Voldtektsdop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Voldtektsdop» er en medieskapt betegnelse oversatt fra det engelske «Date rape drug» og omfatter stoffer som blir blandet ut i en drink for å gjøre et offer bevisstløst eller medgjørlig og enkelt istand til å bli voldtatt eller utsatt for annet seksuelt overgrep ved kanskje å utvide effekten av en alkoholholdig drink som oftest er ukjent for personen som drikker den. Stoffet kan også anvendes for å muliggjøre ran av offeret.

I forhold til seksuelle overgrep vil offerets fraværende evne til å si «nei» innebære at angrepet juridisk er å anse som voldtekt.

Stoffer som blir mest brukt[rediger | rediger kilde]

Noen velkjente stoffer som anvendes som «voldtektsdop» er GHB, ketamin og flunitrazepam (Rohypnol, i Norge Flunipam). Til tross for utbredt mediehysteri blir disse stoffene bare anvendt i et lite mindretall av voldtekter ettersom alkohol forblir det stoffet som hyppigst er innblandet i seksuelle overgrep som skjer ved neddoping av offeret.[1]

Hypnotiske midler slik som flunitrazepam og gamma-hydroksybutyrat (GHB) har blitt benyttet av voldteksmenn for å gjøre ofrene bevisstløse før voldtekten utføres. USAs DEA (Drug Enforcement Administration) uttaler:

«Ofre er kanskje ikke en gang klar over at de har inntatt et dop. GHB og dets analoger er usynlige når de er oppløst i vann og er luktfrie. De har en lett saltsmak men er umulig å skjelne når de blandes i drikker slik som brus, brennevin eller øl[2]

Det amerikanske National Institute on Drug Abuse uttaler:

«Rohypnol kan sette ofre ut av spill og forhindre dem fra å yte motstand ved seksuelt overgrep. Det kan gi «anterograd amnesi» som betyr at individet kanskje ikke husker hendelser de opplevde mens de var påvirket av stoffet.»[3]

Virkinger[rediger | rediger kilde]

De sedative virkningene av flunitrazepam starter å vise se om lag 15-20 minutter etter at stoffet er inntatt. Virkningene varer typisk fra fire til seks timer etter administreringen av stoffet, men i noen tilfeller har det blitt rapportert at virkningen ble følt 12 timer eller mer etter administreringen. I nyhetsoppslag har det blitt avdekket at forskere nå kan registrere flunitrazepam og beslektede forbindelser i urinen minst 5 dager etter administrering av en enkelt dose og opptil en måned i hår.[4]

Forgiftninger med GHB og analoge stoffer fører til raskt innsettende dypt koma.[5] Det er av avgjørende betydning at det i enhver etterforskning der det mistenkes at slike stoffer er involvert umiddelbart tas en blodprøve da det å vente for lenge vil kunne gi et falskt negativt prøvesvar.

Forsøk på å dedusere om voldtektsdop har blitt brukt utfra symptomene er imidlertid en framgangsmåte som kan gi falske positive prøvesvar. Da media i 2003 rapporterte om en epidemi av slik doping av drinker i Perth i Vest-Australia ble det tatt blodprøve av 44 kvinner som mente de hadde blitt utsatt for doptilsatte drinker. West Australian Chemistry Centre testet blodprøvene og den eneste substansen som ble funnet i ofrenes blod var høye alkoholverdier. Politiet sa at blodalkoholnivået hos de fleste av disse personene var betydelig høyere enn hva de selv hadde forventet. Dette er uvesentlig i forhold til spørsmålet om angrepet var voldtekt eller ei. Den juridiske definisjonen på voldtekt i land som USA dekker også manglende samtykke når ofret et ute av stand til å si «nei» til samleie på grunn av virkningene av stoffer eller alkohol.[6] I store mengder har alkohol den samme effekten som «voldtektsdop» og fører til bevisstløshet og hukommelsestap.

Selvtesting i løpet av sekunder er mulig for GHB, ketamin og benzodiazepiner slik som flunitrazepam med kommersielt tilgjengelige produkter slik som «The Drink Detective.»

Enkelte ganger viser det seg at ofret har drukket for mye og insisterer på at de ble dopet når faktum er at de overvurderte egen toleranse overfor alkohol. En undersøkelse i Storbritannia viste at bare 2% av en utgangsmengde på 1014 voldtektsofre hadde fått sedativer tilsatt i drikkevarer.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rohypnol: The date rape drug. BBC News world edition (4. februar 1999). Besøkt 24. juni 2006.
  2. ^ GHB, GBL and 1,4BD as Date Rape Drugs. DEA. Besøkt 24. juni 2006.
  3. ^ NIDA InfoFacts: Rohypnol and GHB. National Institute on Drug Abuse. Besøkt 24. juni 2006.
  4. ^ Adam Negrusz (augist 2004). Detection of «Date-Rape» Drugs in Hair and Urine, Final Report. Department of Justice, USA. Besøkt 24. juni 2006. (pdf)
  5. ^ «GHB», Helsebiblioteket.
  6. ^ Rape. FindLaw. Besøkt 24. juni 2006. juridisk beskrivelse av voldtekt (USA)
  7. ^ forf. ikke oppgitt (7. januar 2006): «Alcohol, not drugs, poses biggest date rape risk» – New Scientist, nr. 2533, s. 13.