Joe Cole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joe Cole
Joseph John Cole
Joe Cole meets the fans.jpg
Joe Cole og Liverpool møter fans i Boston, USA sommeren 2012.
Født8. november 1981 (41 år)
Paddington, London, England
Beskjeftigelse Fotballspiller[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved St Aloysius College, Highgate, Idsall School, Haverstock SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Carly Cole (2009–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Høyde176 cm
PosisjonMidtbane
Ungdomsklubb
År Klubber
1990–1998 West Ham
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1998–2003​ West Ham 126 (10)
2003–2010​ Chelsea 182 (28)
2010–2013​ Liverpool 26 (3)
2011–2012​ → Lille (lån) 32 (4)
2013–2014​ West Ham 31 (5)
2014–2016​ Aston Villa 12 (1)
2015–2016​ → Coventry (lån) 7 (1)
2016​ Coventry 15 (1)
2016–2018​ Tampa Bay Rowdies 82 (20)
1998–2018​ Totalt 513 (73)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1997–1998 England U16 4 (0)
1999 England U18 5 (0)
2000–2003 England U21 8 (2)
2001–2010 England 56 (10)
Trenerkarriere
2019– Chelsea (juniortrener)
Joe Cole på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 29. januar 2019.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 30. september 2012.

Joseph John «Joe» Cole (født 8. november 1981 i Islington, London) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er teknisk akademitrener for Chelsea FC.[2]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Cole ble født i Islington, London[3][4], og bodde der til familien flyttet til Camden da han var seks år gammel. Han gikk på St. Mary's Primary School, Bryanston Square i Marylebone sammen med sin bror Nicky og søster Charly. Han gikk også på Haverstock School i Chalk Farm, i Camden, og på St. Aloysius RC College i Nord-London. Som unggutt støttet han Chelsea.[trenger referanse]

Klubbfotball[rediger | rediger kilde]

Cole for Chelsea, mot Sunderlands spiller George McCartney
Joe Cole varmer opp før en kamp, 8. desember 2007
Cole i kamp mot Arsenals Emmanuel Eboué
Cole, varmer opp for Liverpool
Cole for Lille i 2011.
Cole for Lille i Mesterligaen 2011.
2. august 2012; Cole i sin første kamp for Liverpool på over et år, i bortekampen mot hviterussiske FC Gomel

West Ham[rediger | rediger kilde]

Som ung spiller ble han svært kjent, da han skåret 7 av 8 mål i en ungdomslandskamp mot Spania i samme kamp. Cole er et produkt av ungdomsystemet til West Ham United. Under oppholdet i West Ham United ble han sett på som et av tidenes største talenter i engelsk fotball, og Manchester United forsøkte å sikre seg ungutten for ti millioner pund, men Cole takket nei[5]. Han rykket raskt oppover i gradene i klubben, før han debuterte på førstelaget 17 år gammel. Cole skrev under på sin første profesjonelle kontrakt med West Ham United den 11. desember 1998. I 1999 var han del av laget som vant FA Youth Cup for West Ham, sammen med bl.a. Michael Carrick), da de slo ungdomslaget til Coventry City 9–0 sammenlagt i finalespillet[6]. I januar 2003 ga daværende manager Glenn Roeder kapteinsrollen til Cole, bare 21 år gammel[7]. Klubben rykket ned fra Premier League på slutten av 2002-03 sesongen. Cole ble tildelt prisen «Hammer of the Year award» for 2003.[8]

Chelsea[rediger | rediger kilde]

Han ble solgt til Chelsea for £6.600.000 den 6. august 2003. I sin første sesong fikk Cole 35 seriekamper for sitt nye lag, som tilslutt endte på 2.-plass i seriemesterskapet, bare slått av Arsenal. Cole fikk også 9 kamper i Mesterligaen, og skårte et mål. Totalt spilte Cole 50 kamper, med 3 mål i sin første sesong.

