Retsplejeloven
Lov om rettens pleje (korttittel: retsplejeloven) er en dansk lov om domstolenes, politiets og påtalemyndighetenes struktur, om betingelser for å bli og fungere som advokat, samt reglene for domstolenes behandling av sivile saker og straffesaker, om inndrivelse av gjeld ved fogderetten, samt reglene for politiets etterforskning av forbrytelser. Retsplejeloven inneholder også regler om innsyn i dommer og andre domstolsavgjørelser.
Den første grunnloven fra 1849 inneholdt bestemmelser om at rettspleien skulle adskilles fra forvaltningen, og at det så snart og så vidt som mulig gjennomføres offentlighet og muntlighet i hele rettspleien. Tross disse løfteparagrafer ble retsplejeloven først vedtatt i 1916, og den trådte i kraft den 1. oktober 1919.
Siden 1919 er retsplejeloven endret et utall av ganger, og det er meget få bestemmelser som har forblitt uendret siden 1919. Endringene gjennomføres typisk på grunnlag av forslag fra enten Strafferetsplejeudvalget for så vidt angår reglene om politiets etterforskning av forbrytelser, herunder reglene om anholdelse, varetektsfengsling og betingelsene for å anvende de forskjellige etterforskningsmidler (ransakning, beslagleggelse, telefonavlytting etc.) eller Retsplejerådet for så vidt angår reglene om rettsvesenets organisasjon og reglene om domstolsbehandling av sivile saker og straffesaker.