Joe Cole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joe Cole
Joseph John Cole
Joe Cole
Joe Cole og Liverpool møter fans i Boston, USA sommeren 2012.
Født 8. november 1981 (33 år)
Paddington, London, England
Statsborger i England
Høyde 176 cm
Posisjon Midtbane
Klubbinformasjon
Spiller for Aston Villa
Draktnr. 12
Ungdomsklubb
År
1994–1998
Klubber
West Ham
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1998–2003​ West Ham 126 (10)
2003–2010​ Chelsea 183 (28)
2010–2013​ Liverpool 26 (3)
2011–2012​ → Lille (lån) 32 (4)
2014–​ Aston Villa 4 (1)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1997–1998 England U16 4 (0)
1999 England U18 5 (0)
2000–2003 England U21 8 (2)
2001–2010 England 56 (10)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 27. desember 2014.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 30. september 2012.

Joseph John «Joe» Cole (født 8. november 1981 i Islington, London) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for den engelske Premier League-klubben Aston Villa etter å ha gått vederlagsfritt fra West Ham i juni 2014.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Cole ble født i Islington, London[1][2], og bodde der til familien flyttet til Camden da han var seks år gammel. Han gikk på St. Mary's Primary School, Bryanston Square i Marylebone sammen med sin bror Nicky og søster Charly. Han gikk også på Haverstock School i Chalk Farm, i Camden, og på St. Aloysius RC College i Nord-London. Som unggutt støttet han Chelsea.

Klubbfotball[rediger | rediger kilde]

Cole for Chelsea, mot Sunderlands spiller George McCartney
Joe Cole varmer opp før en kamp, 8. desember 2007
Cole i kamp mot Arsenals Emmanuel Eboué
Cole, varmer opp for Liverpool
Cole for Lille i 2011.
Cole for Lille i Mesterligaen 2011.
2. august 2012; Cole i sin første kamp for Liverpool på over et år, i bortekampen mot hviterussiske FC Gomel

West Ham United[rediger | rediger kilde]

Som ung spiller ble han svært kjent, da han skåret 7 av 8 mål i en ungdomslandskamp mot Spania i samme kamp. Cole er et produkt av ungdomsystemet til West Ham United. Under oppholdet i West Ham United ble han sett på som et av tidenes største talenter i engelsk fotball, og Manchester United forsøkte å sikre seg ungutten for ti millioner pund, men Cole takket nei[3]. Han rykket raskt oppover i gradene i klubben, før han debuterte på førstelaget 17 år gammel.Cole skrev under på sin første profesjonelle kontrakt med West Ham United den 11. desember 1998. I 1999 var han del av laget som vant FA Youth Cup for West Ham, sammen med bl.a. Michael Carrick), da de slo ungdomslaget til Coventry City 9–0 sammenlagt i finalespillet[4]. I januar 2003 ga daværende manager Glenn Roeder kapteinsrollen til Cole, bare 21 år gammel[5]. Klubben rykket ned fra Premier League på slutten av 2002-03 sesongen. Cole ble tildelt prisen «Hammer of the Year award» for 2003.[6]

Chelsea[rediger | rediger kilde]

Han ble solgt til Chelsea for £6.600.000 den 6. august 2003. I sin første sesong fikk Cole 35 seriekamper for sitt nye lag, som tilslutt endte på 2. plass i seriemesterskapet, bare slått av Arsenal. Cole fikk også 9 kamper i Mesterligaen, og skårte et mål. Totalt spilte Cole 50 kamper, med 3 mål i sin første sesong.

Cole brukte skadeperioden til andre spillere som Damien Duff og Arjen Robben) til å bli en av stjernene på Chelseas lag som vant seriemesterskapet i sesongen 2004–05. Coles form sørget for en serie med mål mot slutten av sesongen, og hans mål mot Norwich City[7] ble kåret til et av de ti beste målene i sesongen. Cole skårte 10 mål for Chelsea i 2004–05 og avsluttet sesongen med som seriemester[8]. Cole spilte totalt 28 seriekamper, 46 kamper totalt i sesongen 2004–05, og skårte 9 mål, 8 av disse i serien.