Cole brukte skadeperioden til andre spillere som Damien Duff og Arjen Robben) til å bli en av stjernene på Chelseas lag som vant seriemesterskapet i sesongen 2004–05. Coles form sørget for en serie med mål mot slutten av sesongen, og hans mål mot Norwich City[9] ble kåret til et av de ti beste målene i sesongen. Cole skårte 10 mål for Chelsea i 2004–05 og avsluttet sesongen som seriemester[10]. Cole spilte totalt 28 seriekamper, 46 kamper totalt i sesongen 2004–05, og skårte ni mål, åtte av disse i serien.

I den første halvdelen av 2005–06 sesongen sikret Cole seg en fortsatt plass på førstelaget til Chelsea, foran andre spillere som Shaun Wright-Phillips og Duff. Cole forlenget også kontrakten sin med Chelsea for nye fire sesonger[11]. Han avsluttet sesongen med å skåre ett av tre mål mot Manchester United, en seier som bidro til å sikre tittelen for Chelsea.[12] Han ble kåret til en av spillerne på «PFA's team of the season»[10]. I sin tredje sesong spilte Cole 34 seriekamper. Cole var også med i fem kamper i Mesterligaen, og skårte ett mål. Totalt spilte Cole 47 kamper, med 11 mål.

Bare uker etter at Cole hadde returnert fra deltagelse i VM i fotball 2006, ble han skadet i pre-season[13]. I januar 2007 ble Cole operert for et stressbrudd i foten, som han fikk sent på året i 2006.[14] Cole returnerte for Chelsea til den første kampen i kvartfinalen i Mesterligaen mot Valencia[10]. Han startet for Chelsea i seieren over Manchester United i FA-cup finalen den 19. mai 2007, men ble byttet ut i pausen[15]. Cole fikk på grunn av sine skadeproblemer bare 14 seriekamper denne sesongen, og sju kamper i Mesterligaen. Hans laveste antall kamper så langt i karrieren hos Chelsea.

Sesongen etter bidro Cole blant annet med ett mål i Ligacupens semifinale mot Everton, som sendte Chelsea til nok en finale[16]. Finalen ble vunnet av Tottenham Hotspur. Cole spilte også senere i sesongen i Mesterliga-finalen, som Chelsea tapte på straffespark mot Manchester United. Cole ble byttet ut i ekstraomgangene med Nicolas Anelka, som bommet på sin avgjørende straffe senere i finalen. Cole spilte totalt 33 seriekamper, 54 kamper totalt i sesongen 2007–08, og skåret 10 mål, sju av disse kom i serien.

Den 17. august 2008 skårte Cole det første målet i Premier League i Scolari-tiden som manager, i en 4–0 seier over Portsmouth[17]. Sesongen 2008–09 ble derimot igjen preget av langvarige skader for Cole. Etter en operasjon for å rette på en skade han fikk i et FA-cup oppgjør med Southend United, mistet Cole resten av sesongen[18]. Cole fikk dermed bare 14 seriekamper, totalt 20 kamper med tre mål.

Skaden fra januar 2009 holdt ham også utenfor preseason-kampene før sesongen 2009–10[18]. Han returnerte til startoppstillingen i en ligacupkamp mot Queens Park Rangers[19] den 23. september 2009, der han også var lagets kaptein. Han kom også inn som innbytter i Mesterliga-kampen mot det kypriotiske laget Apoel Nicosia en uke senere. Cole gjorde sin førse kamp i Premier League 2009-10 for Chelsea i kampen mot Blackburn Rovers, der «The Blues» skårte fem mål.[20] Den 8. november spilte Cole sin 250. kamp for Chelsea, da han kom inn som innbytter mot Manchester United i det 62. minutt som innbytter for Deco.[21] Han kom også innpå som innbytter da Chelsea vant FA Cupen over Portsmouth. Trass i skadene spilte Cole 26 seriekamper. Cole var også med i seks kamper i Mesterligaen. Totalt spilte Cole 39 kamper, med to mål i det som ble hans siste år hos «the Blues».

