Wayne Rooney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wayne Rooney
Wayne Mark Rooney
Rooney CL.jpg
FødtWayne Mark Rooney
24. oktober 1985 (33 år)
Liverpool, England
Ektefelle Coleen Rooney (2008–)
Søsken John Rooney
Beskjeftigelse Fotballspiller, selvbiograf
Nasjonalitet Storbritannia
KallenavnThe Wonder Boy, The White Pelé
Høyde176 cm
Vekt83 kg
PosisjonMidtbane, Spiss
Klubbinformasjon
Spiller forD.C. United
Draktnr.9
Ungdomsklubb
År Klubber
  Copplehouse Boys
2000–2002 Everton
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1999–2004​ Everton 67 (15)
2004–2017​ Manchester United 393 (183)
2017–2018​ Everton 31 (10)
2018–​ D.C. United 21 (12)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2000–2001 England U15 4 (2)
2001–2002 England U17 12 (7)
2002–2003 England U19 1 (0)
2003–2018 England 120 (53)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 30. oktober 2018 [1].
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 16. november 2018 [2].

Wayne Mark Rooney (født 24. oktober 1985) er en engelsk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben D.C. United.[3]

Han har tidligere spilt for Manchester United mellom sine to perioder i Everton.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Wayne Rooney ble født 24. oktober 1985 i bydelen Croxteth i Liverpool. Han er sønn av Tomas Wayne og Jeanette Rooney.[4] Han har to yngre brødre, Greame og John. De gikk alle på Da Le Salle School. Rooney vokste opp som Everton-fan og hans store barndomshelt var Duncan Ferguson. Alle i familien var Everton fans og det var derfor en stor drøm som gikk i oppfyllelse da Rooney begynte å spille for dem.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Everton[rediger | rediger kilde]

Wayne Rooney fikk sitt store gjennombrudd da han i en alder av 16 år og 360 dager ble den yngste målscoreren i Premier Leagues historie den 19. oktober 2002. Rekorden ble senere slått av James Vaughan. Den daværende Everton-spilleren hamret inn seiersmålet mot de regjerende ligamestrene Arsenal i kampens siste minutt og bidro dermed til at Arsenals 30 kamper lange rekke uten tap kom til ende. Rooney ble kåret til «BBC Young Sports Personality of the Year» for 2002.

Manchester United[rediger | rediger kilde]

31. august 2004 skrev Rooney under for Manchester United og forlot Everton for 25,6 millioner britiske pund.[5] I sin første kamp for Manchester United scoret Rooney tre ganger i Mesterligamøtet med tyrkiske Fenerbahçe SKOld Trafford. Det er bare Rooney og Charlie Sagar som har scoret hat-trick i sin debutkamp for Manchester United[6]. 29. juni 2007 ble det kjent at Rooney fikk draktnummer 10 i Manchester United fra og med 2007/08-sesongen. Rooney fikk tildelt nummeret av den legendariske United-angriperen Denis Law.

Rooney ble 25. april 2010 kåret til PFA Player of the Year.[7] Rooney har siden overgangen i 2004 vært en av Manchester Uniteds viktigste spillere. Han ble også Manchester Uniteds toppscorer gjennom tidene da han scorte sitt 250. mål og sikret poeng mot StokeBritannia lørdag 21.01.2017[8].

Retur til Everton[rediger | rediger kilde]

Etter 13 år hos Manchester United, valgte Wayne Rooney å gå tilbake til Everton. 9. juli 2017 skrev han under en to-års-kontrakt med Merseyside-klubben[9].

Landslag[rediger | rediger kilde]

De første årene[rediger | rediger kilde]

12. februar 2003 ble Rooney den yngste landslagsspilleren for England i historien, da han debuterte mot Australia i en alder av 17 år og 111 dager. Denne rekorden sto seg til Arsenals Theo Walcott ble byttet inn for England mot Ungarn 30. mai 2006. Under EM i fotball 2004 i Portugal gjorde Rooney seg for alvor bemerket på den internasjonale fotballscenen. Han scoret fire mål på fire kamper for England, før han forsvant ut med skade i kvartfinalen mot Portugal.