I den første halvdelen av 2005–06 sesongen sikret Cole seg en fortsatt plass på førstelaget til Chelsea, foran andre spillere som Shaun Wright-Phillips og Duff. Cole forlenget også kontrakten sin med Chelsea for nye fire sesonger[9]. Han avsluttet sesongen med å skåre 1 av 3 mål mot Manchester United, en seier som bidro til å sikre tittelen for Chelsea.[10] Han ble kåret til en av spillerene på «PFA's team of the season»[8]. I sin tredje sesong spilte Cole 34 seriekamper. Cole var også med i 5 kamper i Mesterligaen, og skårte et mål. Totalt spilte Cole 47 kamper, med 11 mål.

Bare uker etter at Cole hadde returnert fra deltagelse i VM i fotball 2006, ble han skadet i pre-season[11]. I januar 2007 ble Cole operert for et stressbrudd i foten, som han fikk sent på året i 2006[12] Cole returnerte for Chelsea til den første kampen i kvartfinalen i Mesterligaen mot Valencia[8]. Han startet for Chelsea i seieren over Manchester United i FA-cup finalen den 19. mai 2007, men ble byttet ut i pausen[13]. Cole fikk på grunn av sine skadeproblemer bare 14 seriekamper denne sesongen, og 7 kamper i Mesterligaen. Hans laveste antall kamper så langt i karrieren hos Chelsea.

Sesongen etter bidro Cole blant annet med et mål i Ligacupens semifinale mot Everton, som sendte Chelsea til nok en finale[14]. Finalen ble vunnet av Tottenham Hotspur. Cole spilte også senere i sesongen i Mesterliga-finalen, som Chelsea tapte på straffespark mot Manchester United. Cole ble byttet ut i ekstraomgangene med Nicolas Anelka, som bommet på sin avgjørende straffe senere i finalen. Cole spilte totalt 33 seriekamper, 54 kamper totalt i sesongen 2007–08, og skåret 10 mål, 7 av disse kom i serien.

Den 17. august 2008 skårte Cole det første målet i Premier League i Scolari-tiden som manager, i en 4–0 seier over Portsmouth[15]. Sesongen 2008–09 ble derimot igjen preget av langvarige skader for Cole. Etter en operasjon for å rette på en skade han fikk i et FA-cup oppgjør med Southend United, mistet Cole resten av sesongen[16]. Cole fikk dermed bare 14 seriekamper, totalt 20 kamper med 3 mål.

Skaden fra januar 2009 holdt han også utenfor preseason-kampene før sesongen 2009–10 [16]. Han returnerte til startoppstillingen i en ligacupkamp mot Queens Park Rangers[17] den 23. september 2009, der han også var lagets kaptein. Han kom også inn som innbytter i Mesterliga-kampen mot det kypriotiske laget Apoel Nicosia en uke senere. Cole gjorde sin førse kamp i Premier League 2009-10 for Chelsea i kampen mot Blackburn Rovers, der «The Blues» skårte fem mål[18] Den 8. november spilte Cole sin 250. kamp for Chelsea, da han kom inn som innbytter mot Manchester United i det 62. minutt som innbytter for Deco.[19] Han kom også innpå som innbytter da Chelsea vant FA Cupen over Portsmouth. Trass i skadene spilte Cole 26 seriekamper. Cole var også med i 6 kamper i Mesterligaen. Totalt spilte Cole 39 kamper, med 2 mål i det som ble hans siste år hos «the Blues».

Hans kontrakt med Chelsea gikk ut den 30. juni 2010[20] og han forlot klubben som Bosman-spiller.

Liverpool[rediger | rediger kilde]

Første periode[rediger | rediger kilde]

19. juli 2010 signerte Joe Cole en 4-års kontrakt med Liverpool etter å ha blitt tilbudt en lønn på ca. £90.000 i uken[21][22][23]. Han var manager Roy Hodgsons første signering i klubben, og han fikk trøye nr. 10[24]