Hans kontrakt med Chelsea gikk ut den 30. juni 2010[22] og han forlot klubben som Bosman-spiller.

Liverpool[rediger | rediger kilde]

Første periode[rediger | rediger kilde]

19. juli 2010 signerte Joe Cole en fireårs kontrakt med Liverpool etter å ha blitt tilbudt en lønn på ca. £90.000 i uken[23][24][25]. Han var manager Roy Hodgsons første signering i klubben, og han fikk trøye nr. 10.[26]

Cole debuterte for Liverpool den 5. august 2010 mot Rabotnički i UEFA Europa League 2010/11, der han hadde en målgivende pasning til David N'gog sitt mål i en 2–0 seier[27]. Hans ligadebut kom mot Arsenal på Anfield den 15. august, og varte kun 45 minutter da han ble utvist for en takling på Laurent Koscielny like før pause[28]. I sin neste kamp fire dager senere, misset Cole på en straffe mot Trabzonspor i playoffrunden i Europa League, men Liverpool vant allikevel 1–0[29]. Cole spilte i Jamie Carraghers «Testimonial match», der han skårte sitt første mål for klubben[30]. Cole skårte sitt første offisielle mål for klubben mot FC Steaua București i gruppespillet i Europa League på Anfield den 16. september 2010, da han skårte etter bare 27 sekunder av kampen, som Liverpool tilslutt vant 4–1[31]. Hans første mål i Premier League for Liverpool kom i en 2–1 seier over Bolton nyttårsdag 2011[32].

Cole spilte sin første kamp under Dalglish i en 0–0 kamp mot Sparta Praha i 16.-delsfinalen i Europa League 24. februar, der han kom inn som innbytter i første omgang for en skadd Fábio Aurélio[33]. Den 23. april 2011 skårte Cole det 5. målet i Liverpools 5–0 seier over Birmingham, hans tredje mål så langt for klubben[34]. I sin første sesong fikk Cole 20 seriekamper for sitt nye lag, som tilslutt endte på sjetteplass i seriemesterskapet. Cole fikk også 12 kamper i Europa League, og skårte ett mål. Totalt spilte Cole 32 kamper, med tre mål i sin første sesong.

Lille (lån)[rediger | rediger kilde]

Den 31. august 2011 signerte Cole en sesonglang utlånsavtale med det franske laget Lille[35]. I sin debutkamp mot Saint-Étienne, fikk han sin første målgivende etter et solo-løp, der han slo fire spillere, før han la opp til lagets tredje mål i Lilles 3–1 seier[36]. Cole fikk enda en målgivende i sin andre kamp mot Bordeaux, der han sørget for en skåring til Eden Hazard i en 1-1 kamp[37]. Den 24. september fikk han sitt aller første mål for klubben, mot Lorient, i en 1–1 uavgjort kamp[38]. Den 23. oktober, kom Cole innpå som innbytter for Idrissa Gana Gueye og skårte sitt andre mål i en 3–1 seier over Lyon[39]. Etter sine suksessfulle innbytter, ble han satt opp i startoppstillingen for Lille i cupkampen mot Sedan den 26. oktober[40]. I kampen skårte Cole lagets andre mål, og de vant tilslutt 3-1. Cole avsluttet den første halvdelen av sesongen ved å skåre i 4-4 kampen mot Nice den 21. desember[41].

Cole skårte sitt første hat-trick for Lille i 6–0 seieren over amatørklubben Chantilly i den franske cupen den 7. januar 2012[42]. Cole skårte sitt fjerde ligamål i 4-1 seieren over Ajaccio den 15. april, etter en pasning fra Nolan Roux[43]. Hans siste opptreden for Lille kom i deres siste kamp for sesongen, i en 4-1 seier over Nancy, der han stod for en målgivende pasning til et av Hazards tre mål, og ble senere byttet ut i det 64. minutt med Nolan Roux[44]. Cole spilte totalt 31 seriekamper i Ligue 1 2011–2012, 42 kamper totalt i sesongen, og skårte ni mål, to av disse i serien. I motsetning til sine lagkamerater i England, fikk han også seks kamper i Mesterligaen 2011/2012, men laget endte helt sist i Gruppe B, og ble slått ut.

