Gary Neville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gary Neville
Gary Alexander Neville
Gary Neville crop.jpg
Født18. februar 1975 (42 år)
Bury, Greater Manchester, England
Far Neville Neville
Søsken Phil Neville, Tracey Neville
Yrke Fotballspiller, fotballmanager
NasjonalitetStorbritannia
KallenavnThe Neviller, Gaz Nev, Ratboy
Høyde180 cm
PosisjonForsvar, høyreback
Ungdomsklubb
År
1991–1992
Klubber
Manchester United
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1992–2011​ Manchester United 400 (5)
Landslag**
År
1995–2007
Lag
England
Kamper (mål)
85 (0)
Trenerkarriere
2012–2016 England (assistent)
2015–2016 Valencia

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 27. mars 2010.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 22. august 2009.

Gary Alexander Neville[1] (født 18. februar 1975 i Bury, Greater Manchester) er en engelsk tidligere fotballspiller og nåværende ekspertkommentator og trener. Han var kaptein for Manchester United og er den høyrebacken med flest landskamper for England. Neville spilte hele sin karriere for Manchester United hvor han var med på å vinne blant annet åtte Premier League-titler, tre FA-cup-titler, to Champions League-titler og to Ligacup-titler. Ligacup-finalen i 2006 var hans første trofé som kaptein. Han fikk sin landslagsdebut i 1995 og var førstevalg på høyrebacken på både klubb- og landslag i mer enn 10 år. Neville kunngjorde den 2. februar 2011 at han la opp med øyeblikkelig virkning. Han fikk til sammen 602 kamper og syv mål for Manchester United

Han er bror av tidligere Premier League-spiller og Everton-kaptein Phil Neville, som også spilte for Manchester United fra 1993 til 2005. Hans søster Tracey Neville spilte på Englands landslag i netball. Hans mor, Jill, jobber i resepsjonen hos Bury FC, mens faren, Neville Neville, en gang spilte cricket for Lancashire County Cricket Club. Gary Neville var også en talentfull cricketspiller i sin ungdom og har spilt for Greenmount Cricket Club i Bolton Cricket League.

Manchester United[rediger | rediger kilde]

Gary Neville kom til Manchester United på lærekontrakt da han gikk ut av skolen i 1991. I hans første sesong var han kaptein på juniorlaget som vant FA Youth-cup. Han fikk sin debut for førstelaget i september 1992 mot Torpedo Moskva i UEFA-cupen. Han var en del av Alex Fergusons ungdomsrekke på 1990-tallet som fikk kallenavnet Fergie's Fledglings, senere også kalt Class of '92, en «oppdatert» versjon av 1950-tallets Busby Babes som inkluderte blant andre hans bror Phil, Ryan Giggs, David Beckham, Nicky Butt og Paul Scholes. I 1994 ble Neville klubbens førstevalg på høyrebacken, idet han erstattet Paul Parker. Sommeren 2004 signerte Neville en ny fireårskontrakt med United. I desember 2005 ble Neville oppnevnt som ny United-kaptein, etter at Roy Keane forlot klubben.

I januar 2006 var Neville involvert i kontroverser etter å ha jublet foran de tilreisende Liverpool-supporterne på Old Trafford. Neville løp fra midtbanen og over til motstanderens fans for å feire Rio Ferdinands matchvinnende scoring på overtid. Oppførselen hans ble kritisert av Jamie Carragher, media og politiet, som mente at Neville var skyld i gnisninger som oppstod mellom fansen etter kampen. Han ble senere tiltalt for upassende oppførsel av FA. Neville protesterte på dette, og spurte om fotballspillere skulle opptre som «roboter» uten å kunne vise følelser. Han ble idømt en bot på £5 000.

Neville pådro seg i mars 2007 en alvorlig ankelskade under kamp mot Bolton. I hans første kamp etter skadeavbrekket, en reservelagskamp mot Everton i januar 2008, scoret han et sjeldent mål i det 21. minutt, og hjalp med det laget til et 2-2-resultat.[2]

9. april 2008 fikk Neville sitt etterlengtede comeback på Manchester Uniteds førstelag i Champions League-kvartfinalen mot Roma på Old Trafford. Han kom inn i det 81. minutt for Anderson. Neville ble ønsket velkommen tilbake på banen med stående ovasjoner, og ble også tildelt kapteinsbindet med en gang i sin 99. kamp i Champions League. Han var ikke med i troppen til Champions League-finalen den 21. mai, men fikk medalje og sluttet seg til lagkameratenes feiringer etter å ha slått Chelsea på straffesparkkonkurranse.

Neville startet sin første førstelagskamp på 17 måneder da han som kaptein ledet Manchester United ut på banen mot Portsmouth i Community Shield den 10. august 2008. Han startet igjen mot Zenit St. Petersburg i Supercupen, før han fikk sin første start på hjemmebane siden skaden, mot Villarreal i gruppespillet i Champions League. 21. september 2008 startet Neville sin første ligakamp på nesten 18 måneder, mot Chelsea. Neville spilte sin siste kamp den 1. januar 2011. Den 2. februar 2011 la han opp som aktiv fotballspiller. 24. mai fikk han sin testimonialkamp mot Juventus på Old Trafford, hvor blant andre hans bror Phil Neville, David Beckham, Nicky Butt, Michael Owen, Wayne Rooney stilte opp. Juventus vant kampen 2-1.

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Bilde av Øyvind Kvamme Vik

Neville ble den 14. mai 2012 ansatt som assistenttrener for Englands herrelandslag i fotball, under ledelse av Roy Hodgson[3], en jobb han hadde fram til Hodgson gikk av i 2016. Han var trener for den spanske klubben Valencia fra 2. desember 2015 til 30. mars 2016[4].

Karriere som spiller (alle turneringer)[rediger | rediger kilde]

Per 10. desember 2009

Klubb Kamper Mål Periode
England Manchester United 602 7 1991 – 2011

Meritter[rediger | rediger kilde]

Manchester United[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Player Report | Gary Neville, englandstats.com (engelsk)
  2. ^ Reserves: Everton 2 United 2, ManUtd.com (engelsk)
  3. ^ Nettavisen.no – Neville fikk landslagsjobb (Av Ole Jonny Eriksrud Hansen. Publisert og besøkt 14. mai 2012)
  4. ^ «Gary Neville sacked by Valencia after less than four months in charge», BBC.co.uk, 30. mars 2016
  5. ^ G. Neville på Soccerway.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]