Johan Skougaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Skougaard
Johan Skougaard.jpg
Født31. juli 1847[1]
Død25. september 1925[1] (78 år)
Søsken Lorentz Skougaard-Severini
Beskjeftigelse Leksikograf, språkforsker, politiker
Nasjonalitet Norge

Johan Kristian Skougaard (født 31. juli 1847 i Eikvåg ved Farsund, død 25. september 1925 i Oslo) var en norsk offiser og veidirektør. Han var Kristianias ordfører i 1905.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Slekten Skougaard stammer fra Bornholm. Johan Skougaard var bror av sangeren Lorentz Skougaard-Severini (1837–85).

Yrkesliv, politisk virke[rediger | rediger kilde]

Han ble offiser i 1868, tok militær høyskoleeksamen i 1872 og ble 1873 ansatt i Statens veivesen.

I 1886 avanserte han til kaptein i hæren, men tok avskjed i 1887. I veivesenet ble han overingeniør i 1895 og var veidirektør 1904–18.

Skougaard hadde en rekke verv: Han var formann i polyteknisk forening 1897–99, jurymann ved Verdensutstillingen i Paris i 1900, ordfører i Kristiania 1905 og viseordfører 1906–07. Senere var han medlem av bystyret. Han representerte Norge ved de internasjonale kongressene for veivesen i Paris 1908 og i Brussel 1910. I 1911 ble han norsk medlem av sentraladministrasjonen for L'Association internationale de la route.

Verker[rediger | rediger kilde]

Skougaard utga Det norske veivæsens historie i to bind (1899–1914). Sammen med Eilert Løseth utga han en Fransk-norsk ordbok (1921). Etter hans død kom en Norsk-fransk ordbok (1936–40).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]