke er vel det noe vi kanleve med. Ser at kirkemalen som nevnes ikke bruker sellemalene. Haros 8. okt 2006 kl. 21:31 (UTC)

Og mens vi er inne på temaet maler: Parametre til malene bør ikke inneholde formatering ala  , det bør helles brukes {{formatnum}} i selve malen for å formatere tallet. Det kan da gjøres utregninger basert på parametrene, feks utregning av befolkningstetthet. For ekstremt formelinteresserte kan WP:100000 være verdt en titt ;). ZorroIII 8. okt 2006 kl. 22:16 (UTC)

Fiksa litt på {{Infoboks fyr}}. — Jeblad 9. okt 2006 kl. 01:12 (UTC)
Takker, dette ville jeg ha! Flums 9. okt 2006 kl. 14:20 (UTC)
Det vil nok uansett være en fordel å skrive en mal som bruker en wikitabell med de nye if-testene. — Jeblad 9. okt 2006 kl. 16:51 (UTC)

Utmerkede artikler[rediger kilde]

Det finnes vel ingen annen måte å se hvilken Wikipedia som har flest utmerkede artikler enn å manuelt gå inn på hver enkelt og telle? Hvor mange artikler hver Wikipedia har forteller lite eller ingenting om kvaliteten på inneholdet, så det hadde vært interessant så se hvordan hvert enkelt land ligger an mht. artikler som skiller seg positivt blant mengden. Det hadde vel ikke vært mulig å sette opp en liten statistikk for dette?--Helon 9. okt 2006 kl. 18:29 (UTC)

Det går å sette opp en statistikk, men dette er heller ikke noe godt mål på kvaliteten ettersom de forskjellige prosjektene har avvikende kriterier, og fordi det varierer hvor stor andel av de artiklene som oppfyller kravene som faktisk er nominert og utnevnt. Det er såvidt jeg vet ikke alle prosjekter som har en slik ordning heller. Cnyborg 9. okt 2006 kl. 19:31 (UTC)
Om det ble satt inn en slik oversikt, så ville det vel muligens også kunne ha et positivt utfall når det gjelder hvilke kriterier de forskjellige prosjektene setter? --Helon 9. okt 2006 kl. 20:40 (UTC)

Ny prosess for utmerkede artikler[rediger kilde]

Hvis noen har meninger om hvordan prosessen for å tildele artikler status som utmerket skal være er tiden for å komme med dem nå. Som tidligere diskutert er prosessen nå skilt ut fra anbefaltprosessen for å skape bedre oversiktlighet og la flere delta i disse prosessene, og dermed fremme en mer tilfredsstillende kvalitetssikring av artikler som gis denne statusen, som er ment å være forholdsvis ekstraordinær.

Jeg kunne se for meg et enklere opplegg enn den svært kompliserte anbefaltsiden rent teknisk, med mer fokus på innhold og mindre på byråkrati. Det viktige er ikke å holde avstemninger, men å forsikre oss om at foreslåtte artikler oppfyller alle krav som må stilles til artikler som vi kaller utmerkede. Jeg foreslår at vi setter opp noen punkter som vi krever at etablerte brukere garanterer for at er oppfylt ved at de selv har gjennomgått artikkelen, et av dem må være språk. Kph 29. sep 2006 kl. 18:56 (UTC)

Når jeg ser på anbefalt/utmerket så ser jeg på språket, om det er kilder, lenker - og vanligvis anbefaler jeg ikke noe til utmerket med mindre jeg kan noe om emnet; synes ikke det er riktig at jeg gir utmerket f.eks på en artikkel om medisin eller matematikk som jeg ikke vet noe om. Alt jeg kan gjøre der er å se om det formelle er i orden; altså språk, oppsett og om det er angitt referanser, om referansene er relevante vet jeg ikke noe om. Så da gir jeg artikkelen anbefalt, hvis språk osv. passerer. For utmerkede artikler burde vi kanskje etablere verifiserte personer innen hvert felt som faktisk kunne gå god for at det er hold i artiklene. Ulf Larsen 29. sep 2006 kl. 20:34 (UTC)
Språklig har det generelt vært mye feil innen 'de/dem' (og tildels 'da/når') i allerede vedtatte artikler. Det er viktig at man ser nøye etter slike feil. Og at man kan språkreglene på forhånd. -- Duffman, 29. sep 2006 kl. 21:19 (UTC)
(Redigeringskonflikt) Godt forslag å dele opp prosessen. Jeg har hvertfall et ønske om å trekke klarere linjer mellom utmerkede og anbefalte artikler. Slik det er i dag synes jeg grensene blir for diffuse. Jeg gjør foresten det samme som Ulf Larsen når han ser over artiklene, men har i det siste holdt meg for god til å stemme fordi jeg ikke kjenner kriteriene godt nok. Det jeg vil foreslå er at en artikkel ikke kan stemmes direkte til utmerket, slik at vi kan ta utgangspunkt i de kriterier som ligger til grunn i en anbefalt artikkel. Da kan vi heller stemme fra disse, etter at kriteriene for utmerkede er satt selvsagt. Mvh Beagle84 29. sep 2006 kl. 21:28 (UTC)
En «anbefalt» eller «utmerket» artikkel bør være logisk oppbygd, lett leselig, lett forståelig og uttømmende. Den bør ikke inneholde stavefeil. Det bør være lenker til ord som trenger forklaring (selv om det lenkes til en artikkel som ennå ikke finnes). Påstander som være diskutable bør dokumenteres med referanser. Det bør, for forklaringens skyld, være gode bilder og/eller illustrasjoner. Til sist bør det lenkes til relevante artikler på Internet. Et godt eksempel på en «utmerket artikkel» mener jeg er artikkelen om Betong.
Artikkelens lengde bør ikke være noen målestokk (kanskje tvert i mot slik at jo mere kort og konsis, dess bedre). Det er kanskje ikke særlig smart å trekke fram en egen artikkel her, men jeg mener at f.eks. Pant (sikkerhet) er mere konsis og uttømmende enn langt mere omfattende, tilsvarende artikler på andre lands wiki. --Friman 30. sep 2006 kl. 03:28 (UTC)
De kravene vi har for utmerkede artikler er:
  1. Artiklene må være omfattende og beskrive sitt emne grundig.
  2. Artiklene må være av god (fremragende) faglig kvalitet
  3. Artiklene må ha et feilfritt og godt språk, med god flyt
  4. Artiklene må være harmonisk satt opp, riktig formatert og i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak). De må ha en god introduksjon.
  5. Det er en fordel at de mest relevante biartiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet, ikke andre artiklers.
Det vi særlig må diskutere er hvordan vi kan sikre at kravene oppfylles, og at for dårlige artikler ikke lenger slipper igjennom, og hvordan prosessen kan være mest mulig effektiv. Kph 30. sep 2006 kl. 03:45 (UTC)
Hva gjør vi da med artikler som allerede er igjennom? Så nettopp Bodø som tekstuelt virker ok, men som har en overfloed av bittesmå bilder uten sammenheng med teksten - fjerner vi da predikatet artikkelen har fått? Eller kan vi sette i verk en slags kvalitetssjekking av disse artiklene? Noorse 1. okt 2006 kl. 08:10 (UTC)
Synes å åpne for "omkamp" om tidligere vedtatte artikler hver gang reglene endres er en dårlig idé. mali 1. okt 2006 kl. 08:20 (UTC)
Det har ikke noe med «omkamp» å gjøre, men å sikre at artikler vi påstår at er spesielt gode faktisk er det. Jeg synes det bør være uproblematisk å fjerne en slik status dersom de kan fastslås at en artikkel ikke oppfyller kravene. Kravene har i og for seg vært de samme hele tiden. Det er prosessen som har vært for dårlig, og ført til at artikler som burde vært avvist slapp igjennom. Kph 8. okt 2006 kl. 14:46 (UTC)

