Trollhegg
| Trollhegg | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Frangula alnus | |||
| Populærnavn | |||
| trollhegg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Trollheggfamilien | ||
| Slekt | Frangula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa og Vest-Asia, innført i Nord-Amerika | ||
Trollhegg (Frangula alnus) er en løvfellende busk i trollheggslekten innenfor trollheggfamilien.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Trollhegg blir fra 2 til 6 meter høy. Barken er først grå og fint håra med lyse barkporer på langs. Senere blir den mørk brun med mer tydelige porer. Gamle grener kan få oppspukket, grå bark. Bladene er oftest skruestilte, ovale med hel rand. Oversiden er skinnende blank friskt grønn, mens underside er mer matt og lysegrønn. Høstfargen er klart gul. Blomstene, som kommer fram fra begynnelsen av juni, sitter samla i kvaster i bladhjørnene. Blomstene er tokjønna, og gulgrønne og bittesmå. Fruktene er ertestore bær som skifter farge fra grønt over rødt til svart. Blomster og bær kan sees i alle grader av modenhet samtidig. Frøene spirer villig. Rotnettet er kun litt forgreina, men når langt ut og djupt ned. Alle deler av planta har ei spesiell, ram lukt. Hele planta er giftig og framkaller kraftige oppkastninger. Biene trekker gjerne etter trollhegg, som yter god nektar.
Utbredelse og habitat
[rediger | rediger kilde]Planta opptrer som underskog i nesten alle jordtyper, men især på fuktig jordbunn. Dessuten danner den kratt ved bredden av dammer, sjøer og vannløp sammen f. eks svartor, vanlig bjørk, pors og selje. Trollhegg er vanlig i nesten hele Europa, med mangler nordlige deler. Den går også inn i den asiatiske delen av Russland, samt Kaukasus og Lilleasia. Den er innført i Nord-Amerika. I Norge vokser den i lavlandet nord til Helgeland i Nordland.
Insekter
[rediger | rediger kilde]Larvene til mange arter av trebukker lever i døde greiner på trollhegg, for eksempel Leiopus nebulosus, bjørkebukk, Stenostola ferrea, Chlorophorus varius, Pogonocherus hispidulus, Pogonocherus hispidus, Grammoptera ruficornis, Molorchus umbellatarum og vepsebukk. I bærene kan en finne larvene til trollheggpraktvikler og hvit praktvikler.[1]
Larvene til ulike sommerfuglarter eter bladene. Mest kjent er kanskje sitronsommerfugl, men det er også mange andre arter, som høstbørstespinner, rødgumpspinner, nattpåfugløye, Satyrium spini, grønnstjertvinge, vårblåvinge, Bucculatrix frangutella og medlemmer i familier som nattfly, målere, mott og viklere.[1]
Bruk
[rediger | rediger kilde]I folkemedisinen har trollhegg et ry som avførende middel. Det var viktig at man skrellet av barken på riktig måte, ovenfra og ned. Ellers ville man få brekninger av barken hvis man drar den av motsatt vei. Brekningen skyldes et atranol-derivat, som etter langvarig lagring omdannes til antrakin-glyoksid som virker avførende.[2] Barken blir også brukt til plantefarging, og gir en grønn farge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Frangula alnus». Plant Parasites of Europe. Besøkt 30. august 2024.
- ^ Norges planter bind II s. 133
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) trollhegg i Encyclopedia of Life
- (en) trollhegg i Global Biodiversity Information Facility
- (no) trollhegg hos Artsdatabanken
- (sv) trollhegg hos Dyntaxa
- (en) trollhegg hos ITIS
- (en) trollhegg hos NCBI
- (en) trollhegg hos The International Plant Names Index
- (en) trollhegg hos Tropicos
- (en) Kategori:Frangula alnus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Frangula alnus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Frangula alnus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Urtekildens planteleksikon