VM 2006[rediger | rediger kilde]

To måneder før VM i fotball 2006 fikk Rooney et beinbrudd i kampen mot Chelsea og det var lenge uvisst om han kom til å spille under VM 2006 i Tyskland. Likevel ble Rooney inkludert i Sven Göran Erikssons tropp til mesterskapet og fikk først grønt lys for deltagelse 8. juni. VM-sluttspillet ble ingen suksess for hverken Rooney eller England, og det endte i skuffelse da engelskmennene røk ut mot Portugal i kvartfinalen på straffesparkkonkurranse. Rooney ble dessuten utvist i denne kampen etter å ha stemplet Portugals Ricardo Carvalho i skrittet. Engelske tabloider trakk frem oppførselen til Cristiano Ronaldo, Rooneys lagkamerat i United, som en sterkt medvirkende årsak til det røde kortet. I flere uker florerte det rykter og spekulasjoner i internasjonale medier om fremtiden til de to Manchester United-spillerne, og Ronaldo ble stadig satt i forbindelse med spanske klubber.

EM 2012[rediger | rediger kilde]

Under EM i fotball 2012 måtte Rooney stå over to kamper på grunn av et rødt kort i kvalifiseringen.

EM 2016[rediger | rediger kilde]

Rooney ble utnevnt til Englands kaptein etter at Steven Gerrard la opp etter VM i Brasil. Han fikk sin 100. landskamp i en 3-1-seier over Slovenia. Han scoret på straffespark. Han ble tatt ut i Englands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.[10] Han startet første gruppespillkamp sentralt på midtbanen og ble kåret til banens beste av BBC. England røk ut mot Islands i åttedelsfinalen.

Kvalifiseringen til VM 2018[rediger | rediger kilde]

Rooney fikk sin 116 kamp for landslaget på 4. september 2016, noe som gjorde han til den utespilleren med flest kamper for det engelske landslaget. Et par dager tidligere annonserte han at han ville legge opp på landslaget etter VM i Russland i 2018. I mars 2017 ble Rooney utelatt fra landslagstroppen av Gareth Southgate. Etter at Rooney returnerte til Everton og spilte godt der, ville Southgate ha han tilbake på landslaget. 23. august annonserte Rooney at han la opp på landslaget med umiddelbar virkning og takket samtidig nei til Southgates innkalling. Rooneys siste kamp for landslaget kom 11. november 2016 i en 3-0-seier over Skottland. Rooney fikk en målgivende pasning til det siste målet, scoret av Gary Cahill.

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med klubbskiftet fra Everton til Manchester United gikk Rooney ut i bokform og hevdet at Everton-manager David Moyes tvang ham bort fra klubben etter et «alvorlig tillitsbrudd mot en ung spiller». Påstandene førte til at Rooney måtte betale Moyes erstatning.[11] 2010: Wayne Rooney ble i august/september 2010 avslørt som utro. Rooney hadde kjøpt seksuelle tjenester av en engelsk eskortepike, mens kona Coleen var gravid med deres sønn. Dette er andre gangen Rooney har blitt avslørt som kunde av prostitusjon.

Overgangsmarkedet i Premier League vinteren 2010/2011 ble turbulent for Wayne Rooney. Etter en veldig skuffende høstsesong sett fra Wayne Rooneys øyne begynte spekulasjonen om at han ikke lenger ønsket å spille for de Røde Djevlene. Styrtrike Manchester City stod klare med pengesekken for å lokke kraftspissen vekk fra Old Trafford. I siste liten bestemte dog Rooney seg for å bli i den røde delen av Manchester, noe som blant annet førte til at han fikk spille Mesterligafinale måneder senere, samt å vinne Premier League.