Jeg savner fortsatt et krav om at artiklene skal ha litteraturlister og eventuelt eksterne lenker. En artikkel som ikke har noen form for henvisninger til andre kilder er ikke utmerket. --Nina 8. okt 2006 kl. 18:55 (UTC)

Er det behov for utmerkede artikler? Jeg er skeptisk til det. Vi er en liten gjeng med mye å gjøre, det holder med et kvalitetsnivå foreløbig, altså anbefalt. La oss ikke bruke mye krefter på noe som gir marginal uttelling - det er andre forhold her det er viktigere å prioritere. Ulf Larsen 10. okt 2006 kl. 14:51 (UTC)

Det er behov for utmerkede artikler, fordi vi har flere artikler som er svært gode (f.eks. Martin Luther), og som alle de halvgode som er gitt status som anbefalte ikke kan måle seg med og som det derfor er uhensiktsmessig å putte i samme bås. Kph 10. okt 2006 kl. 15:00 (UTC)

Ingen tvil om at noen artikler er bedre enn andre, det er ikke det som er spørsmålet. Sakens kjerne er at vi er en liten gjeng med begrensede ressurser, som skriver artikler, kommenterer andres, rydder i rot og vandalisme. Da er min oppfatning at vi har bedre bruk for våre begrensede ressurser andre steder. Vi har anbefalt, det er artikler godt over gjennomsnitt; la oss nøye oss med det. Og NB, det hindrer selvfølgelig ikke noen å pusse videre på artikler som allerede er anbefalt, men jeg ser altså lite hensikt i å bruke fellesskapets krefter på å arbeide videre med en slik nomineringsprosess. Skal utmerket ha det nivå som det siktes etter, så koster det for mye. Ulf Larsen 10. okt 2006 kl. 16:09 (UTC)

Jeg kan ikke skjønne at det skal koste for mye å sette en ekstraordinær merkelapp på ekstraordinære artikler. Volumet på utmerkede artikler er ment å være lite, men de er der, og antallet vil øke i fremtiden. Vårt system er basert på de: sin kvalitetsvurdering, hvor dette fungerer meget bra og de etterhvert har et betydelig antall utmerkede artikler i tillegg til de noe mindre utmerkede "lesverdige" artiklene. Kph 10. okt 2006 kl. 16:15 (UTC)

Her er jeg enig med Kph. Jeg mener også at det er lettere å sette mer formelle kriterier for utmerkede artikler; vi kan erklære ganske mye rart som anbefalt, ettersom det i selve ordet ikke ligger noen voldsom erklæring om kvalitet. Det er noen artikler vi ønsker å fremheve, som oppfyller visse kriterier, men det er temmelig stort rom for skjønn. Har vi et nivå over det kan vi legge mye klarere kriterier på det. Ved at vi har delt opp prosessene for anbefalt og utmerket kan vi også sette en artikkel i nedre kategori for å få markedsføringseffekten, og så ta oss god tid til å sjekke den før den blir klassifisert som utmerket. Cnyborg 10. okt 2006 kl. 16:41 (UTC)
Noen tanker: Jeg tror ikke at volumet på utmerkede artikler er ment å være lite, som om det er et mål i seg selv å holde antallet nede, men en konsekvens av at utmerkede artikler er i mindretall i forhold til de som ikke er det. Hensikten med Utmerket må være å øke kvaliteten på artikler generelt. Det bør med andre ord være en positiv kvalitetsprosess. Det er ingen grunn til å nominere artikler som ikke har en snøballs sjanse et varmt sted. Disse bør forbedres med andre markeringer. Samtidig kan vi ikke alltid måle en artikkel opp mot en annen ved å si at siden denne er bra er den andre dårlig. Ulike emner må nødvendigvis behandles ulikt, en geografisk artikkel er svært ulik en biografisk artikkel. Men. Vi kan definere noe få minstekrav som man kan bruke som sjekkliste, men selv denne må brukes med fornuft og fleksibilitet. Eksempelvis hvis et emne ikke gir rom for eksterne lenker er det urimelig å forlange det for at artikkelen skal være Utmerket. Cnyborg nevner at en del rart som er blitt Utmerket. Ting kan endre seg med tiden, også våre oppfatninger - det bør kanskje være mulig å sende en del artikler tilbake til arbeidsprosessen ved å påpeke en del forbedringspotensiale som iallfall bør vurderes. Dog etter en viss karantene slik at det ikke blir et billig våpen i hendene på et mindretall som var uening i statusen Utmerket første gang. --Finn Bjørklid 10. okt 2006 kl. 17:06 (UTC)

Jeg er fremdeles skeptisk, og når jeg ser på kandidatlisten over anbefalte artikler så ser det for meg ut som vi skal få nok med å følge opp den, er artikler der som har vært på listen i godt over en måned. Og hvem skal arbeide med utmerketartikler? For min del har jeg for lenge siden latt vær å stemme på utmerket, simpelthen fordi kravene er slik at det eksluderer meg. Det er helt greit, har ingen personlige problemer med det, men har vi virkelig så mange historikere, jurister, statsvitere, realister osv at vi kan prioritere å bruke de på dette i stedet for å jobbe mer bredt med artikler. Med en kategori gode artikler - Anbefalt så gir vi brukerne noe som har gått gjennom en viss kvalitetskontroll, og det arbeider vi frem enkelt ved å gå ut fra den listen vi har idag - som faktisk fungerer som et sted for finpuss, og som bør fortsette som det.

Nettopp det overdrevne antallet anbefaltartikler er en god grunn til å ha en egen status for virkelig perfekte artikler. Du spør hvem som skal arbeide med de utmerkede artiklene. Dette spørsmålet forstår jeg ikke helt meningen i. F.eks. har Ctande arbeidet med den nevnte Lutherartikkelen og flere andre utmerkede artikler. Dagens anbefaltprosess har innebåret minimal kvalitetskontroll, og det er derfor det nå tas grep for å bedre denne situasjonen. Hjelp til finish på ikke helt ferdige artikler kan man i fremtiden få på Wikipedia:Artikkelsamarbeid. På kandidatsidene skal man nominere artikler man mener er klare for å få en slik status. Kph 10. okt 2006 kl. 19:54 (UTC)

Anbefalte/utmerkede artikler og språk[rediger kilde]

Igjen har en artikkel med utilfredsstillende rettskrivning blitt foreslått som anbefalt og sogar utmerket (selv om den statusen ikke lenger tildeles fra den siden). Jeg tror mange av de som skriver "for" på kandidatsiden bare tar en rask titt og ser en lang artikkel med mange bilder. Derfor mener jeg det vil være riktig å heretter stille krav til alle som uttaler for en artikkels kvalitet, at de faktisk har satt seg inn i dette gjennom å lese hele artikkelen. Kandidatsiden er ikke noen avstemning, men en dialog som har som mål å komme frem til om en artikkel oppfyller bestemte krav. Det er ikke noe poeng at folk sier ja til en artikkel som de ikke selv har sjekket at oppfyller kravene, som er det som kandidatsiden skal avgjøre. Kph 8. okt 2006 kl. 13:09 (UTC)

