Ulafeltet
Ulafeltet er et olje- og gassfelt i blokk 7 i sørlige del av Nordsjøen. Navnet kommer av den berømte losen Ulabrand fra Ula i Vestfold.
Feltet ble erklært drivverdig i 1976 og produksjonen startet i 1986, med BP som operatørselskap. Feltet ligger på 70 meters vanndyp og er bygd ut med tre plattformer med stålunderstell: en boreplattform, en produksjonsplattform og en boligplattform. Ulafeltet er tilkoblet Ekofisk med rørledning, og derfra videre gjennom Norpipe til Teesside. Havdybden i området er ca. 70 m og reservoaret består av sandstein fra øvre juratiden tilhørende Ulaformasjonen.
Det amerikanske oljeselskapet Gulf gjennomførte den første leteboringen i 1968 og ga opp. I 1976 boret BP 74 meter dypere og fant olje. Oljefeltet ble satt i produksjon samtidig som oljeprisen falt kraftig i 1986 og BP angret da på at de bygget ut feltet. Produksjonen på Ulafeltet skulle etter planen fases ut på slutten av 1990-årene. Operatøren begynte da å pumpe vann inn i reservoaret for å presse ut mer olje noe som forlenget levetiden betydelig. Feltet var først ute med denne teknologien.[1]
Blanefeltet og Oselvarfeltet er knyttet opp til Ula ved hjelp av havbunnsanlegg. Blanefeltet, som ligger på grensen mellom norsk og engelsk side av Nordsjøen, hadde produksjonsstart i 2007 og opereres av Talisman Energy Norge AS. Oselvarfeltet startet produksjon i 2012 og opereres av danske DONG Energy.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Haualand, Anders (20. september 2021). «Ulafeltet i Nordsjøen fyller 35 år». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 24. september 2021.