Balderfeltet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°10′57″N 002°24′25″Ø

Balder
Balder
Plasseringen av feltet på Utsiraformasjonen
BeliggenhetSørlige Nordsjø, Balderområdet
Blokk 25/8, 10 og 11
OperatørPoint Resources AS
Dato reserve31. desember 2007
Produksjons-
periode
1999- 
Investering25,3 milliarder NOK (pr. 31. desember 2007)
Olje
Opprinnelig60,00 Sm³
Gjenværende14,20 Sm³
Siste årsprod.4,40 Sm³
Gass
Opprinnelig1,90 GSm³
Gjenværende0,90 GSm³
Siste årsprod.0,14 GSm³
Eiere
Point Resources100 %

Balderfeltet er et av de relativt mindre oljefelt på norsk kontinentalsokkel. Geografisk ligger feltet i Nordsjøen, ca. 59° 10` 57`` nord og 2° 24` 25`` øst. Det ligger helt vest på Utsirahøyden, nær egga ned mot Vikinggraben, 250 km vest for Rogaland.

Feltet består av en rekke små atskilte petroleumsforekomster og omfatter også Ringhornefunnet. Balderfeltet er utbygd med havbunnskompletterte brønner som er knyttet opp til bolig- og produksjonsskipet «Balder FPU». En bolig- og boreinstallasjon utvinner fra Ringhornereservoaret, og er knyttet opp til Balder-skipet.

Feltet var det første oljefelt som ble oppdaget i norsk del av Nordsjøen[1][2]. Funnet skjedde allerede onsdag 24. mai 1967, mer enn to år før Ekofiskfeltet ble funnet og erklært drivverdig. Det amerikanske oljeselskapet Esso hadde fått enerett i utvinningstillatelse nr 001, og allerede i den andre letebrønnen (25/11-1[1]) ble det påvist olje. Leteboringen var avsluttet 9. juli 1967, men funnet ble den gang, og med datidens teknologi ikke erklært kommersielt drivverdig. Som en kuriositet kan det nevnes at utvinningstillatelse 001 også omfattet områdene som senere skulle vise seg å inneholde feltene Svalin, Grane, Edvard Grieg, Ivar Aasen og deler av Johan Sverdrup[2].

I perioden fram til 1995 ble strukturene i lisensen undersøkt med 22 nye brønner, en utbyggingsplan ble godkjent i 1996, og produksjonen startet i 1999.

Etter at Exxon solgte seg ut av samtlige norske egenopererte felt i 2017[3] er Point Resources AS operatør, og eneste rettighetshaver på Balderfeltet

Geologi[rediger | rediger kilde]

Reservoarbergarten i Balderfeltet, som tilhører Balderformasjonen, er ett av mange sandsteinslag som ble avsatt tidlig i tertiærtiden da områdene rundt Shetland ble hevet og Nordsjøbassenget sank inn.

Shetlandsplattformen rant elvene på denne tiden fra vest mot øst, og de bygget store deltaer der de møtte havområdet mellom Norge og Storbritannia. Gjennom paleocen og eocen, en periode på mer enn 25 millioner år, ble det bygget flere deltaer.

Mye av sanden i elvene ble transportert forbi deltaet og videre ut på dypt vann med undersjøiske strømmer, og disse såkalte turbidittene danner tykke lag med leir, silt og sand.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «wellbore_exploration». factpages.npd.no. Besøkt 17. april 2018. 
  2. ^ a b «Geo365 | Den første oljen». www.geo365.no (engelsk). Besøkt 18. april 2018. 
  3. ^ Editorial, Reuters. «Exxon to sell its Norway-operated oilfields». U.S. (engelsk). Besøkt 18. april 2018. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]