Jeg er helt enig, det er viktig at man ser godt gjennom artikkelen før man stemmer (har ikke alltid vært helt god på dette sjøl). Bare et spørsmål (som ikke er helt relatert): Hvordan tildeles utmerket-status nå? Jon Harald Søby 8. okt 2006 kl. 13:13 (UTC)
Akkurat det siste holder vi på å diskutere. Hvis det ikke kommer noen flere innspill eller initiativer kan jeg sette opp en egen side, tilsvarende den for anbefalt men kanskje litt enklere teknisk. Jeg regner med at antallet artikler som foreslås som utmerkede skal være lavere (kanskje 1 i uken for tiden). Kph 8. okt 2006 kl. 13:18 (UTC)
Jeg vil nødig virke paranoid, eller kontrollfreak; men jeg har sett på kandidatsiden at det bebudes endringer i kvalifiseringsprosessen for anbefalte artikler, Utmerkede artikler og nå leser jeg her at dette «holder vi på å diskutere». Hvem er «vi»? Og hvor holder «vi» på å diskutere det? --MHaugen 8. okt 2006 kl. 13:27 (UTC)
Endringene for utmerkede atikler har vært lenge foreslått på tinget og nå gjennomført etter at ingen kom med innvendinger. Vi holder på å diskutere dette på tinget. Din manglende deltagelse i diskusjonen må du evt. ta på egen kappe. For anbefalte er det meg bekjent ikke foreslått noen endringer, bortsett fra strengere krav til folk som uttaler seg om artikler jfr. over. Kph 8. okt 2006 kl. 13:47 (UTC)
Jeg beklager at jeg tastet feil, og refererte til WP:AA, når det skulle være Utmerkede artikler. Kph har sikkert helt rett i at saken er gjennomdiskutert og at det er min feil at jeg ikke har fulgt med i timen. Problemet er likevel at verken på kandidatsiden, eller i denne tråden vi er i nå, finnes det noen [7] diskusjonen foregår eller har foregått. --MHaugen 8. okt 2006 kl. 14:32 (UTC)
Å lese på tinget (inkl. arkivsider) får du gjøre selv. Kph 8. okt 2006 kl. 14:40 (UTC)
Til MHaugen: Se lenger opp. Shauni 8. okt 2006 kl. 14:42 (UTC)
Javisst, der fant jeg #Ny prosess for utmerkede artikler, hvor det også står "som tidligere diskutert", uten henvisning til hvor dette tidligere har vært diskutert. Det overstående svaret fra Kph ga meg ikke noe god magefølelse, jeg synes jeg fikk det "rett i fleisen". Hva er poenget med at WP har et velutviklet system for internlenking, hvis svaret man får på spørsmål er "å lese får du gjøre selv"? --MHaugen 8. okt 2006 kl. 14:48 (UTC)
Som man roper i skogen får man svar. Du bedriver etter mitt syn kverulering og trolling nå. Det er ikke slik at bare fordi du ikke følger med på tinget regelmessig, så skal andre lete frem til deg diskusjoner du mener å ha interesse i. Arkivsidene ligger der for alle som er interessert i gamle diskusjoner. Har du meninger om prosessen for utmerkede artikler kan du også saktens komme med dem her istedenfor å holde på med denne irrelevante kveruleringen, som jeg ikke ser formålet med. Kph 8. okt 2006 kl. 14:52 (UTC)

Et lite tips en søndags ettermiddag: En vennlig tone er å foretrekke. mali 8. okt 2006 kl. 14:55 (UTC)

Jeg innledet mitt første spørsmål her med at jeg ikke ville virke "paranoid eller kontrollfreak", med det mente jeg å si at jeg forsøkte å ta opp saken i beste mening, og at jeg ville satt pris på en henvisning til debatten. Henvisningen har jeg ikke fått, men jeg har fått svar som indikerer at jeg troller. Det er ubehagelig, og etter min mening uriktig, i alle fall i min intensjon. For å unngå å trappe opp dette, går jeg nå over til det som egentlig var tanken min i ettermiddag: å oversette Islamsk arkitektur. Andre får vurdere om det er trolling å be om en referanse. --MHaugen 8. okt 2006 kl. 14:59 (UTC)
  • Jeg vil protestere på å karakterisere MHaugen som et troll. Det er en stempling man bør holde seg for god for. MHaugen er en engasjert bruker som etter mitt inntrykk alltid har holdt en beundringsverdig høflig tone. Også i denne tråden. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 16:07 (UTC)
    • Mhaugen har effektivt klart å avspore en diskusjon med mistenkeliggjøring og sur kverulering over gamle diskusjoner han ikke har fått med seg (og som han derfor mener andre skal finne frem til ham i arkivet), og har hittil ikke bidratt med et eneste synspunkt på det som er denne trådens tema, og heller ikke sagt noe konstruktivt om prosessen for utmerkede artikler, bare antydet at det er en «cabal» som har gjort noe galt fordi prosessen er i ferd med å endres. Det er veldig slitsomt at tiltak for å forbedre prosessene våre blir møtt med denne holdningen fra enkeltbrukere. Det er tungt nok som det er, om vi ikke skal bruke tiden på brukere som av prinsipp gjør seg vanskelige også. Endringene som er gjort har vært gjennomført på en veldig demokratisk måte, med mulighet for alle brukere til å si sin mening over veldig lang tid. Er det noen som mener noe om hvordan utmerketprosessen skal se ut er det fremdeles full anledning til å komme med synspunktene, istedenfor krangling med utgangspunkt i at man ikke leser tinget regelmessig. Kph 8. okt 2006 kl. 18:46 (UTC)
      • Det spørs hvilke briller man leser med, og det er beklagelig at du isteden for å drepe denne tråden insisterer at MHaugen er et troll. Slikt slår tilbake på deg selv. Vi har flere ganger fått klager på høy temperatur og plagsom retorikk på Tinget. Ditt innlegg nå er ingen forbedring i så måte. Hadde du i steden vist deg litt jovial og forsonelig hadde du derimot bidratt positivt, men i steden legger du stein på stein med anklagende ord som «mistenkeliggjøring», «sur», «kverulering», «ikke konstruktiv». Ved å være litt diplomat hadde du unngått det. --Finn Bjørklid 8. okt 2006 kl. 19:51 (UTC)
        • Beklager, men denne tråden handler om dårlig språk i anbefalte artikler. Det er andre her som forsøker å drepe den med sine avsporinger. Jeg gidder ikke bruke mer tid på dette tullet nå. Kph 8. okt 2006 kl. 20:17 (UTC)

Jeg tror det er en fordel at slike diskusjoner flyttes til det emne det angår eller at det legges en lenke på emnes diskusjonside til diskusjonen på tinget. Jeg har selv vært bortreist i noen uker og det er så mye som foregår på tinget for tiden at det er umulig å få en hel oversikt over alt. Dette er en viktig diskusjon, men den drukner i alt annet. --Nina 8. okt 2006 kl. 15:00 (UTC)

Nåja, dette har vært tatt opp flere ganger, og det har dermed vært rikelig anledning til å komme med innspill, og noen endring ble ikke gjennomført før måneder etter at det først ble foreslått. Tinget er vårt mest offentlige forum, og der vi treffer de viktigste beslutningene. Kph

Muligens burde reglene bli justert nor for å innskjerpe kravet om etterettlighet og faglig etterpøvbarhet, selv om slikt er en smule upopulært. Jeg har sett at en del artikler har hatt tildels grove faktafeil, riktignok virker det som slike ikke overlever en nominasjon. — Jeblad 8. okt 2006 kl. 16:06 (UTC)

Jeg var aktiv i diskusjonen om anbefalte/utmerkede artikler en periode, men forlot åstedet fordi det tar for mye tid hvis du skal gjøre jobben skikkelig, og hvis du gjør en grundig jobb er det lett lett å bli sett på som en surpomp. Mitt syn er at språk er en ting, men det bør være et absolutt krav om at det faglige holder mål. Det er ikke alltid at de som stemmer frem artikler gjør en grundig nok jobb, eller har kunnskap nok til å avgjøre om en artikkel holder faglig mål. Derfor har jeg et par forslag:

