Spinat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spinat
Spinat i blomstring
Nomenklatur
Spinacia oleracea
L.
Populærnavn
spinat
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete blomsterplanter
KlasseTofrøbladete blomsterplanter
OrdenNellikordenen
Familieamarantfamilien
Slektspinatslekta
Økologi
Habitat: kulturplante
Utbredelse: viltvoksende i Vest-Asia
Spinat
Spinat
Spinatdyrking

Spinat (Spinacia oleracea) er en plante i amarantfamilien som dyrkes for sine spiselige bladers skyld. Dyrking av spinat begynte i Persia. Bladene er 3–30 centimeter lange og 1–15 centimeter brede, med større blad lengre ned på stammen og mindre oppover, der blomstene er. Blomstene, som er lyst gulgrønne og tre–fire millimeter i diameter, modner til et tørt fruktkluster med mange frø.

Spinat anses ofte å være rikt på jern, men jernet er ikke av hem-typen samtidig som spinat inneholder oksalsyrer som gjør det vanskeligere for kroppen å oppta jernet. For å få i seg så mye jern som mulig fra spinaten bør man samtidig spise noe som er ekstra rikt på vitamin C, ettersom c-vitaminer hjelper kroppen å oppta jern. Spinat inneholder mye vitamin A, vitamin B6, vitamin C, vitamin E og flere viktige antioksidanter, for eksempel karotenet lutein.

Spinat må skjæres opp med kniv av rustfritt stål. Kniv av vanlig jern vil reagere med polyfenolene (garvesyre) i spinaten, og knivblad og spinat bli gjensidig misfarget (svart). Denne svarte forbindelsen er uoppløselig, og lar seg ikke absorbere av kroppen. Mange grønnsaker inneholder polyfenoler, og det forklarer hvorfor vegetarianere lett får jernmangel. Tilskudd av jern til et slikt kosthold gir to problemer: Jernet tas ikke opp, og maten blir misfarget.[1]

For hobbydyrkeren er mangold et mer lettdyrket alternativ til spinat.

Næringsinnhold per 100 g frisk spinat[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fins det noen som spiser veps? (s. 99-100), forlaget Kagge, Oslo 2006, ISBN 978-82-489-0627-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]