Etter sesongen var ferdig bekreftet Lilles manager Rudi Garcia sitt ønske om å beholde Cole i klubben[45]. Men den 5. juli 2012, bekreftet han at Cole ikke ville bli værende, etter at Liverpools nye manager Brendan Rodgers ønsket at han returnerte til Merseyside[46].

Andre periode[rediger | rediger kilde]

Under preseason for sesongen 2012-2013, var Cole i førstelagstroppen til den nye manageren, Brendan Rodgers. Han spilte i alle tre vennskapskampene på Liverpools USA-turne, mot Toronto FC[47] , Roma[48] og Tottenham[49]. Den 2. august startet Cole i sin første kamp for Liverpool på over et år, i bortekampen mot hviterussiske FC Gomel som de røde vant 1-0, men han ble skadet og byttet ut med Raheem Sterling, etter bare 23 minutter[50]. Cole returnerte for å være med på den første kampen i sesongen 2012/13 som innbytter i 3-0 tapet for West Bromwich Albion den 18. august[51] og ga dermed den nye manageren Brendan Rodgers en verst mulig start på sesongen[52]. Den 9. desember 2012, skårte Cole sitt første mål i Premier Legaue på 18 måneder, da han utlignet i Liverpools 3-2 seier mot hans tidligere klubb West Ham borte på Boleyn Ground[53].

Mot slutten av 2012 kom det meldinger om en mulig overgang til Queens Park Rangers, og Cole sin tidligere manager som ung spiller i West Ham, Harry Redknapp[54]. Redknapp selv innrømmet at han var interessesert i å kjøpe briten[55]. I begynnelsen av januar 2013 ble det kjent at Liverpool hadde gitt Cole tillatelse til å forlate klubben, og han var i samtaler med sin gamle klubb West Ham for en overgang.[56][57]

West Ham[rediger | rediger kilde]

Den 4. januar 2013 bekreftet Liverpool at Cole gikk vederlagsfritt til London-klubben[58]. Cole selv sa «Dette er en flott overgang for meg. Det å returnere hit bringer tilbake alle minnene fra banen jeg lærte å spille på. Det er her jeg lærte spillet, og jeg er glad for å ha fått en ny sjanse her. Jeg har alltid elsket West Ham. Jeg håper at jeg kan gi klubben noen minnerike sesonger» om å vende tilbake til klubben han engang var kaptein i[58].
Cole gikk rett inn på laget, og var i startoppstillingen i FA-cupoppgjøret mot Manchester United dagen etter overgangen[59]. Cole bidro sterkt med to målgivende til «Hammers» mål, som ble skåret av James Collins[59]. Han ble byttet ut etter 78 minutter i returen. Cole skårte sitt første mål etter returen i hjemmekampen mot QPR den 19. januar.

Aston Villa[rediger | rediger kilde]

Den 27. juli 2014 meldte han overgang til Aston Villa FC, hvor han skrev under på en toårskontrakt.[60]

Coventry[rediger | rediger kilde]

Han ble sendt på et 35 dagers nødlån fra Aston Villa i oktober 2015. I november ble lånet forlenget frem til 3. januar 2016. 7. januar forlot Cole Aston Villa på free transfer og signerte kontrakt med Coventry City FC ut sesongen 2015/2016.

4. mai 2016 skrev han under for den amerikanske klubben Tampa Bay Rowdies.

Landslagsspill[rediger | rediger kilde]

Cole har representert England på U-16, U-18 og U-21 landslagene. Han skårte bl.a syv mål i en 8-1 seier over et spansk ungdomslandslag.

Cole debuterte på det engelske landslaget den 25. mai 2001 mot Mexico[61].