  • alle artikler som nomineres til utmerket sendes til oversyn av eksterne fagfolk. Det høres kanskje litt voldsomt ut, men dette er artikler som kanskje blir blant de mest leste på sitt felt og det behøver ikke å bety mer enn at vi sender linken over til en eller annen professor, bilmekaniker ol. som har god peiling på temaet.
  • referanser/linker/fotnoter ol. Mange utmerkede artikler er nesten kjemisk fri for referanser, særlig gjelder det biografiene. Jeg setter stor pris på å finne linker i teksten som gir anledning til fordypning og kontroll. Svart - 8. okt 2006 kl. 16:50 (UTC)
Det med oversyn av eksterne fagfolk har faktisk vært forsøkt før - tror det ble kalt Nupedia [8]. Det var visstnok ikke særlig vellykket og ble nedlagt til fordel for en annen modell som viste seg å være mer fremgangsrik... Ulf Larsen 8. okt 2006 kl. 17:44 (UTC)
Jeg vet hva Nupedia var, du kan godt spare deg ironen. Forslaget er at når vi har en artikkel som vi mener er god nok sender vi den til noen utenfor wikipedia, eventuellt til noen innenfor som har peiling og som ikke har vært med på å skrive artikkelen. Dette er ikke «peer-review» eller noe lignende, men vanlig kvalitetssikring som er vanlig ellers også. Dette er ikke den vanlige prosessen for produksjon av artikler, men en ekstra sikring for de artiklene vi sier er utmerkede, og som vi bør være stolte av. Svart - 8. okt 2006 kl. 17:58 (UTC)
Vi har fagfolk på svært mange fagfelt i Wikipedia, men det er et problem at fagfolk ofte blir ranket ned i debattene til fordel for de som støyer mest (Slik som meg.. ;) I farten kan det nevnes doktorer, helsepersonell, historikere, museumsfolk, kunstnere, musikere, bibliotekarer, offiserer, osv. Vi har til og med piloter som sjekker flyartikler. Problemet er ikke mangel på fagfolk, problemet er mangel på respekt for dem når de uttaler seg som fagpersoner. — Jeblad 9. okt 2006 kl. 01:19 (UTC)
Det kan godt hende, jeg har forlengst gitt opp å skrive noe tema som jeg har peiling på :) Det bør i alle tilfelle ligge en ekstra kvalitetssikring i den prossessen som fører fram til at vi erklærer en artikkel som utmerket. Jeg vet at dagens prosess slipper feil igjennom. Svart - 9. okt 2006 kl. 06:13 (UTC)
Kanskje det burde stilles krav til begrunnelse når man går inn for å stemme på en utmerket artikkel, enten man stemmer for, nøytral eller imot. Eksterne fagfolk som skal bedømme utmerkede artikler på wikipedia synes jeg høres voldsomt ut. For meg er det viktigere å sikre kvaliteten på alle artikler, enn bare noen enkelte få. Da synes jeg heller vi bør få disse til å se over de artikler som finnes under sine respektive emner/fagfelt. (En utmerket artikkel lenker jo som kjent til andre artikler, som også bør være av bedre kvalitet). Jeg foreslår foresten at en artikkel ikke kan stemmes direkte til utmerket, slik at vi kan ta utgangspunkt i de kriterier som ligger til grunn i en anbefalt artikkel. Mitt forslag til kriterier for utmerkede blir som følger:

1. Artikkelen må ha blitt vedtatt som anbefalt
2. Vurdering av språk.
3. Kontrollere evt. undersider/utdypende artikler.
4. Formatering iht stilmanual.
5. Intern lenkebruk iht stilmanual.
6. Kontrollere kilder, referanser, fotnoter og eksterne lenker, samt sjekke om disse er iht stilmanual.
7. Bildebruk (bildelisenser).
I tilegg må brukeren begrunne sitt svar i avstemningen. Mvh Beagle84 9. okt 2006 kl. 21:54 (UTC)
De punktene du lister opp bør være på plass allerede når en artikkel blir utpekt som "anbefalt". Jeg er usikker om vi egentlig har behov for å utpeke utmerkede artikler, men det er en selvfølge at de i tilfelle bør være ekstra bra når det gjelder språk og innhold. Vi bør lage et system som tar vare på den siden. Det er ekstra viktig i et lite språksamfunn som det norske hvor miljøene ofte er små, og det er færre bidragsytere på hver artikkel enn f.eks på engelsk. Svart - 10. okt 2006 kl. 07:23 (UTC)

(Det følgende innlegget sto på Wikipedia:Kandidatsider/Winston Churchill, men hører trolig mer hjemme her. Jeg har pusset på noen formuleringer). Jeg er enig med Kph og flere i at det er et problem hvis påpekte feil ikke blir rettet opp. (Erfaringene har imidlertid vist at artikler blir stoppet eller reversert når påpekte feil ikke blir rettet opp, jfr f.eks. Mozart-artikkelens skjebne). Men jeg ser også at vi som er uenige i denne saken har like gode, men ulike syn på hva kandidatprosessen skal være. Dersom WP:KUA skal være en ren ekspedisjonsside for artikler som uten rettelser og feil kan passere igjennom, så tror jeg vi blir nødt til å finne en annen, supplerende form for et finish-samarbeid. Flere av våre bidragsyterne savner trolig et nettverk av medskrivere med samme faglige interesser, og bl.a. derfor kan det være nødvendig med en offentlig prosess fram til fullgod kandidatartikkel. Vi kan enten velge å la det skje på Kandidatsiden i løpet av nominasjonsprosessen/kandidatvurderingen, eller så blir vi nødt til å opprette en egen pre-kvalifisering kalt Wikipedia:Prekvalifisering av kandidater, el.l. --MHaugen 10. okt 2006 kl. 10:25 (UTC)

Jo mer jeg tenker på dette, jo mer forundret blir jeg over at Kph og andre ønsker å endre nomineringssiden fra det den faktisk er; et sted hvor artikler pusses før de blir anbefalt. Jeg foreslår ganske enkelt at vi fortsetter med gjeldende praksis. Vi trenger ikke noen ny side for å finpusse på artikler, vi har den allerede! La oss ikke lage ting vanskeligere enn de er. Og så er det opp til den som stemmer å:

  • Ta seg tid til å lese gjennom artikkelen.
  • Teste alle lenker - at de virker.
  • Rette feil og dårlig språk.
  • Og eventuelt gi kommentarer i tillegg så hun som har skrevet det får tibakemelding på hva som er bra/hva som kan forbedres.

Det er ikke verre enn det. Når det gjelder utmerket, så blir jeg mer og mer skeptisk og heller til at vi fjerner den merkelappen på artikler. Ulf Larsen 10. okt 2006 kl. 14:45 (UTC)

Kategori: Lanseringer etter år[rediger kilde]

Engelske Wikipedia har kategorien "Introductions by year", derunder for hvert årstall med underkategorier innenfor filmer, bøker, produktlanseringer etc. Er dette noe vi kunne tenkt oss på den norske? Hva er begrunnelsen for at vi ikke har valgt å følge denne kategoriseringen fra vår storebror?

For min del er det i alle fall interessant (i betydningen morsomt) å gå på utvalgte årstall på (engelsk) Wikipedia og se hvilke nyvinninger som kom på markedet dette året, om det gjelder alt fra Alfa Romeo til Coca-Cola Light. –Milford 9. okt 2006 kl. 12:23 (UTC)

Antakelig fordi ingen har sett noe behov for det eller villet legge tilstrekkelig arbeid i det. — Jeblad 9. okt 2006 kl. 16:53 (UTC)
Jeg har tenkt på og foreslått norske kategorier etter mønster av de engelske Establishments by year og Disestablishments by year, som jeg tror kanskje er et lurere sted å begynne enn Lanseringer etter år. Imidlertid har jeg ikke ennå funnet noen god norsk oversettelse av disestablishment. Oppløsninger er det beste jeg har kommet til. __meco 9. okt 2006 kl. 17:09 (UTC)
Opprettelser og nedleggelser blir kanskje for smalt? Jeg ser for øvrig ikke hvorfor en kategorisering skal være et lurere sted å starte enn et annet, så lenge noen vil ta det på seg eller "villet legge tilstrekkelig arbeid i det", som det blir sagt. Opprettelser handler jo i en, vel, annen kategori enn lanseringer. :)
Når det er sagt, følger jeg debatten om produktreklame med interesse.Milford 10. okt 2006 kl. 08:14 (UTC)
Det kan være interessant å merke seg at dette kategorihierarkiet (establishments/disestablishments) på engelsk Wikipedia omfatter alle ting unntatt levende vesener (f.eks. selskaper, båter, festivaler). Jeg så for øvrig at det nylig var foreslått å opprette fødsels- og dødsårkategorisering for dyr. __meco 10. okt 2006 kl. 08:50 (UTC)