Cole debuterte for Liverpool den 5. august 2010 mot Rabotnički i UEFA Europa League 2010/11, der han hadde en målgivende pasning til David N'gog sitt mål i en 2–0 seier[25]. Hans liga debut kom mot ArsenalAnfield den 15. august, og varte kun 45 minutter da han ble utvist for en takling på Laurent Koscielny like før pause[26]. I sin neste kamp fire dager senere, misset Cole på en straffe mot Trabzonspor i playoffrunden i Europa League, men Liverpool vant allikevel 1–0[27]. Cole spilte i Jamie Carraghers «Testimonial match», der han skårte sitt første mål for klubben[28]. Cole skårte sitt første offisielle mål for klubben mot FC Steaua București i gruppespillet i Europa League på Anfield den 16. september 2010, da han skårte etter bare 27 sekunder av kampen, som Liverpool tilslutt vant 4–1[29]. Hans første mål i Premier League for Liverpool kom i en 2–1 seier over Bolton nyttårsdag 2011[30].

Cole spilte sin første kamp under Dalglish i en 0–0 kamp mot Sparta Praha i 16. delsfinalen i Europa League 24. februar, der han kom inn som innbytter i første omgang for en skadd Fábio Aurélio[31]. Den 23. april 2011 skårte Cole det 5. målet i Liverpools 5–0 seier over Birmingham, hans tredje mål så langt for klubben[32]. I sin første sesong fikk Cole 20 seriekamper for sitt nye lag, som tilslutt endte på 6. plass i seriemesterskapet. Cole fikk også 12 kamper i Europa League, og skårte et mål. Totalt spilte Cole 32 kamper, med 3 mål i sin første sesong.

Lille (lån)[rediger | rediger kilde]

Den 31. august 2011 signerte Cole en sesonglang utlånsavtale med det franske laget Lille[33]. I sin debutkamp mot Saint-Étienne, fikk han sin første målgivende etter et solo-løp, der han slo fire spillere, før han la opp til lagets tredje mål i Lilles 3–1 seier[34]. Cole fikk enda en målgivende i sin andre kamp mot Bordeaux, der han sørget for en skåring til Eden Hazard i en 1-1 kamp[35]. Den 24. september fikk han sitt aller første mål for klubben, mot Lorient, i en 1–1 uavgjort kamp[36]. Den 23. oktober, kom Cole innpå som innbytter for Idrissa Gana Gueye og skårte sitt andre mål i en 3–1 seier over Lyon[37]. Etter sine suksessfulle innbytter, ble han satt opp i startoppstillingen for Lille i cupkampen mot Sedan den 26. oktober[38]. I kampen skårte Cole lagets andre mål, og de vant tilslutt 3-1. Cole avsluttet den første halvdelen av sesongen ved å skåre i 4-4 kampen mot Nice den 21. desember[39].

Cole skårte sitt første hat-trick for Lille i 6–0 seieren over amatør klubben Chantilly i den franske cupen den 7. januar 2012[40]. Cole skårte sitt fjerde ligamål i 4-1 seieren over Ajaccio den 15. april, etter en pasning fra Nolan Roux[41]. Hans siste opptreden for Lille kom i deres siste kamp for sesongen, i en 4-1 seier over Nancy, der han stod for en målgivende pasning til et av Hazards tre mål, og ble senere byttet ut i det 64. minutt med Nolan Roux[42]. Cole spilte totalt 31 seriekamper i Ligue 1 2011–2012, 42 kamper totalt i sesongen, og skårte 9 mål, 2 av disse i serien. I motsetning til sine lagkamerater i England, fikk han også seks kamper i Mesterligaen 2011/2012, men laget endte helt sist i Gruppe B, og ble slått ut.

Etter sesongen var ferdig bekreftet Lille manager Rudi Garcia sitt ønske om å beholde Cole i klubben[43]. Men den 5. juli 2012, bekreftet han at Cole ikke ville bli værende, etter at Liverpools nye manager Brendan Rodgers ønsket at han returnerte til Merseyside[44].