VM i fotball 2002[rediger | rediger kilde]

Cole ble plukket ut av Sven-Göran Eriksson til å være med i den engelske troppen til VM i fotball 2002[61][62]. Cole fikk dog kun et innhopp, som innbytter for Darius Vassell etter 74 minutter, i gruppespillskampen mot Sverige i Gruppe F, som endte 1-1.[63]

EM i fotball 2004[rediger | rediger kilde]

Cole ble igjen tatt ut av Sven-Göran Eriksson til å være med i den engelske troppen for Euro 2004[61]. Han fikk ingen kamper før de ble slått ut av Portugal i kvartfinalen.

VM i fotball 2006[rediger | rediger kilde]

Hans kamper i vennskapskampene før selve VM i fotball 2006 økte hans rykte foran sommerens sluttspill i Tyskland. I mai 2006 bekreftet Eriksson at Cole var med i den engelske troppen til VM, foran bl.a lagkameraten Shaun Wright-Phillips fra Chelsea.[62] Han spilte på venstre midtbane i Englands åpningskamp i Gruppe B mot Paraguay, som endte med engelsk seier 1-0. Han spilte også i 2-0 seieren over Trinidad og Tobago. Den 20. juni 2006 spilte England uavgjort 2-2 mot Sverige. Cole skårte et av målene, med en volley i det 34. minutt av kampen[64] og han hadde en målgivende pasning i det 85. minutt til Steven Gerrard[64], hans bidrag gjorde at han ble kåret til banens beste. England vant gruppen sin og møtte nr. 2 i Gruppe A i åttendedelsfinalen, Ecuador. England vant 1-0, og møtte Portugal i kvartfinalen, som i EM i fotball 2004. Igjen gikk kampen til straffesparkkonkurranse, og engelskmennene ble sendt hjem.

Kvalifisering til VM 2010[rediger | rediger kilde]

Han skårte begge målene i Englands 2-0 seier i den første kvalifiseringskampen til VM 2010, etter å ha kommet inn som innbytter mot Andorra[65]. I den neste kvalifiseringskampen mot Kroatia, fikk han en hodeskade i et sammenstøt med den kroatiske forsvarsspilleren Robert Kovač, som endte med at kroaten ble utvist[66]. England vant bortekampen 4-1. England vant kvalifiseringsgruppe 6 foran Ukraina, og var klare for VM i Sør-Afrika.

VM i fotball 2010[rediger | rediger kilde]

Han spilte i kun en av Englands tre kamper i Gruppe C mot USA (1-1), Algerie (0-0) og Slovenia (seier 0–1), da han kom inn som innbytter mot Slovenia. England kom på andreplass i gruppen og møtte vinneren av Gruppe D i åttendels finalen, Tyskland. I åttendedelsfinalen den 27. juni 2010 vant Tyskland tilslutt 4-1, og England måtte igjen dra tidlig hjem fra et VM i fotball. Cole kom innpå som innbytter i det 64. minutt, hans andre og siste opptreden i VM[67].

Meritter[rediger | rediger kilde]

West Ham United

  • FA Youth Cup: 1999
  • West Ham 'Hammer of the Year': 2003

Chelsea

  • Football League Cup: 2005, 2007
    • Football League Cup andreplass: 2008
  • UEFA Champions League:
    • UEFA Champions League andreplass: 2008
  • Chelsea Player of the Year: 2008

Utenom fotball[rediger | rediger kilde]

Joe Cole er en støttespiller for veldedighetsforeningen «Cystic Fibrosis Trust»,[68] en britisk støtteforening for den arvelige sykdommen cystisk fibrose.

Cole giftet seg med fitness-instruktøren[69] Carly Cole i juni 2009[70]. Joe hadde vært sammen med Carly siden 2002 og fridde til henne i 2007. Paret har en datter sammen, Ruby Tatiana Cole som ble født i mars 2010, og en sønn, Harrison «Harry» Cole født i oktober 2012[71][72].

