Kjennelse
Kjennelse (nynorsk orskurd) er betegnelsen på en rettslig avgjørelse som ikke tar stilling til realiteten i saken, men som avgjør andre deler av den. Motstykket er realitetsavgjørelsen som kalles dom. Både tvisteloven og straffeprosessloven og andre prosesslover bruker begrepet, men de definerer det noe ulikt. Straffeprosessloven § 30 definerer først dommer og uttaler deretter i annet ledd at «Andre beslutninger er kjennelser når loven kaller dem så, eller når de avslutter saken eller en selvstendig del av den.» Etter tvisteloven § 19-1 (2) er kjennelser avgjørelser
- a) som avviser en sak fordi vilkår for å ta den under behandling ikke er oppfylt, eller som fremmer saken etter særskilt behandling av en påstand om avvisning,
- b) som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjørelse,
- c) av anke over kjennelse eller beslutning,
- d) ved tvist om bevis, eller
- e) som etter loven skal treffes i denne form.
En kjennelse skal grunngis og den kan som hovedregel ankes til høyere rettsinstans. Tidligere het rettsmidlet mot kjennelser kjæremål, mens anke var betegnelsen når dommer ble angrepet. Tvisteloven fra 2005 innførte imidlertid betegnelsen anke også når en kjennelse ble angrepet og denne terminologien ble også innført i straffeprosessloven og andre prosesslover.