Andre periode[rediger | rediger kilde]

Under preseason for sesongen 2012-2013, var Cole i førstelagstroppen til den nye manageren, Brendan Rodgers. Han spilte i alle tre vennskapskampene på Liverpools USA-turne, mot Toronto FC [45] , Roma[46] og Tottenham[47]. Den 2. august startet Cole i sin første kamp for Liverpool på over et år, i bortekampen mot hviterussiske FC Gomel som de røde vant 1-0, men han ble skadet og byttet ut med Raheem Sterling, etter bare 23 minutter[48]. Cole returnerte til å være med på den første kampen av sesongen 2012/13 som innbytter i 3-0 tapet for West Bromwich Albion den 18. august[49] og ga dermed den nye manageren Brendan Rodgers en verst mulig start på sesongen[50]. Den 9. desember 2012, skårte Cole sitt første mål i Premier Legaue på 18 måneder, da han utlignet i Liverpool 3-2 seier mot hans tidligere klubb West Ham borte på Boleyn Ground[51].
Mot slutten av 2012 kom det meldinger om en mulig overgang til Queens Park Rangers, og Cole sin tidligere manager som ung spiller i West Ham, Harry Redknapp[52]. Rednapp selv innrømmet at han var interessesert i å kjøpe briten[53]. I begynnelsen av januar 2013 ble det kjent at Liverpool hadde gitt Cole tillatelse til å forlate klubben, og han var i samtaler med sin gamle klubb West Ham for en overgang[54][55]

West Ham United[rediger | rediger kilde]

Den 4. januar 2013 bekreftet Liverpool at Cole gikk vederlagsfritt til London-klubben[56]. Cole selv sa «Dette er en flott overgang for meg. Det å returnere hit bringer tilbake alle minnene fra banen jeg lærte å spille på. Det er her jeg lærte spillet, og jeg er glad for å ha fått en ny sjanse her. Jeg har alltid elsket West Ham. Jeg håper at jeg kan gi klubben noen minnerike sesonger» om å vende tilbake til klubben han engang var kaptein i[56].
Cole gikk rett inn på laget, og var i startoppstillingen i FA-cupoppgjøret mot Manchester United dagen etter overgangen[57]. Cole bidro sterkt med to målgivende til «Hammers» mål, som ble skåret av James Collins[57]. Han ble byttet ut etter 78 minutter i returen. Cole skårte sitt første mål etter returen i hjemmekampen mot QPR den 19. januar.

Aston Villa[rediger | rediger kilde]

Den 27. juli 2014 meldte han overgang til Aston Villa FC, hvor han skrev under på en toårskontrakt.[58]

Landslagsspill[rediger | rediger kilde]

Cole har representert England på U-16, U-18 og U-21 landslagene. Han skårte bl.a syv mål i en 8-1 seier over et spansk ungdomslandslag.

Cole debuterte på det engelske landslaget den 25. mai 2001 mot Mexico[59].

VM i fotball 2002[rediger | rediger kilde]

Cole ble plukket ut av Sven-Göran Eriksson til å være med i den engelske troppen til VM i fotball 2002[59][60]. Cole fikk dog kun et innhopp, som innbytter for Darius Vassell etter 74 minutt, i gruppespillskampen mot Sverige i Gruppe F, som endte 1-1.[61].

EM i fotball 2004[rediger | rediger kilde]

Cole ble igjen tatt med av Sven-Göran Eriksson til å være med i den engelske troppen for Euro 2004[59]. Han fikk ingen kamper før de ble slått ut av Portugal i kvartfinalen.

VM i fotball 2006[rediger | rediger kilde]

Hans kamper i vennskapskampene før selve VM i fotball 2006 økte hans rykte, foran sommerens sluttspill i Tyskland. I mai 2006 bekreftet Eriksson at Cole var med i den engelske troppen for VM, foran bl.a lagkameraten Shaun Wright-Phillips fra Chelsea[60] Han spilte på venstre midtbane i Englands åpningskamp i Gruppe B mot Paraguay, som endte med engelsk seier 1-0. Han spilte også i 2-0 seieren over Trinidad og Tobago. Den 20. juni 2006, England spilte uavgjort 2-2 med Sverige. Cole skårte et av målene, med en volley i det 34. minutt av kampen[62] og han hadde en målgivende pasning i det 85. minutt til Steven Gerrard[62], han bidrag gjorde at han ble kåret til banens beste. England vant gruppen sin og møtte nr 2 i Gruppe A i åttendedelsfinalen, Ecuador. England vant 1-0, og møtte Portugal i kvartfinalen, som i EM i fotball 2004. Igjen gikk kampen til straffesparkkonkurranse, og engelskmennene ble sendt hjem.