Lisens på bilde - Ludovico Carracci[rediger kilde]

Bildet på engelsk wiki (http://en.wikipedia.org/wiki/Ludovico_Carracci) er ikke i Commons. Se lisensen på [9], kan denne lastes opp til Commons? Kan jeg evt bruke bildet i norsk artikkel på annen måte? Ssu 9. okt 2006 kl. 16:51 (UTC)

Jeg lastet den opp til Commons, Commons:Image:Carracci Lodovico Madonna.jpg. Riktig lisens for slike bilder er Commons:Template:PD-art. Cnyborg 9. okt 2006 kl. 17:37 (UTC)
Også må man selvsagt huske på å merke bildet på en.wikipedia med {{NCT}} så ingen andre finner på å også flytte det (noe som fører til unødvendige duplikater). --Kjetil Ree 9. okt 2006 kl. 20:28 (UTC)
Det burde jeg gjort, ja. Cnyborg 9. okt 2006 kl. 22:24 (UTC)

Illustreret norsk literaturhistorie (1896)[rediger kilde]

Jag vill berätta att jag inom Projekt Runeberg har scannat in Illustreret norsk literaturhistorie i 3 bd (1896) av Henrik Jæger. Den är på grund av sin ålder fri från upphovsrätt och det är alltså tillåtet att kopiera text och bilder därifrån. Dock är texten ännu inte korrekturläst - detta görs i ett wiki-liknande formulär på runeberg.org - och språket är en äldre version av norska och inga fakta är uppdaterade efter 1896. Dock kan man kopiera en del fakta om och bilder av norska författare därifrån. Projekt Runeberg behöver närmast hjälp med korrekturläsning och indexering av verket. Alla är välkomna. --LA2 10. okt 2006 kl. 00:29 (UTC)

Bra! Jeg har utvida Skirnesmål med tekst fra boka. Haukur 10. okt 2006 kl. 10:25 (UTC)
En noe gammelmodig norsk, tillater du meg å modernifisere språket noe? --Finn Bjørklid 10. okt 2006 kl. 14:42 (UTC)
I Wikipedia ska språket vara modernt. Men när du korrekturläser texten på runeberg.org ska texten stå som den är tryckt. --LA2 10. okt 2006 kl. 21:03 (UTC)

Liste over norske navn?[rediger kilde]

Har vi en liste over Norske navn? Hvis vi har vil jeg gjerne se på listen for å da kunne forbedre den! Brandt 10. okt 2006 kl. 07:08 (UTC)

Ta gjerne en titt på lista før du forbedrer den! Liste over norske kvinnenavn m. fl. — Jeblad 10. okt 2006 kl. 06:58 (UTC)
Ok. Jeg ville bare være sikker på at innvandrere også sto der. Ifølge regjeringen skal jo de behandles

som likestilte nordmenn, og da ser jeg ikke noen grunn til at vi ikke skal ha utenlandske navn blant våre navnelister.

Ideen om hvor mange det er av hvert navn er kanskje dum? Kanskje noen burde forandre det til ca.antall?. Det blir hele tiden født nye barn, og det er ingen som oppdaterer listen hver dag (tror jeg). --Brandt 10. okt 2006 kl. 07:08 (UTC)
Se Kategori:Navn. ϑ Marcus (Simpsons) 10. okt 2006 kl. 07:43 (UTC)
Lista blir publisert hvert år av Statistisk Sentralbyrå på bakgrunn av materiale fra Det sentrale folkeregisteret. — Jeblad 10. okt 2006 kl. 17:20 (UTC)

Når ble wikipedia opprettet?[rediger kilde]

tenker både på den norske og den internasjonale wikipedia --Ezzex 10. okt 2006 kl. 17:30 (UTC)

Du kan finne info om dette på Wikipedia:Om. --EIRIK\diskusjon 10. okt 2006 kl. 17:33 (UTC)

…Og Wikipedia. ϑ Marcus (Simpsons) 10. okt 2006 kl. 20:50 (UTC)

Wikipedia:Artikkelsamarbeid[rediger kilde]

Wikipedia:Artikkelsamarbeid, som vi har diskutert noen ganger før, er nå oppe og går. Kph 10. okt 2006 kl. 19:44 (UTC)

Tusen, tusen takk! Lenge ønsket denne og ser frem til godt samarbeid til dere alle! ϑ Marcus (Simpsons) 10. okt 2006 kl. 20:52 (UTC)

«Superstubber»[rediger kilde]

Ble tidligere på Tinget nevnt at de på ungarsk wp hadde en egen mal hvor som ble brukt på svært korte artikler som var for store til å hurtigslettes, men for små til å egentlig ta opp til debatt. («which were not valid candidates for speedy deletion, but no-one really questioned their uselessness, either». En bot går da igjenom å sletter de som ikke har fått endret status etter fem dager. Jeg syns dette kan være en tanke å sette inn på no:, tanker? Mvh Røed (d · en) 9. okt 2006 kl. 20:19 (UTC)

Jeg har ingen tall men jeg tror en slik bot reduserer innstrømmingen av artikler betydelig. Muligens så mye at veksten i antall artikler vil bråstanse eller bremses betydelig. Kanskje vil dette være et virkemiddel når antall nye artikler gjør at administratorene får problemer med å følge med på aktiviteten. Skal det fungere tilfredsstillende så tror jeg boten må sjekke om artikkelen er foreldreløs, om den mangler iw-lenker, om begrepet mangler treff i søkemotorer eller har et lite antall treff, osv. — Jeblad 10. okt 2006 kl. 00:02 (UTC)
Ser ikke at dette er et problem, ivertfall ikke for den norske wikien. I takt med bidrag og brukere øker må man jo også øke antall administratorene eventuelt. Synes dette er en dårlig ide. Flums 10. okt 2006 kl. 15:04 (UTC)
Og jeg synes at denne boten ikke bør slette for mye, bare når den er en setning. — Marcus (Simpsons) 10. okt 2006 kl. 05:38 (UTC)
På nn: velger vi å beholde disse artiklene, og vi merker dem med malen frø. Egentlig sletter vi aldri artikler som kan bli til noe på nn:. --EIRIK\diskusjon 11. okt 2006 kl. 13:26 (UTC)

Wikipedianere for tankestrek[rediger kilde]

Heh. Jeg blir oppgitt over alle som bruker «-» som tankestrek istedet for «–» (–). Slik som Astronomer mot orddeling kan vi lage en «wikipedianere mot tankestrek»? Er det riktig tittel? Jeg klarer nok ikke gjøre alt i begynnelsen, bare tenkte at om det fantes, ville jeg med en gang melde meg på.

Det jeg mener er alle som bruker bindestrek for tankestrek. Spesielt gjelder dette aviser og andre produkter vi brukerdaglig. Kanskje får vi Norge til å passe på dette.

Kanskje mange som ikke bryr seg om dette – vet ikke hvorfor, men jeg tenker ofte på det. Om du mener dette er flisepirk, vær så god. Sånn – nå har jeg luftet meningen min. Noen med?