I november 2009 ble Cole tatt av politiet da han kjørte sin Audi A4 i 105mph i en 70mph-sone i Claygate, Surrey[73]. Under rettssaken etterpå ble Cole advart om at han kunne miste førerkortet, og ilagt en bot på £600[73]. Han har anket kjøreforbudet[74].

Trivia[rediger | rediger kilde]

Cole har avslørt at hans favoritt-band er Oasis.[75]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.uslchampionship.com, besøkt 21. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Academy coaching role for Cole
  3. ^ (en) «Profile Joe Cole». Sky Sports. Arkivert fra originalen 31. mai 2012. Besøkt 3. desember 2012. 
  4. ^ (en) «Joe Cole». the FA. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 3. desember 2012. 
  5. ^ (en)«Gael needs time to learn». 10. desember 2009. Besøkt 19. april 2010. 
  6. ^ (en)«The Class Of '99». TheFA.com. Besøkt 26. april 2011. 
  7. ^ (en)Davies, Christopher (3. mars 2003). «Players back Cole as captain». Telegraph. 
  8. ^ (en)«W.H.U. Hammer of the Year». West Ham United Index. Arkivert fra originalen 4. februar 2012.  Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine.
  9. ^ (en)«Match Report: Norwich City 1 Chelsea 3». www.chelseafc.com. Besøkt 6. oktober 2011. [død lenke]
  10. ^ a b c (en)Hughes, Ian (4. april 2007). «Chelsea 1–1 Valencia». BBC News. 
  11. ^ (en)«Cole extends contract at Chelsea». BBC News. 12. juni 2006. 
  12. ^ (en)«Chelsea 3–0 Man Utd». BBC Sport. 29. april 2006. 
  13. ^ (en) «Joe Cole's injury hits England». Daily Mail. 7. august 2006. Besøkt 6. oktober 2011. 
  14. ^ (en) «Joe Cole targets Valencia comeback». FIFA.com. 10. mars 2007. Arkivert fra originalen 1. november 2014.  Arkivert 1. november 2014 hos Wayback Machine.
  15. ^ (en) «FA Cup 2007 | Chelsea Winners | Manchester United Runners Up | New Wembley Stadium». Facupfootball.co.uk. 19. mai 2007. 
  16. ^ (en) Andy Hunter at Goodison Park (24. januar 2008). «Carling Cup semi-final, second leg: Everton 0–1 Chelsea | Football». The Guardian. 
  17. ^ (en) McNulty, Phil (17. august 2008). «BBC Sport | Football | Premier League | Chelsea 4–0 Portsmouth». BBC Sport. 
  18. ^ a b (en) Alan Gardner (17. januar 2009). «Football: Joe Cole out for season after knee surgery». Guardian. 
  19. ^ (en) «Chelsea 1–0 QPR». BBC Sport. 23. september 2009. 
  20. ^ (en) «Alex Dimond's Chelsea Special: Joe Cole's Return No Coincidence As Blues Make Title Statement». Goal.com. 24. oktober 2009. 
  21. ^ (en) Fleming, Mark (9. november 2009). «Deco struggles to shine in Blues' rough diamond – Premier League, Football». The Independent. 
  22. ^ (en) «Joe Cole To Leave Chelsea». Chelsea F.C.. 9. juni 2010. Arkivert fra originalen 22. juli 2010. 
  23. ^ (en) «Liverpool favourites to sign Joe Cole». ESPN. London. 21. juli 2010. Arkivert fra originalen 22. januar 2013. 
  24. ^ (en) «Exclusive: Reds sign Joe Cole». Liverpool F.C.. 19. juli 2010. Arkivert fra originalen 7. januar 2012. Besøkt 19. juli 2010. 
  25. ^ (en) Hassall, Paul (21. juli 2010). «Joe Cole signs four-year deal». Liverpool F.C.. Arkivert fra originalen 24. juli 2010. 
  26. ^ (en) «Cole completes Reds move». Liverpool FC. 10. august 2010. Arkivert fra originalen 24. juli 2010. 
  27. ^ (no) «Liverpool - FK Rabotnicki 2-0». Liverpool.no. 5. august 2010. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 4. desember 2012.  Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine.
