Statens vegvesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Vegdirektoratet)
Hopp til navigering Hopp til søk
Statens vegvesen
Statens vegvesen
Emblem
TypeForvaltningsorgan
VirkeområdeNorge
Etablert1864
VegdirektørTerje Moe Gustavsen
HovedkontorVegdirektoratet
Lokale ledd5 regioner
EierSamferdselsdepartementet
Budsjett31,6 milliarder kr. (2017). Omsetning på 57,4 milliarder kr (2017)
Ansatte7 292 (2017)
Nettsidewww.vegvesen.no
Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Hovedkontor i Brynsengfaret 6A, Bryn, Oslo. Sett fra grøntområdet langs turveien vest for bygget.
Vegvesenets logo på et skilt.

Statens vegvesen skal bidra til at kravene til sikkerhet, miljø og et effektiv transportsystem som er tilgjengelig for alle, blir fulgt opp. Som veg- og vegtrafikkforvalter er Statens vegvesen vegadministrasjon for staten på riksvegene (10 700 km) og for fylkeskommunene på fylkesveg (om lag 44 600 km). Dette innebærer å ta vare på, planlegge, utvikle, drifte og vedlikeholde vegene. Etaten har også ansvar for riksvegferjene.

Som fagorgan skal Statens vegvesen bidra med utredninger, fakta og forslag til Samferdselsdepartementets arbeid med Nasjonal transportplan, statsbudsjettet og andre stortingsdokumenter. Forskning og formidling av resultatene, utvikling av retningslinjer og veiledningsmateriale og kontakt med relevante utdanningsinstitusjoner, er viktig i den sammenheng.

I tillegg til å være Samferdselsdepartementets fagorgan, er Statens vegvesen gjennom sams vegadministrasjon fagorgan for fylkeskommunene. Dette innebærer at etaten, på oppdrag fra fylkeskommunene skal bidra med utredninger, fakta og forslag til deres arbeid med budsjett, langsiktige planer og andre dokumenter.

En viktig del av etatens fagansvar er blant annet å bidra til løsninger som er gode for natur, miljø og trafikksikkerhet. Videre bidrar Statens vegvesen med fagkompetanse på områder som helhetlig bypolitikk og kollektivtransport.

Statens vegvesen som myndighetsorgan innebærer ansvar for kontroll av kjøretøy, tilsynsoppgaver og gjennomføring av førerprøver. På flere områder har etaten myndighet til å utvikle og godkjenne regelverk og fatte vedtak som gjelder trafikant og kjøretøy. Statens vegvesen har myndighet til å vedta forskrifter og normaler på enkelte områder for offentlig veg, og håndheve lover, forskrifter og normaler på riksveg. Der nasjonale mål utfordres, kan sektoransvaret gi myndighet til å gi innsigelse på planer etter plan- og bygningsloven.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet - og består av Vegdirektoratet og fem regioner – Øst (regionkontor i Lillehammer), Sør (Arendal), Vest (Leikanger), Midt (Molde) og Nord (Bodø). [1]

Etaten ledes av en vegdirektør, mens hver region ledes av regionvegsjefer.

Statens vegvesen hadde 7 296 ansatte fordelt på 7 019 hele stillinger. Av disse er 39 prosent kvinner. I Vegvesenets etatsledelse er det fem kvinner og ni menn. [2]

Etaten har 82 tjenestesteder over hele landet.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Vegvesenets budsjett for riksveiene er på om lag 35 milliarder kr (2018) [3]. Det inkluderer om lag 5 milliarder fra bompenger til utbyggingsformål. Bevilgningene fordeler seg til oppgaver innenfor drift, vedlikehold og nybygging.

Tunneler og bruer[rediger | rediger kilde]

Topografiske forhold i Norge er en stor utfordring for utbygging av infrastruktur. I Norge har vi mer 1.040 tunneler på riks- og fylkesveinettet. Til enhver tid er 30-40 tunneler under bygging. En del av disse erstatter eldre tunneler. Tunnelene er i gjennomsnitt én km lange.