18. september 2017 ble Rooney dømt til 120 timers samfunnstjeneste og fratatt førerkortet i to år for å ha kjørt i påvirket tilstand.[12] Han ble også straffet med to ukers lønnstrekk i Everton.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Manchester United

Individuelle

  • Landskamper: 120 (53 mål) – Flest landskamper for England av utespiller og flest landslagsmål for England
  • Debuterte som yngste landslagsspiller noensinne for England. (Rekorden ble slått i 2006 av Theo Walcott).
  • Yngste målscorer på Englands landslag noensinne.
  • Deltok i EM 2004.
  • Vinner av BBC Young Sports Personality of the Year i 2002.

Karriere som spiller (alle turneringer)[rediger | rediger kilde]

Per 14. februar 2018[13]

Klubb Sesong Liga Cup Ligacup Europa Annet[14] Totalt
Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
Everton 2002–03 33 6 1 0 3 2 0 0 37 8
2003–04 34 9 3 0 3 0 0 0 40 9
Totalt 67 15 4 0 6 2 0 0 77 17
Manchester United 2004–05 29 11 6 3 2 0 6 3 0 0 43 17
2005–06 36 16 3 0 4 2 5 1 0 0 48 19
2006–07 35 14 7 5 1 0 12 4 0 0 55 23
2007–08 27 12 4 2 0 0 11 4 1 0 43 18
2008–09 30 12 2 1 1 0 13 4 3 3 49 20
2009–10 32 26 1 0 3 2 7 5 1 1 44 34
2010–11 28 11 2 1 0 0 9 4 1 0 40 16
2011–12 34 27 1 2 0 0 4 2 1 0 40 31
2012–13 27 12 3 3 1 0 6 1 0 0 37 16
2013–14 29 17 0 0 2 0 9 2 0 0 40 19
2014–15 33 12 4 2 0 0 0 0 0 0 37 14
2015–16 28 8 2 2 2 1 6 4 0 0 38 15
2016–17 25 5 2 1 4 0 7 2 1 0 39 8
Totalt 393 183 40 22 20 5 98 39 8 4 559 253
Everton 2017–18 20 10 1 0 1 0 7 1 0 0 29 11
Totalt 480 208 45 22 27 7 105 40 8 4 665 281

Landslagstatistikk for England[rediger | rediger kilde]

År Kamper Mål
2003 9 3
2004 11 6
2005 8 2
2006 8 1
2007 4 2
2008 8 5
2009 9 6
2010 11 1
2011 5 2
2012 5 4
2013 10 6
2014 13 8
2015 8 5
2016 10 2
2017 0 0
2018 1 0
Totalt 120 53

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wayne Rooney premierleague.com
  2. ^ thefa.com
  3. ^ United Sign English Premier League Legend Wayne Rooney
  4. ^ «Wayne Rooney». Harper Collins. Arkivert fra originalen 11. februar 2012. Besøkt 14. september 2011. 
  5. ^ «Manchester United plc Report & Accounts 2005» (PDF). Manchester United plc. 11. oktober 2005. Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2009. Besøkt 16. november 2006. 
  6. ^ Wayne Rooneys spillerprofil[død lenke] på manutd.com
  7. ^ Dagbladet.no – Rooney kåret til årets spiller (Publisert og besøkt 26. april 2010)
  8. ^ Rooney 250 på manutd.com
  9. ^ «Wayne Rooney: Everton re-sign striker after 13 years at Manchester United», bbc.co.uk, 9. juli 2017
  10. ^ Her er alle EM-troppene
  11. ^ Rooney må betale Moyes erstatning.
  12. ^ Arilas Berg Ould-Saada (18. september 2017). «Rooney tilstår fyllekjøring: – Utilgivelig». VG. Besøkt 18. september 2017. 
  13. ^ Endlar, Andrew. «Wayne Rooney». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 22. august 2009. 
  14. ^ Inkluderer andre konkurranser, herunder FA Community Shield, UEFA Super Cup, Intercontinental Cup, FIFA Club World Cup

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]