  28. ^ (no) «Liverpool - Arsenal 1-1». Liverpool.no. 15. august 2010. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 4. desember 2012.  Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine.
  29. ^ (no) «Liverpool - Trabzonspor 1-0». Liverpool.no. 19. august 2010. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 4. desember 2012.  Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine.
  30. ^ (en) «Carra on target in derby win». Liverpool F.C.. 6. september 2010. Arkivert fra originalen 7. september 2010. 
  31. ^ (no) «Liverpool - Steaua București 4-1». Liverpool.no. 16. september 2010. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 4. desember 2012.  Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine.
  32. ^ (no) «Liverpool - Bolton 2-1». Liverpool.no. 1. januar 2011. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 4. desember 2012.  Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine.
  33. ^ (no) «Liverpool - Sparta Praha 1-0». Liverpool.no. 24. februar 2011. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 4. desember 2012.  Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine.
  34. ^ (no) «Liverpool - Birmingham 5-0». Liverpool.no. 23. april 2011. Arkivert fra originalen 3. september 2014. Besøkt 4. desember 2012.  Arkivert 3. september 2014 hos Wayback Machine.
  35. ^ (en) «Liverpool midfielder Joe Cole joins Lille on loan». BBC Sport. 31. august 2011. Besøkt 31. august 2011. 
  36. ^ (en) King, Dominic (12. september 2011). «Joe Cole: It's a big challenge, but it can be the real deal for me at Lille». Daily Mail. Besøkt 13. september 2011. 
  37. ^ (en) «Match Report». Goal.com. Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 26. desember 2011. 
  38. ^ (en) «Joe Cole scores in Lille draw». Foxsports.com. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  39. ^ (en) «Report: Lille v Lyon – French Ligue 1». ESPN Soccernet. 
  40. ^ (en) «French Football League – Coupe de la Ligue – Season 2011/2012 – Round of 16 – LOSC Lille Métropole / CS Sedan». ligue1.com. Besøkt 30. november 2011. 
  41. ^ (en) «Lille 4-4 Nice». ESPN Soccernet. Besøkt 10. desember 2012. 
  42. ^ (en) «Lille and Marseille cruise to French Cup successes». UEFA. 7. januar 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  43. ^ (en) «Lille 4-1 AC Ajaccio». ESPN Soccernet. Besøkt 10. desember 2012. 
  44. ^ (en) «Lille 4-1 AS Nancy Lorraine». ESPN Soccernet. Besøkt 10. desember 2012. 
  45. ^ (en) «Rudi Garcia wants Joe Cole to stay at Lille». ESPN Soccernet. Arkivert fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  46. ^ (en) «Cole set for Anfield return». Liverpool FC. Arkivert fra originalen 8. juni 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  47. ^ (no) «Toronto FC - Liverpool 1-1». Liverpool.no. 21. juli 2012. Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 10. desember 2012.  Arkivert 17. januar 2013 hos Wayback Machine.
  48. ^ (no) «AS Roma - Liverpool». Liverpool.no. 26. juli 2012. Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 10. desember 2012.  Arkivert 17. januar 2013 hos Wayback Machine.
  49. ^ (no) «Tottenham - Liverpool». Liverpool.no. 28. juli 2012. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 10. desember 2012.  Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
  50. ^ (no) «FC Gomel - Liverpool». Liverpool.no. 2. august 2012. Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 10. desember 2012.  Arkivert 17. januar 2013 hos Wayback Machine.