Riks og fylkesveinettet har om lag 19.760 trafikkerte bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner (f.eks. støttemurer). Mange av bruene er relativt korte, men Norge har 861 bruer som er lengre enn 100 meter. 22 bruer er lengre enn 1000 meter.

Produktivitet i norsk veibygging[rediger | rediger kilde]

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen har uttalt at det har dannet seg en myte om at norsk vegbygging er dyr og lite effektiv. Vegdirektoratet utga i 2017 en rapport [4] om kostnadene i veibygging i de nordiske landene. Når man korrigerer for grunnforhold og antallet bruer og tunneler var forskjellenene større mellom prosjekter enn mellom landene. Av ni undersøkte veiprosjekter var Vegvesenets utbygging av motorveien på E6 langs Mjøsa det nest billigste. Det dyreste var et danske prosjekt.

Førerkort og kjøretøy[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen har 70 trafikkstasjoner rundt i landet. Mange av tjenestene på trafikkstasjonene kan også utføres elektronisk i Statens vegvesens selvbetjeningsløsninger.

Som myndighetsorgan har Statens vegvesen ansvar for kontroll av kjøretøy, tilsynsoppgaver og gjennomføring av førerprøver. På flere områder har etaten myndighet til å utvikle og godkjenne regelverk og fatte vedtak som gjelder trafikant og kjøretøy.

Det er 3,3 millioner registrerte kjøretøy i Norge, hvorav 145 559 var elektrisk drevne (31.12.2017).[2]

Det ble foretatt mer enn 1,1 millioner kjøretøyregistreringer (førstegangsregistrering, omregistrering, bruktimport, ombygging) i 2017. [2]

Statens vegvesen utsteder årlig om lag 500 000 nye førerkort (førstegangsutstedelser og fornyelser). [2]

Trafikksikkerhet[rediger | rediger kilde]

Norge har tre år rad (2015, 2016 og 2017) blitt kåret til Europas mest trafikksikre land av European Transport Safety Council.

Et sentralt mål for Vegvesenet er å arbeide for null drepte og hardt skadde i trafikken. Vegvesenet jobber systematisk med å øke trafikksikkerheten. I 1970 døde 560 personer i trafikken. I 2017 ble 106 drept på norske veier.[5] I 2001 lanserte Stortinget nullvisjonen.

Investeringene som følger av Vegvesenets handlingsprogram for 2018 til 2024 skal føre til 25 færre drepte og hardt skadde på veiene i året[6]. Kampanjer, kontroller og sikre kjøretøy skal bidra til trekke tallene ytterligere nedover.

Statens vegvesen har nasjonal kampanjeaktivitet knyttet til temaene oppmerksomhet i trafikken, bilbeltebruk, fart og samspill mellom syklister og bilister. [7]

Mye av den nasjonale aktiviteten er styrt gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, som Vegvesenet, Politiet, Trygg Trafikk, Utdanningsdirektoratet, KS og Helsedirektoratet står bak. Arbeidet ledes og koordineres av Statens vegvesen. Siste utgave av planen er for perioden 2018-2021.

Nasjonal transportplan (NTP)[rediger | rediger kilde]

Regjeringen legger hvert fjerde år fram stortingsmeldingen om nasjonal transportplan som beskriver utviklingstrekk og store prosjekter på veier, jernbanen, kysten og for lufthavnene. Statens vegvesen leder sekretariatet som utarbeider grunnlag for transportplanen. Dette skjer i et samarbeid mellom Vegdirektoratet, Jernbanedirektoratet, Avinor og Kystverket. Vegdirektøren leder styringsgruppen for NTP.

Gjeldende plan ble lagt vedtatt i Stortinget i juni 2017 [8] og har et tidsperspektiv på 12 år, fra 2018 til 2030.