Kvalifisering til VM 2010[rediger | rediger kilde]

Han skårte begge målene i Englands 2-0 seier i den første kvalifiseringskampen til VM 2010, etter å ha kommet inn som innbytter mot Andorra[63]. I den neste kvalifiseringskampen mot Kroatia, fikk han en hodeskade i et sammenstøt med den kroatiske forsvarsspilleren Robert Kovač, som endte med at kroaten ble utvist[64]. England vant bortekampen 4-1. England vant kvalifiseringsgruppe 6 foran Ukraina, og var klare for VM i Sør-Afrika.

VM i fotball 2010[rediger | rediger kilde]

Han spilte i kun en av Englands tre kamper i Gruppe C mot USA (1-1), Algerie (0-0) og Slovenia (seier 0–1), da han kom inn som innbytter mot Slovenia. England kom på andre plass i gruppen og møtte vinneren av Gruppe D i 8-dels finalen, Tyskland. I åttendedelsfinalen den 27. juni 2010, vant Tyskland tilslutt 4-1, og England måtte igjen dra tidlig hjem fra et VM i fotball. Cole kom innpå som innbytter i det 64. minutt, hans 2. og siste opptreden i VM[65].

Meritter[rediger | rediger kilde]

West Ham United

  • FA Youth Cup: 1999
  • West Ham 'Hammer of the Year': 2003

Chelsea

  • Football League Cup: 2005, 2007
    • Football League Cup andreplass: 2008
  • UEFA Champions League:
    • UEFA Champions League andreplass: 2008
  • Chelsea Player of the Year: 2008

Utenom fotball[rediger | rediger kilde]

Joe Cole er en støttespiller for veldedighetsforeningen «Cystic Fibrosis Trust»,[66] en britisk støtteforening for den arvelige sykdommen cystisk fibrose.

Cole giftet seg med fitness instruktøren[67] Carly Cole i juni 2009[68]. Joe hadde vært sammen med Carly siden 2002 og fridde til henne i 2007. Paret har en datter sammen, Ruby Tatiana Cole, først i mars 2010, og en sønn, Harrison "Harry" Cole, født i oktober 2012[69][70].

I november 2009 ble Cole tatt av politiet da han kjørte sin Audi A4 i 105mph i en 70mph-sone i Claygate, Surrey[71]. Under rettssaken etterpå, ble Cole advart om at han kunne miste førerkortet, og ble ilagt rn bot på £600[71]. Han har anket kjøreforbudet sitt[72].

Trivia[rediger | rediger kilde]