  51. ^ (no) «"West Bromwich - Liverpool 3-0"». Liverpool.no. 18. august 2012. Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 10. desember 2012.  Arkivert 17. januar 2013 hos Wayback Machine.
  52. ^ (en) «"West Brom give new Liverpool manager Brendan Rodgers nightmare start"». Guardian. 18. august 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  53. ^ (no) «West Ham - Liverpool 2-3». Liverpool.no. 9. desember 2012. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 10. desember 2012.  Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine.
  54. ^ (no) «QPR øyner Cole». Liverpool.no. 30. desember 2012. Arkivert fra originalen 11. februar 2013. Besøkt 31. desember 2012.  Arkivert 11. februar 2013 hos Wayback Machine.
  55. ^ (en) McLeman, Neil (1. januar 2013). «Wheeler dealer: Redknapp admits Cole is his top target and hints at moves for Diame and Remy». Mirror Football. Besøkt 1. januar 2013. 
  56. ^ (en) «Liverpool FC's Joe Cole in talks with West Ham». Liverpool Echo. 3. januar 2013. Besøkt 3. januar 2013. 
  57. ^ (no) «"Cole nærmer seg West Ham"». Liverpool.no. 2. januar 2013. Arkivert fra originalen 11. februar 2013. Besøkt 3. januar 2013.  Arkivert 11. februar 2013 hos Wayback Machine.
  58. ^ a b (no) «"Cole klar for West Ham"». Liverpool.no. 4. januar 2013. Arkivert fra originalen 11. februar 2013. Besøkt 4. januar 2013.  Arkivert 11. februar 2013 hos Wayback Machine.
  59. ^ a b (no) «"West Ham utlignet Manchester Uniteds ledelse "». Tv2 Sporten. Tv2. 5. januar 2013. Besøkt 5. januar 2013. 
  60. ^ BBC.com – Joe Cole: Aston Villa sign former West Ham midfielder (Publisert 10. juni 2014, besøkt 15. august 2015)
  61. ^ a b c (en) «Joe Cole: England midfielder at World Cup 2010». Telegraph. Besøkt 10. desember 2012. 
  62. ^ a b (en) Macaskill, Sandy (10. mai 2010). «Joe Cole: England midfielder at World Cup 2010». Telegraph. 
  63. ^ (en) «Match Report». Fifa. Arkivert fra originalen 19. november 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  64. ^ a b (en) «BBC Sport | Football | World Cup 2006 | Sweden 2–2 England». BBC Sport. 20. juni 2006. 
  65. ^ (en) Bevan, Chris (6. september 2008). «BBC Sport | Football | Internationals | Andorra 0–2 England». BBC Sport. Besøkt 30. august 2011. 
  66. ^ (en) Stevenson, Jonathan (10. september 2008). «BBC Sport | Football | Internationals | Croatia 1–4 England». BBC Sport. 
  67. ^ (en) «Joe Cole: England squad had 'a lot of issues' at World Cup 2010». www.metro.co.uk. 28. juni 2010. Besøkt 6. oktober 2011. 
  68. ^ (en) «FOOTBALL: St Aloysius do old boy Joe proud». Sunday Mirror. 8. februar 2008. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. april 2010.  Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine.
  69. ^ (en) Jones, Caroline (17. november 2008). «Follow Carly Zucker's diet and exercise routine to lose weight». The Mirror. 
  70. ^ (en) Perthen, Amanda (11. mai 2008). «Nice place for a WAG wedding». Mail Online. 
  71. ^ (en) «Joe Cole's wife Carly shows off baby daughter Ruby Tatiana for the first time». Mail Online. 19. april 2010. 
  72. ^ (en) «Joe Cole'swife Carly shows newborn son Harry». Mail Online. 19. november 2010. 
  73. ^ a b (en) «Footballer Joe Cole found guilty of speeding in Surrey». BBC News. Besøkt 18. august 2010. 
  74. ^ (en) «Joe Cole avoids an immediate ban for speeding in Surrey». BBC News. 27. august 2010. 
  75. ^ (en) «More Joe Cole answers». BBC Sport. 28. juni 2010. Besøkt 13. desember 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joe_Cole&oldid=23334974»