PS! I artikler synes jeg av og til koden bør ryddes i med å trykke på dashen i «spesielle tegn», like bra, men litt ryddigere ;) ϑ Marcus (Simpsons) 10. okt 2006 kl. 06:25 (UTC)

Fordelen med at det står ’–’ fremfor ’–’ i wikikoden er at man ser tydelig at den riktige streken er på plass. Disse tegnene er såpass like at det kan være verdt at forskjellen er tydelig i koden. –Peter J. Acklam 10. okt 2006 kl. 08:25 (UTC)
Det burde vel heller hete «Wikipedianere for tankestrek»… Face-wink.svg Jon Harald Søby 10. okt 2006 kl. 08:50 (UTC)
(redigeringskonflikt) Jeg er med. «Wikipedianere mot bindestrek»? Altså at det brukes bindestrek der det burde vært brukt tankestrek? nsaa 10. okt 2006 kl. 08:53 (UTC)
Jeg er for tankestreker, men slett ikke mot bindestreker. Begge deler har sin rettmessige plass i skriftsystemet vårt. En forening av wikipedianere som vil arbeide for å opprettholde det viktige skillet mellom dem, og for bevaringen av begge, blir jeg gjerne medlem av. Men noe fullgodt navn på foreningen har jeg ennå ikke sett. La oss tenke. Ståle 10. okt 2006 kl. 08:58 (UTC)
Egentlig er vel tankestrek en betegnelse for tegnets funksjon mer enn et navn på tegnet som sådan. På norsk brukes samme tegn også i tilfeller som avstanden er 4–5 kilometer, da den heter intervallstrek, i tilfeller som –Hei, sa hun, da den heter replikkstrek og i tilfeller som kampen Sverige–Norge endte uavgjort uten at jeg vet hva den heter da. –Peter J. Acklam 10. okt 2006 kl. 10:48 (UTC)

Det jeg legger merke til er at et språk er dynamisk, og om hele norge i praksis slutter å bruke tankestrek, men bindestrek så vil ikke det si at hele norge gjør feil, da vil det si at språket er forandret. --Atluxity 10. okt 2006 kl. 11:17 (UTC)

Ja – artikkelen Tankestrek – den kan anbefales for redigering av Foreningen for Tanke & Strek – --Profero 10. okt 2006 kl. 12:04 (UTC)

En viktig årsak til at tankestreken har hatt så dårlige kår hos oss, er at den ikke har vært representert på skrivemaskintastaturene, ei heller på de vanligste PC-tastaturene. En kampsak for Foreningen Tanke & Strek kunne jo være å gjeninnføre den på standardtastaturet, f.eks. til erstatning for det etter hvert så lite brukte ¤-tegnet. Ståle 10. okt 2006 kl. 12:25 (UTC)

Vel, det som står over er jo bare det jeg tenkte meg, noen er for og noen ikke. Jeg brenner for dette, vet ikke hvorfor… Profero: Hva mener du med å henvise meg til fantasi – var det tull, seriøst, en spøk eller ironi, frekt? Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke dette. Allikevel; Opprette Wikipedia:Wikipedianere for tankestrek? Om det er tillat, og ikke sett på som vandalisme, gjør jeg dette. ϑ Marcus (Simpsons) 10. okt 2006 kl. 13:58 (UTC)
Jeg tittet etter «–» (–) nederst i redigeringsvinduet ved spesielle tegn, men kan ikke se det. Er det der og jeg som ser dårlig, eller ser jeg bra? Et spørsmål til Ståle, hva brukes egentlig ¤-tegnet til? --Finn Bjørklid 10. okt 2006 kl. 14:50 (UTC)
¤ er et generelt valutategn, og brukes også i programmering. Se en:Currency (typography). Cnyborg 10. okt 2006 kl. 15:09 (UTC)
Ifølge artikkelen Tankestrek er det ingen nødvendig forbindelse mellom – og tankestrek. Tegnet er heller ikke representert på tastaturer, som Ståle påpeker. Bruken av – i artikler og oppslagsord kan altså se pent ut - men det ser likevel ut til å ha lite med tankestreker å gjøre. Siden det er i tillegg er upraktisk, kan det jo virke som det er et poeng ikke å bruke – i oppslagsord. Og at det heller ikke er noe poeng i å bruke tegnet i artikkeltekster, utover det rent estetiske. - Soulkeeper 10. okt 2006 kl. 16:49 (UTC)
Men jeg ser nå at artikkelen har blitt merket med {{nøyaktighet}}. Og det kan jo forsåvidt være riktig, for et Google-søk får frem mye forskjellig om tankestreker. - Soulkeeper 10. okt 2006 kl. 16:59 (UTC)

Bruksmåten av to ulike tegnene bindestrek (-) og tankestrek (–) er godt definert allerede her og her!
At – som Ståle påpeker – ikke PC har tankestrek på tastaturet er nytt for meg (som taster Option+bindestrek). Og unnskyld Marcus. Det var seriøs ironi – generelt – og ikke mot deg – men med tanke på at artikkelen Tankestrek ikke inneholdt en eneste tankestrek. Er det ikke bare å begynne å følge normene og rette opp det man oppdager feil etter hvert? Dessuten synes jeg de to artiklene Tankestrek og Bindestrek skal forenes til Orddeling med henvisning videre til Særskriving – som forøvrig er angrepet av Astronomer mot orddeling på grunn av bevisst misbruk. Det burde forøvrig derfor hete "Astronomer mot særskriving". Orddeling er nødvendig – feilaktig orddeling er bare slurv som må rettes opp – men det er vel en astronomisk oppgave det óg. --Profero 11. okt 2006 kl. 08:41 (UTC)

Scanning av legitimasjon[rediger kilde]

Jeg tenkte å få lagt inn bilde på Førerkort, Sivilarbeider, og lage en artikkel om Sjåførkort og Skolebevis og i den sammenheng må jeg scanne inn et førerkort, tjenestebevis, sjåførkort og skolebevis. Det jeg lurte på er hva slags betenkeligheter dette medfører med tanke på informasjonen som står på disse kortene. Jeg tenker det er greit å beholde bildet, slik som jeg har gjort tidligere på ordensvaktbeviset og russekortet mitt, mens jeg tenker å enten sensurere eller manipulere personnummer, førerkortnummer, sjåførkortnummer, signatur og tjenestenummer. På kjøreseddelen min valgte jeg å manipulere litt, mest pga det var relativt enkelt, og sensurere andre deler. Har jeg valgt en grei måte å gjøre det på? Hva mener dere? --Atluxity 10. okt 2006 kl. 13:12 (UTC)

Du bør absolutt fjerne personlig informasjon som nummer. --Finn Bjørklid 10. okt 2006 kl. 14:47 (UTC)
Ettersom det ikke virket som det var noen store bekymringer har jeg scannet og lastet opp førerkortet mitt, sensurert signaturen og manipulert personnummeret og førerkortnummer. Det er ikke lett å se at jeg har manipulert det, men jeg har skrevet det i bildebeskrivelsen. Jeg valgte denne måten pga det ga lite støy i selve bildet, og jeg fant en relativt lett måte å gjøre det på. --Atluxity 10. okt 2006 kl. 22:48 (UTC)

Wikikafe 11. oktober[rediger kilde]

Det blir treff på Presseklubben, fra 1800-1900 og til vi blir kastet ut! :D — Jeblad 10. okt 2006 kl. 16:47 (UTC)

Fillern, jeg hadde i hodet at det var den 13. Vel, vi får se om jeg dukker opp likevel. --Finn Bjørklid 10. okt 2006 kl. 22:12 (UTC)
Ikke påmelding likevel? __meco 11. okt 2006 kl. 07:46 (UTC)
Jeg møter opp og håper det beste. --Finn Bjørklid 11. okt 2006 kl. 12:56 (UTC)
Hvilke andre har tenkt seg dit? Så langt er det meg, Jeblad, Atluxity og Finn. Meco? Jon Harald Søby 11. okt 2006 kl. 13:00 (UTC)
Jeg tar kanskje med meg en kompis. --Finn Bjørklid 11. okt 2006 kl. 14:09 (UTC)

Ikke ferdig oversatte artikler[rediger kilde]

Det ligger nå nær 250 uoversatte artikler i Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler. Hvor lenge kan uoversatt tekst ligger før teksten slettes fra artikkelen? Feks artikkelen om:

Józef Andrzej Załuski er ikke rørt siden den ble lagt inn i engelsk utgave 26. mars 2006
Chargé d'affaires er fra 27. januar 2006
Generalfeltmarskalk ble lagt inn 8. september 2004(!) og er fremdeles på tysk
Gediminas av Litauen er fra 7. mars 2005

Uoversatte artikler som ligger i månedsvis gir et inntrykk over halvferdige løsninger og drar ned helhetsinntrykket. Foreslår en storstilt opprydding ved at uoversatt tekst fjernes. I fremtiden bør vi være strengere med å ikke godta at uoversatt tekst ligger i hovedrommet, slik tekst hører hjemme på brukersidene (evt lokal lagring). mali 10. okt 2006 kl. 18:49 (UTC)

Jeg er helt imot massesletting av tekst uten hensyn til sammenhengen. I tilfellet generalfeltmarskalk er artikkelteksten oversatt, listen over generalfeltmarskalker inneholder derimot en del tilleggsopplysninger som ikke er oversatt, noe som er et mindre problem. Å drive vilkårlig sletting i listen er ikke noen løsning.

