Orddeling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For fenomenet å dele opp flerleddede faste uttrykk, se særskriving.

Orddeling er et typo­grafisk grep som kan gjøres hvor man deler et ord ved linje­skift, slik at første delen av ordet blir stående igjen på slutten av en linje, men fort­settes på neste linje. Ved ord­deling skal man alltid benytte seg av bindestrek for å vise at de to adskilte delene henger sammen. Hvor i ordet man skal dele ved ord­deling følger to regler, nemlig enkonsonant­regelen og ordledds­regelen. Enkonsonant­regelen er å dele slik at den delen av ordet som havner i begynnelsen av neste linje, begynner på en konsonant (ek-sem-pel, me-dium). Ordledds­regelen er når man deler mellom leddene i ordet (eks-emp-el, medi-um). Sist­nevnte regel er fore­trukket ved lengre, flerleddede og sammen­satte ut­trykk, mens først­nevnte regel er å fore­trekke for usammen­satte ord.

Det er en utbredt mis­forståelse at ord­deling er det samme som særskriving, nemlig deling av sammen­satte ord midt i en setning.

En vanlig feil ved skriving på data­maskin er å framtvinge ord­deling, altså å dele ordet med binde­strek etter­fulgt av linje­skift. I stedet for kombina­sjonen binde­strek og linje­skift, skal man bruke myk binde­strek, som gjør at ordet kan deles hvis det, avhengig av hvordan teksten flyter, passer å fort­sette resten av ordet på neste linje.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]