Hopp til innhold

Vårblåvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vårblåvinge
Foto: André Karwath
Nomenklatur
Celastrina argiolus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
Vårblåvinge
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieGlansvinger
SlektCelastrina
Økologi
Habitat: skog, tørre gressmarker, veikanter
Utbredelse: Asia, Europa
i sydlige Norge langs kysten til Rogaland, samt i Midt-Norge
Hunnen har mørke felt på vingeoversiden.
Foto: Holger Gröschl
Vårblåvinge (♀)

Vårblåvinge (Celastrina argiolus) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Hannen har en klar blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere svart innenfor. Det lyse hvite feltet eller randen er brutt av mørke punkter. Vingeundersiden er lys blå-grå. De små mørke flekkene har ikke hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et svakt blålig fargefelt seg.

Hunnen har en skitten blå farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor et mørk bred felt, særlig på framvingen. Undersiden er lysere og grå. Bakvingenes underside mangler gulorange flekker.

Vingespennet er mellom 23 og  32 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer

[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

[rediger | rediger kilde]

Egget er rundt og flate, med et fint punktert mønster, fargen er lyst hvit-grønn.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardfør. Den er gul-rød eller brunlig på farge, med en markert grønnlig eller brun lengdestripe/flekk på hver side. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smalner litt bakover. På bakkroppen har eldre larver et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud. Hodet er mørkt og består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen

[rediger | rediger kilde]

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Den er festet til et blad eller lignende med en spinntråd.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Vårblåvinge finnes i åpen skog, og er den blåvingen som er tidligst på vingene om våren.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Vårblåvingen flyr fra tidlig i mai (av og til fra slutten av april) til juni. Den kan kanskje ha en andre generasjoner helt sør i Norge. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

[rediger | rediger kilde]

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flatt og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene

[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på trollhegg.

Larvene lever noen ganger i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette larven en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[1]

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen

[rediger | rediger kilde]

Vårblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Vårblåvinge finnes i Danmark, og det sydøstlige Sverige og Finland. I sydlige Norge langs kysten til Rogaland. Er funnet med noen få funn i Midt-Norge.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[2] )

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.amonline.net.au Australian Museum factsheets (Desember 2006)
  2. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vårblåvinge&oldid=24758928»