Der hvor selve artikkelteksten er uoversatt blir det noe annet. Helst bør teksten kommenteres ut. Hvis man bare sletter kan det som allerede er oversatt miste sammenhengen.

Kph 10. okt 2006 kl. 19:46 (UTC)

Interessant, spesielt i forhold til debatten om anbefalt, utmerket og en eventuell egen side for forbedringer. Virker som vi strekker våre tynne ressurser ganske langt allerede... Og når jeg ser på artikkelen om Generalfeltmarskalk, så er det meste der på tysk - dette er da vitterlig norsk wikipedia. Synes underlig at vedkommende som har lagt inn artikkelen på to år ikke har prioritert å oversette den fullstendig. I kort - bra innspill av Mali og synes vi bør jobbe mer med det, gir ikke noe bra inntrykk for våre brukere å møte slike artikler. Ulf Larsen 10. okt 2006 kl. 20:46 (UTC)
Jeg synes dette er et godt tiltak fra mali. Vi har hatt diskusjoner om dette før, uten at det har ført til noe, og det er på høy tid å gjøre noe med det. Kph har dog et poeng i at det i en del tilfeller er bedre å utkommentere tekst, ettersom det allerede er gjort mye arbeid med å tilpasse datoer og navnelenker; det virker uøkonomisk å slette det hele. Lister som den i generalfeltmarskalkartikkelen er ikke alltid så ille å oversette; jeg har tatt en del slike lister fra en:, og har da brukt søk/erstatt på mye slik at det lite som må gjøres manuelt. Når det gjelder artikkeltekst mener jeg den bør slettes etter en rimelig periode; dersom noen begynner å oversette den mister vi all utvikling som har skjedd etter opprettelsen på originalversjonen, så det er bedre om man bruker språklenkene for å finne mer stoff. Cnyborg 10. okt 2006 kl. 22:09 (UTC)
Det er noe artikler hvor første innlegger har startet oversettelsen og deretter stoppet av en eller annen grunn - slik bør ikke uten videre slettes. Men så er det noen artikler om en eller annen rapper som er fullstendig på engelsk, kanskje fordi den som la den inn er fan av denne rapperen og vil se blå lenke på vår Wiki (uten en tanke for at andre må gjøre det tyngste arebidet med å oversette). Hvis artikkelen har ligget urørt i månedsvis synes jeg det er helt greit å slette den. --Finn Bjørklid 10. okt 2006 kl. 22:19 (UTC)
Etter å ha sett litt på en del av disse artiklene og oversatt litt, finner jeg at artikkelen ofte er oversatt, men man har glemt å fjerne uoversatt-merket. I tillegg er det i mange artikler bare en setning eller lignende som ikke er oversatt. Hvis man satte i gang et prosjekt med å gå gjennom disse artiklene, ville man nok redusert antallet sterkt. --EIRIK\diskusjon 10. okt 2006 kl. 22:20 (UTC)

Jeg har ingen intensjoner om vilkårlig sletting, men sletting av ikke-norsk tekst i artikler som har ligget død i flere måneder. I eksemplet Gediminas av Litauen vil jeg ha bort avsnittene Valg av religion, Innlemming av slaviske landområder og Innenlands, mens resten skal stå. Er det noen som vil utvide artikkelen kan man se til andre wiki-språk eller andre kilder for å bygge opp artikkelen på nytt. Dermed unngår man også at brukeren ikke føler seg tvunget til å starte en oversettelsesjobb hvor rammene for artikkelen er forhåndsdefingert. I tilfellet Generalfeltmarskalk vil jeg ha bort forklarende tekst bak personene og la det øvrige stå (det beste hadde selvfølgelig vært at teksten hadde blitt oversatt, men når det har vært på tysk i to år anser jeg sjansen for en oversettelse for liten). mali 11. okt 2006 kl. 09:08 (UTC)

Rundalepalasset[rediger kilde]

Tenkte å legge inn en artikkel om Rundalepalasset i Latvia, men er usikker på om dette er et palass eller slott. Det heter Rundale Palace på engelsk[10], men på Google får jeg flere treff på Rundale Slott enn på Rundale palasset (Rundalepalasset gir selvsagt null treff). Jeg tenkte egentlig å legge det inn som Rundalepalasset, har noen synspunkter? Ssu 11. okt 2006 kl. 06:19 (UTC)

Du kan jo bare kalle det Rundale og så starte artikkelen med Rundale slott eller Rundalepalasset. Jeg likte egentlig det tyske ordet bedre: Ruhenthal, men det er en annen sak. Harald Haugland 11. okt 2006 kl. 06:49 (UTC)
Det heter Rundales Pils på latvisk, og pils betyr mer slott enn palass. Foreslår også at vi bruker de lokale navnene, når det ikke er innarbeidet noe annet navn på norsk. Harald Hansen 11. okt 2006 kl. 09:24 (UTC)

Litt (om) trolling[rediger kilde]

Første gang jeg leste om trolling var her på Wikipedia. Her har jeg funnet en god definisjon Troller. Forøvrig mange morsomme typer debattanter/bidragsytere beskrives (litt humor må være lov :-). nsaa 11. okt 2006 kl. 11:59 (UTC)

Jeg har og vært der ;) Meget tøft, jeg kan se et bilde og se for meg en wikipedianer… Hilsen Marcus 11. okt 2006 kl. 15:41 (UTC)

hvordan legge til nye navn?[rediger kilde]

navn på f.eks skuespillere som ikke eksisterer i databasen?

Jeg foreslår at du tar en titt på lenkene i velkomstmeldingen du har fått på diskusjonssiden din. Zerblatt 11. okt 2006 kl. 18:03 (UTC)

Besøk av KNM Fridtjof Nansen[rediger kilde]

Fredag 13.10 seiler KNM Fridtjof Nansen inn i Trondhjem for et 3 dagers besøk. Denne dagen er tildelt spesielt inviterte og presse. Søndag er åpen dag for alle.