Cole har avslørt at hans favoritt-band er Oasis.[73]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) «Profile Joe Cole». Sky Sports. Besøkt 3. desember 2012. 
  2. ^ (en) «Joe Cole». the FA. Besøkt 3. desember 2012. 
  3. ^ (en)«Gael needs time to learn». 10. desember 2009. Besøkt 19. april 2010. 
  4. ^ (en)«The Class Of '99». TheFA.com. Besøkt 26. april 2011. 
  5. ^ (en)Davies, Christopher (3. mars 2003). «Players back Cole as captain». Telegraph. 
  6. ^ (en)«W.H.U. Hammer of the Year». West Ham United Index. 
  7. ^ (en)«Match Report: Norwich City 1 Chelsea 3». www.chelseafc.com. Besøkt 6. oktober 2011. 
  8. ^ a b c (en)Hughes, Ian (4. april 2007). «Chelsea 1–1 Valencia». BBC News. 
  9. ^ (en)«Cole extends contract at Chelsea». BBC News. 12. juni 2006. 
  10. ^ (en)«Chelsea 3–0 Man Utd». BBC Sport. 29. april 2006. 
  11. ^ (en) «Joe Cole's injury hits England». Daily Mail. 7. august 2006. Besøkt 6. oktober 2011. 
  12. ^ (en) «Joe Cole targets Valencia comeback». FIFA.com. 10. mars 2007. 
  13. ^ (en) «FA Cup 2007 | Chelsea Winners | Manchester United Runners Up | New Wembley Stadium». Facupfootball.co.uk. 19. mai 2007. 
  14. ^ (en) Andy Hunter at Goodison Park (24. januar 2008). «Carling Cup semi-final, second leg: Everton 0–1 Chelsea | Football». The Guardian. 
  15. ^ (en) McNulty, Phil (17. august 2008). «BBC Sport | Football | Premier League | Chelsea 4–0 Portsmouth». BBC Sport. 
  16. ^ a b (en) Alan Gardner (17. januar 2009). «Football: Joe Cole out for season after knee surgery». Guardian. 
  17. ^ (en) «Chelsea 1–0 QPR». BBC Sport. 23. september 2009. 
  18. ^ (en) «Alex Dimond's Chelsea Special: Joe Cole's Return No Coincidence As Blues Make Title Statement». Goal.com. 24. oktober 2009. 
  19. ^ (en) Fleming, Mark (9. november 2009). «Deco struggles to shine in Blues' rough diamond – Premier League, Football». The Independent. 
  20. ^ (en) «Joe Cole To Leave Chelsea». Chelsea F.C.. 9. juni 2010. 
  21. ^ (en) «Liverpool favourites to sign Joe Cole». ESPN (London). 21. juli 2010. 
  22. ^ (en) «Exclusive: Reds sign Joe Cole». Liverpool F.C.. 19. juli 2010. Besøkt 19. juli 2010. 
  23. ^ (en) Hassall, Paul (21. juli 2010). «Joe Cole signs four-year deal». Liverpool F.C.. 
  24. ^ (en) «Cole completes Reds move». Liverpool FC. 10. august 2010. 
  25. ^ (no) «Liverpool - FK Rabotnicki 2-0». Liverpool.no. 5. august 2010. Besøkt 4. desember 2012. 
  26. ^ (no) «Liverpool - Arsenal 1-1». Liverpool.no. 15. august 2010. Besøkt 4. desember 2012. 
  27. ^ (no) «Liverpool - Trabzonspor 1-0». Liverpool.no. 19. august 2010. Besøkt 4. desember 2012. 
  28. ^ (en) «Carra on target in derby win». Liverpool F.C.. 6. september 2010. 
  29. ^ (no) «Liverpool - Steaua Bucuresti 4-1». Liverpool.no. 16. september 2010. Besøkt 4. desember 2012. 
  30. ^ (no) «Liverpool - Bolton 2-1». Liverpool.no. 1. januar 2011. Besøkt 4. desember 2012. 
  31. ^ (no) «Liverpool - Sparta Praha 1-0». Liverpool.no. 24. februar 2011. Besøkt 4. desember 2012. 
  32. ^ (no) «Liverpool - Birmingham 5-0». Liverpool.no. 23. april 2011. Besøkt 4. desember 2012. 
  33. ^ (en) «Liverpool midfielder Joe Cole joins Lille on loan». BBC Sport. 31. august 2011. Besøkt 31. august 2011. 
  34. ^ (en) King, Dominic (12. september 2011). «Joe Cole: It's a big challenge, but it can be the real deal for me at Lille». Daily Mail. Besøkt 13. september 2011. 
  35. ^ (en) «Match Report». Goal.com. Besøkt 26. desember 2011. 
  36. ^ (en) «Joe Cole scores in Lille draw». Foxsports.com. Besøkt 25. september 2011. 
  37. ^ (en) «Report: Lille v Lyon – French Ligue 1». ESPN Soccernet. 
  38. ^ (en) «French Football League – Coupe de la Ligue – Season 2011/2012 – Round of 16 – LOSC Lille Métropole / CS Sedan». ligue1.com. Besøkt 30. november 2011. 
  39. ^ (en) «Lille 4-4 Nice». ESPN Soccernet. Besøkt 10. desember 2012. 