Noen nøkkeltall for NTP [9]:

  • Den totale rammen er på 933 mrd. kr for alle transportformer– det er 30 prosent økning sammenlignet med årlig ramme for den foregående planen
  • Anslagsvis 131 mrd. kr av ramma kommer fra bompenger.
  • 536 mrd. kr er vegformål i perioden.
  • Vegvesenet skal gjennomføre investeringer på 156 mrd.
  • Statens bidrag til miljøvennlig transport i byområdene er på 66,4 mrd.kr. Av dette avsettes 24. mrd. kr til store investeringsprosjekt: Fornebubanen i Oslo og Akershus, metrotunnel i Oslo, bybaneforlengelse i Bergen, Superbuss i Trondheim og BussveienNord-Jæren
  • I gjennomsnitt for hele 12-års perioden vil regjeringen opp på årlig bevilgningsnivå til vegformål på 44,7 mrd. kroner. Det er 9,5 mrd. kr. over dagens nivå (Nye Veier inkludert i tallene). Det forutsettes en gradvis opptrapping, der veksten er størst i andre seksårsperiode (2024-2029).

Handlingsprogram for 2018 - 2023[rediger | rediger kilde]

Når NTP er vedtatt i Stortinget utarbeider etatene hver sine handlingsprogram som detaljerer satsningene. Det gjeldende er Statens vegvesens handlingsprogram for 2018 – 2023.

I seksårsperioden invester Vegvesenet om lag 135 milliarder kr i fordelt på 50 store riksvegprosjekter. 30 vegprosjekt åpner i perioden. [6]

Bevilgningene til vedlikehold av vegnettet øker med om lag 20 prosent. Mye av økningen vil gå til oppgradering av tunneler på riksveiene. [6]

28 milliarder kroner satses på miljøvennlig transport i de ni største byområdene. [6]

Bevilgningene skal øke mest i den andre seksårsperiode (2024-2029). [6]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen igangsetter og gjennomfører anvendt forskning. Forskningen foregår i tett samspill med utførende forskningsinstitutt eller universitet. Statens vegvesen kan også som byggherreorganisasjon teste resultater i fullskala.

Virksomhetsstrategi[rediger | rediger kilde]

Vegvesenet vedtok i 2017 en ny virksomhetsstrategi som skal gjøre etaten i stand til å levere gode framtidsrettede tjenester i en periode preget av store endringer. Strategien peker ut områdene hvor etaten har et særlig utviklingsbehov og bidrar til å tydeliggjøre vegvesenets framtidige rolle.

Vegvesenet har tre kjerneområder: veg, transport, trafikant og kjøretøy. Ut fra disse har etaten formulert fem overordnede mål:

  1. Tilrettelegge for framtidens transportsystem
  2. Utvikle og ta vare på vegnettet på en profesjonell måte
  3. Bidra til trygge trafikanter og sikre kjøretøy
  4. Fremme bærekraft og redusere klimagassutslipp
  5. Styrke vår gjennomføringsevne

Veghistorie og Norsk vegmuseum[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen har ansvar for å ta vare på egne kulturminner. Vegkulturminner i form av gamle veier og bruer viser utviklingen i teknologi på ulike fagområder. De gir folk gode opplevelser for rekreasjon og sporer til undring og ettertanke. Statens vegvesen har utarbeidet sin egen "Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner".

Norsk vegmuseum er et av Norges største teknisk industrielle museum. Museet har flere tusen kvadratmeter innendørs utstillinger, en stor museumspark og en unik over 200 meter lang bergtunnel med fjellsprengningshistorie. Museet er nærmeste nabo til Hunderfossen FamilieparkFåberg og har gratis inngang. Museet er svært populært hos alle som har interesse for store maskiner, biler, motorsykler og veghistorie. Museet eies og drives av Vegdirektoratet og har et nasjonalt ansvar for norsk veghistorie.

Norsk vegmuseum åpnet i 1992, og er etatsmuseum for Statens vegvesen. .