Har fått innvilget av Kommandørkaptein og Informasjonssjef J. Ketil Steine til deltakelse for Wikipedia for en fotograf. Da jeg selv desverre ikke har muligheten til å dra håper jeg at noen med et nogenlunde bra kamera kan ta seg en tur og knipse! Kontakt meg dersom du ønsker å delta på mediadagen. Flums 11. okt 2006 kl. 09:41 (UTC)

Veldig bra tiltak! Håper våre bidragsytere i Trondheim kjenner sin besøkelsestid og får tatt noen gode bilder! Igjen - meget bra! Ulf Larsen 11. okt 2006 kl. 14:00 (UTC)


Fått tak i 3 bilder av KNM Fritjof Nansen fra Forsvarets Mediasenter som vi kan fritt bruke etter tillatelse fra J. Ketil Steine, Kommandørkaptein/Commander (Senior Grade), Informasjonssjef/P&I/Chief of information ved Sjøforsvaret. Spørsmålet er, hvordan lisens skal bildet ha? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Flums (diskusjon · bidrag) 12. okt 2006 kl. 08:41 UTC -5 (Husk å signere dine innlegg!)
Slik det er merket nå sies det at «Redistribution, derivative work, commercial use, and all other use is permitted». Spurte du kommandørkaptein Steine om betingelsene for bruk? Bilder fra Forsvarets Mediasenter kan vanligvis ikke brukes under disse betingelsene. Kan du få ham til å eksplisitt gi en slik tillatesle ved å bruke Commons:E-postmaler? Kjetil Ree 12. okt 2006 kl. 19:46 (UTC)

Spillerstallene i tippeligaen[rediger kilde]

Dette har vært diskutert før, og jeg trodde vi hadde blitt enige om en felles mal om hvordan malene til spillerstallen skulle se ut. Se tidligere diskusjon på dette en plass i tinget. Ta en titt på min «profile». Har der lagt inn alle malene til eliteserieklubbene, og for et ROT. Noen mangler bilder, noen har totalt endretpå malene, lagt til trener team, lagt til utlånte spillere, endret overskriften, osv. Bør ikke disse malene se like ut, da litt av poenger med mal forsvinner hvis ikke. Ihvertfall får vi ta diskusjonen igjen på nytt og komme med en mal som tilfredstiller alle sine ønsker, eller ihvertfall noe som vi er enige om. For slik det er nå, er det bare tull!! Noen iderer, tips til hva vi skal gjøre her? Ferale 11. okt 2006 kl. 13:42 (UTC)

De fleste er jo nokså like. Logoene er jo i ferd med å slettes, derfor er de på vei ut, ellers skiller Molde, Vålerenga og Ham-Kam seg litt ut. Jeg foreslår at Ham-Kam innrettes mot de andre, sørger for at det står Spillerstallen 2006 over alle og fjerner utlån. Shauni 11. okt 2006 kl. 13:51 (UTC)
Vel det er greitt at de skiller seg ut, men de SKAL vel være like eller, har jeg misforstått. Dette bør nok diskuteres en del før en begynnr med endringer, eller blit jo alltid noej rasende. Jmf siste diskusjon i vår, før serien startet. Slik Brann ser ut er vel den mest korrekt malen, som da ble bestemt. Vet ikke hvorfor logoene er fjernet ? Ferale 11. okt 2006 kl. 14:08 (UTC)
Vedr logoer se Wikipedia:Tinget#Hjertesukk. mali 11. okt 2006 kl. 14:14 (UTC)
Når det gjelder logoene for fotballklubber faller mange av dem utenfor enhver mulighet til bruk, fordi de ikke er registrerte varemerker. Det er bare de største og mest kommersielle klubbene som har slik registrering. Cnyborg 11. okt 2006 kl. 14:33 (UTC)
Nå kjenner jeg ikke til disse malene, men noe av ideen ved bruk av maler er at disse er like for samme type område. F.eks. vil jeg vel tro at det er meningsløst å opprette flere maler for fyr enn {{Infoboks fyr}}, eller flere maler for gater {{Infoboks gate}}? Mangler en parameter i en mal er det vel bare å legge denne til evt. etter en diskusjon? Jeg ser at det er opprettet en mal per klubb {{Vålerenga}}, {{Brann}} o.a. Burde ikke denne spillerstallmalen være generisk? F.eks. noe a.la. {{Fotballspillerstall}} som så ble brukt (vha. parametre) av {{Vålerenga}}, {{Molde FK}} o.a. Da ville vi sikret oss at alle klubbmalene fulgte grunnmalen? nsaa 11. okt 2006 kl. 14:38 (UTC)
Nå har jeg tatt ut alle logoene og gjort alle malene like. Jeg satte inn navnet på laget i malen også som en erstatning for logoene, og for å gjøre det lettere å se hvilken spillerstall det er. --EIRIK\diskusjon 11. okt 2006 kl. 14:55 (UTC)
Enkelte av malene er blitt endret rett og slett fordi den foreslåtte designen ikke er særlig god. Se for eksempel hvordan de fire boksene i Brann-malen ikke ligger på linje med overskriften. Zerblatt 11. okt 2006 kl. 17:52 (UTC)
… og hvordan de fire boksene ikke er like høye og hvordan bredden på hele malen synes satt vilkårlig og med ulik avstand på høyre og venstre side. Zerblatt 11. okt 2006 kl. 17:58 (UTC)
Jeg endret Ham-Kam-malen, rett og slett fordi (jeg synes) det er unødvendig å ha fem bokser der man bare trenger én. Det så ganske mye bedre ut også (spør du meg, da). Diskusjon foregikk vel på en av Beagle84s undersider, hvis jeg ikke husker mye feil, men kan ikke erindre at det ble konkludert med noe på alt som ble diskutert der. --Torstein 11. okt 2006 kl. 23:31 (UTC)
Bruker:Beavis/Forslag til fotballmaler. Jeg mente altså Beavis, ikke Beagle84. :-) --Torstein 11. okt 2006 kl. 23:35 (UTC)
..Phu! ;D Beagle84 12. okt 2006 kl. 14:13 (UTC)

kan ting bli borte for alltid?[rediger kilde]

kan ting en legger til bli borte for alltid hvis en eller annen dust sletter alt på faenskap? - eller er det som er slettet også lagret på en eller annen måte slik at man restituere det slettede?

Borte for alltid: nei - lagret: ja. Bare administratorer har en mulighet til å slette noe for alltid, feks. bilder uten lisens. BjørnN 11. okt 2006 kl. 17:51 (UTC)
Selv ikke bilder blir nå slettet for alltid når en administrator gjør det. Bare en utvikler (eller på engelsk Wikipedia en som har spesielle rettigheter til permanent sletting) kan fjerne det helt. Cnyborg 11. okt 2006 kl. 18:00 (UTC)
Det er riktig. Bare adminstratorer kan slette en artikkel, det er meningsløst å bare tømme den. Når en artikkel er slettet, kan en administrator se artikkelen likevel. Derfor lurer jeg på at det er så smart? Tar det ikke veldig mye plass?? ϑ Marcus (Simpsons) 11. okt 2006 kl. 19:21 (UTC)
Den plassen det tar er ikke noe problem. Det er ikke lagring av artikler som suger diskplass, og det er såpass sjelden noen ser på dem at de bare blir liggende i ro og fred i bakgrunnen. For å kunne dokumentere historikken er det veldig praktisk at de blir liggende. Cnyborg 11. okt 2006 kl. 19:31 (UTC)
De administratorslettede artiklene pleide å bli sporadisk permanent slettet før. Det ble bare gjort en gang eller to på norsk Wikipedia. Kph 11. okt 2006 kl. 23:34 (UTC)

Her går det unnar, Gunnar[rediger kilde]

Ikke helt innenfor temaet, men for å unngå å lage en ny overskrift, fant følgende informasjon på sidene til Wikimedia

«The Technical Committee requests the following:
There is an urgent need for new application servers (apache/squids), to address the record traffic the site has been receiving. This week traffic reports indicate > 18,000 requests per second, far above our routine traffic of 12,000 requests per second earlier this summer.» [11]

grunnet sterkt økende trafikk kjøpes det inn 60 Apache/Squid, 9 database og 2 mediaservere; ganske solid økning av serverparken. Og det koster å være kar, 311 308 USD - altså omlag 2,1 millioner norske kroner. Hvor de pengene kommer fra vites ikke, det er som kjent ikke noe offisielt budsjett ennå for 2006 (og vi er snart i 2007).

Trafikken øker dramatisk, det blir kjøpt inn en haug med servere - og vi klatrer videre på listen over verdens mest besøkte nettsteder... :-) Ulf Larsen 11. okt 2006 kl. 23:04 (UTC)