Valhallfeltet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Valhall[1][2]
Valhall A oljeplatform.jpg
Valhall feltsenter
BeliggenhetSørlig Nordsjø
Blokk2/8 og 2/11
OperatørAker BP
Funnår1975
Produksjonsstart2. oktober 1982
Investeringer
1977-201880,058 milliarder NOK
Gjenværende19,747 milliarder NOK
Opprinnelige ressurser
Total olje455.00 MSm³
Total gass77,0 GSm³
Fri gass0
Kondensat20 MSm³
Opprinnelige reserver
Olje159,25 MSm³
Gass30,28 GSm³
Gyldighetsdato volumer
31. desember 2019
Eiere
Aker BP
Pandion Energy
90,0 %
10,0 %
Beliggenhet

Valhallfeltet
56°16′42″N 3°23′43″Ø

Valhallfeltet (blokk 2/8 og 2/11) er et norsk oljefelt i den sørlige delen av Nordsjøen. Havdypet i området er omkring 70 meter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Feltet ble oppdaget i 1975, og ble godkjent av Stortinget for utbygging i 1977. Det produseres fra det kalles krittformasjoner. Det vil si kalk med alder fra den geologisk perioden Kritt. Det ble opprinnelig antatt at feltet inneholdt 143 millioner Sm³ råolje. Feltet kom i produksjon i 1982, og siden oppstarten har i underkant av 100 millioner Sm³ olje blitt tatt ut. Etter planen skulle feltet produsere olje i 20 år, men etter nye oppgraderinger regner operatøren med at produksjonen vil vare i 40 år til.

Trykkreduksjonen i reservoaret som følge av produksjonen, har medført at havbunnen har sunket under plattformene med om lag 7,5m. Ved hjelp av injeksjoner i reservoaret har en øket trykket, og i hovedsak stanset videre innsynking.

Olje og NGL blir transportert via rørledning til Ekofisk og derfra videre gjennom oljerørledningen Norpipe til Teesside i England. Gassen går via Norpipe-rørledningen til Emden i Tyskland.

Valhall feltsenter mottar eller har mottatt produksjonen fra Hodfeltet, Valhall flanke nord, Valhall flanke sør og fra 2019 også fra Valhall flanke vest. Alle disse er fjernstyrte. Hod-feltet er nedstengt.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Plattformene er bygd på understell av typen jacket (plattform).

Feltsenteret som ble satt i produksjon i 1982, besto opprinnelig av:

  • boligplattformen Valhall QP. Understellet på 4100 tonn ble bygget av Stord verft og dekket på 3250 tonn ble bygget av UIE. Understellet ble installert i 1980, og ble tatt i bruk i 1981. Den er tatt ut av bruk, og dekket ble fjernet i 2019.[3]
  • produksjonsplattformen Valhall PCP. Understellet på 7.500 tonn ble bygget av McDermott i USA og dekket på 13.300 tonn ble bygget av Stord verft.
  • boreplattformen Valhall DP. Både understellet på 9.300 tonn og dekket på 11.220 tonn ble bygget av Aker Verdal.

På feltsenteret er siden kommet:

  • brønnhodeplattformen Valhall WP i 1996. Understellet på 3.680 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 3.070 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
  • vanninjeksjonsplattformen Valhall WIP fra 2003. Både understellet på 7.240 tonn og dekket på 14.900 tonn ble bygget av Aker Maritim.
  • En ny produksjons- og hotellplattform (Valhall PH) er installert i 2009. Denne plattformen består av prosessanlegg, modul for mottak av strøm fra Lista i Agder og en boligmodul med 180 sengeplasser. Understellet på 8.400 tonn ble bygget av Aker Solution i Verdal og dekket på 18.500 tonn ble bygget av Heerema.

Alle disse er forbundet med gangbroer.

Et stykke fra senteret er det satt opp flere ubemannede brønnhodeplattformer for å kunne øke produksjonen. De er fjernstyrte fra Valhall feltsenter. Det er:

  • Valhall flanke nord som ligger ca. seks kilometer nord for feltsenteret. Den startet produksjonen i 2004. Understellet på 3.650 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 2.400 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
  • Valhall flanke sør er to som ligger ca. seks kilometer sør for feltsenteret. Den startet produksjonen i 2003. Understellet på 3.650 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 2.400 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
  • Valhall flanke vest står omtrent fire kilometer vest for feltsenteret. Understellet ble installert i mai 2019, og dekket ble installert den 22. juni samme år[4]. Produksjonen fra den første brønnen startet den 16. desember 2019. Både understellet på 2.870 tonn og dekket på 3.500 tonn ble bygget av Kværner Verdal.

Hovedforsyningsbase er Tananger.

Rettighetshavere (eiere)[rediger | rediger kilde]

Tidligere rettighetshavere var:

Fra 2018 er rettighetshaverne:

  • Aker BP (operatør) 90 %
  • Pandion Energy 10%

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Valhall». Faktasider Oljedirektoratet. Besøkt 26. februar 2020. 
  2. ^ «Valhall». norskpetroleum.no. Besøkt 26. februar 2020. 
  3. ^ Beerenberg: Kuttet beina av Valhall - https://www.beerenberg.com/Om-Beerenberg/Nyheter/Kuttet-beina-av-Valhall
  4. ^ «Allianseprosjektet Valhall Flanke Vest er i produksjon | Aker BP ASA». Besøkt 9. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]