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig lå ansvaret for veier under juristene i Justisdepartementet, inntil Frederik Stang i 1846 opprettet en stilling som veiassistent under Indredepartementet. Målet var å få mer fagkunnskap, men uten å la ansvaret for veiene flyttes for langt unna de politiske beslutningene i departementet.

Den første veiassistenten ble ingeniørkaptein H.K. Finne. De neste to tiårene ga en kraftig økning i statens bidrag til veiutbygging. Finne ble i 1852 etterfulgt av ingeniøroffiser Christian Vilhelm Bergh i et nytt veiingeniørkontor i Indredepartementet.

Et eget veidirektorat kom først i 1864, etter lang tids kamp fra ingeniørene. Christian Vilhelm Bergh ble der den første veidirektør.

Vegdirektoratet har siden vært plassert under Arbeidsdepartementet 1885–1944, Trafikkdepartementet 1944–1945 og Samferdselsdepartementet 1946–.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Dette styrket den norske infrastrukturen, men mange av dem som bygde de nye veiene var krigsfanger som ofte arbeidet under svært dårlige forhold, og flere av dem døde. Vegvesenet ble ikke gransket etter krigens slutt.

Kort tid etter angrepet på Norge 9. april 1940 fikk Vegvesenet besøk av en tysk offiser som beordret dem til å sette i stand veiene så fort som mulig. Vegvesenet ble styrt av Reichskommissariat Norwegen fra mai 1940. Heinz Klein, som hadde ansvar for veiarbeid i rikskommisariatet, kjente veidirektør Andreas Baalsrud fra før krigen, da Klein hadde vært på besøk i Norge. Rikskommisariatets leder Josef Terboven sørget for arbeidskraft til veiutbygging i form av krigsfanger fra Jugoslavia. Mange av disse døde under arbeidet, noe som har gitt E6 mellom Botn og Saltnes kallenavnet Blodveien.

Okkupasjonsmakten regnet Vegvesenet og direktør Baalsrud for å være svært samarbeidsvillige. Imidlertid er det sannsynlig at Baalsrud fikk beskjed fra London om å sørge for at stillingen som veidirektør ikke ble overtatt av en nazist, noe som kunne gjort forholdene verre. Likevel kan flere av Vegvesenets arbeider under krigen regnes som krigsviktige, altså viktige for tyskernes innsats. Det er også mulig at Baalrud ble utsatt for mye press. Få dokumenter fra krigen er bevart i Vegvesenets arkiver, og deres samarbeid med okkupasjonsmakten har vært lite snakket og skrevet om.[10]

Vegdirektør[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statens vevesen. «Om Statens vegvesen (vegvesen.no)». Statens vegvesen. Besøkt 10. oktober 2018. 
  2. ^ a b c d «Årsrapport 2017 - Statens vegvesen» (PDF). Statens vegvesen. 19. april 2018. Besøkt 10. oktober 2018. 
  3. ^ «Stortinget: Statsbudsjettet 2018». Stortinget. 14. desember 2017. Besøkt 10. oktober 2018. 
  4. ^ «- Ikke dyrere å bygge motorvei i Norge». Forskning.no. 18. august 2017. 
  5. ^ SSB. «SSB: Veitrafikkulykker med personskader». SBB. Besøkt 10. oktober 2018. 
  6. ^ a b c d e Statens vegvesen. «Statens vegvesens handlingsprogram 2018-23». Statens vegvesen. Besøkt 10. oktober 2018. 
  7. ^ «Trafikksikkerhet (vegvesen.no)». Statens vegvesen. Besøkt 10. oktober 2018. 
  8. ^ Stortinget (19. juni 2017). «Stortinget: Nasjonal transportplan 2018-2029». Stortinget. Besøkt 10. oktober 2018. 
  9. ^ «Nasjonal transportplan». Besøkt 10. oktober 2018. 
  10. ^ Norgeshistorie.no, Pål Nygaard, «Vegvesenet under okkupasjonen». Hentet 11. des. 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]