  40. ^ (en) «Lille and Marseille cruise to French Cup successes». UEFA. 7. januar 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  41. ^ (en) «Lille 4-1 AC Ajaccio». ESPN Soccernet. Besøkt 10. desember 2012. 
  42. ^ (en) «Lille 4-1 AS Nancy Lorraine». ESPN Soccernet. Besøkt 10. desember 2012. 
  43. ^ (en) «Rudi Garcia wants Joe Cole to stay at Lille». ESPN Soccernet. Besøkt 10. desember 2012. 
  44. ^ (en) «Cole set for Anfield return». Liverpool FC. Besøkt 10. desember 2012. 
  45. ^ (no) «Toronto FC - Liverpool 1-1». Liverpool.no. 21. juli 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  46. ^ (no) «AS Roma - Liverpool». Liverpool.no. 26. juli 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  47. ^ (no) «Tottenham - Liverpool». Liverpool.no. 28. juli 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  48. ^ (no) «FC Gomel - Liverpool». Liverpool.no. 2. august 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  49. ^ (no) «"West Bromwich - Liverpool 3-0"». Liverpool.no. 18. august 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  50. ^ (en) «"West Brom give new Liverpool manager Brendan Rodgers nightmare start"». Guardian. 18. august 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  51. ^ (no) «West Ham - Liverpool 2-3». Liverpool.no. 9. desember 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  52. ^ (no) «QPR øyner Cole». Liverpool.no. 30. desember 2012. Besøkt 31. desember 2012. 
  53. ^ (en) McLeman, Neil (1. januar 2013). «Wheeler dealer: Redknapp admits Cole is his top target and hints at moves for Diame and Remy». Mirror Football. Besøkt 1. januar 2013. 
  54. ^ (en) «Liverpool FC's Joe Cole in talks with West Ham». Liverpool Echo. 3. januar 2013. Besøkt 3. januar 2013. 
  55. ^ (no) «"Cole nærmer seg West Ham"». Liverpool.no. 2. januar 2013. Besøkt 3. januar 2013. 
  56. ^ a b (no) «"Cole klar for West Ham"». Liverpool.no. 4. januar 2013. Besøkt 4. januar 2013. 
  57. ^ a b (no) «"West Ham utlignet Manchester Uniteds ledelse "». Tv2 Sporten (Tv2). 5. januar 2013. Besøkt 5. januar 2013. 
  58. ^ BBC.com – Joe Cole: Aston Villa sign former West Ham midfielder (Publisert 10. juni 2014, besøkt 15. august 2015)
  59. ^ a b c (en) «Joe Cole: England midfielder at World Cup 2010». Telegraph. Besøkt 10. desember 2012. 
  60. ^ a b (en) Macaskill, Sandy (10. mai 2010). «Joe Cole: England midfielder at World Cup 2010». Telegraph. 
  61. ^ (en) «Match Report». Fifa. Besøkt 10. desember 2012. 
  62. ^ a b (en) «BBC Sport | Football | World Cup 2006 | Sweden 2–2 England». BBC Sport. 20. juni 2006. 
  63. ^ (en) Bevan, Chris (6. september 2008). «BBC Sport | Football | Internationals | Andorra 0–2 England». BBC Sport. Besøkt 30. august 2011. 
  64. ^ (en) Stevenson, Jonathan (10. september 2008). «BBC Sport | Football | Internationals | Croatia 1–4 England». BBC Sport. 
  65. ^ (en) «Joe Cole: England squad had 'a lot of issues' at World Cup 2010». www.metro.co.uk. 28. juni 2010. Besøkt 6. oktober 2011. 
  66. ^ (en) «FOOTBALL: St Aloysius do old boy Joe proud». Sunday Mirror. 8. februar 2008. Besøkt 19. april 2010. 
  67. ^ (en) Jones, Caroline (17. november 2008). «Follow Carly Zucker's diet and exercise routine to lose weight». The Mirror. 
  68. ^ (en) Perthen, Amanda (11. mai 2008). «Nice place for a WAG wedding». Mail Online. 
  69. ^ (en) «Joe Cole's wife Carly shows off baby daughter Ruby Tatiana for the first time». Mail Online. 19. april 2010. 
  70. ^ (en) «Joe Cole'swife Carly shows newborn son Harry». Mail Online. 19. november 2010. 
  71. ^ a b (en) «Footballer Joe Cole found guilty of speeding in Surrey». BBC News. Besøkt 18. august 2010. 
  72. ^ (en) «Joe Cole avoids an immediate ban for speeding in Surrey». BBC News. 27. august 2010. 
  73. ^ (en) «More Joe Cole answers». BBC Sport. 28. juni 2010. Besøkt 13. desember 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Joe Cole – bilder, video eller lyd