Plan for utbygging og drift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En plan for utvikling og drift av en petroleumsforekomst, ofte forkortet PUD, er et plandokument for et petroleumsfelt på norsk kontinentalsokkel. Ifølge Petroleumsloven skal en rettighetshaver som har besluttet å bygge ut et felt forelegge et slikt dokument for myndighetene for godkjenning.[1] Dokumentet skal beskrive planer for hvordan petroleumsressursene kan utnyttes, hvilke feltinstallasjoner som trengs og hvordan utbyggingen er tenkt foretatt. Planen skal vurdere økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, nærings- og miljømessige sider av virksomheten.

Olje- og energidepartementet (OED) er ansvarlig for godkjenning av en PUD. Utbygginger av en viss størrelse skal forelegges Stortinget for godkjenning. Denne størrelsesgrensen for investeringer blir fastsatt i samband med den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget. I 2010 var investeringsgrensen 10 milliarder kroner.[2]

Rettighetshaveren har ikke lov til å inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser eller starte byggevirksomhet knyttet til feltet før PUD er godkjent.

Innhold i en PUD[rediger | rediger kilde]

En PUD skal bestå av to deler, en utbyggingsdel og en konsekvensutredningsdel. Hovedregelen er at planen skal leveres på norsk. I plandokumentet skal rettighetshaveren redegjøre for den total utbyggingen, fra start til slutt.

I utbyggingsdelen skal en vurdere ressursmessige forhold knyttet til utbyggingen, tekniske løsninger og HMS-forhold. Den valgte type produksjonsinnretning (platform) skal beskrives, sammen med bakgrunn for valget. Levetiden for installasjonene skal estimeres, og det skal inkluderes en plan for installasjonene etter feltavslutning. Budsjetterte investeringskostnader skal presenteres. En hovedplan for bore- og brønnaktiviteter skal være med. Utbyggingsdelen skal også inneholde en geo-faglig del, med en geologisk omtale av petroleumsreservoaret. Datagrunnlaget som er brukt som vurdering for å beslutte utbyggingen skal beskrives. Tilstedeværende volum i reservoaret skal estimeres. En vurdering av planlagte drivmekanismer skal omtales, og prediksjoner av utvinningsforløp (produksjonsprofiler) skal inkluderes.

Konsekvensutredningsdelen skal kartlegge virkningene av en utbygging og driften, på miljø, naturressurser og samfunn. Både positive og negative sider av utbyggingen skal drøftes, og forebyggende tiltak for å redusere de negative sidene skal vurderes.

Saksbehandling[rediger | rediger kilde]

En rettighetshaver er en fysisk eller juridisk person, eller en samling av personer, som etter loven er gitt lisens til å undersøke, utvinne og transportere petroleum i et spesifisert område.[3] Etter beslutning om utbygging av en petroleumsforekomst må en rettighetshaver levere en søknad om godkjenning av en PUD.

En veiledning for PUD er utarbeidet av OED i samarbeid med Arbeidsdepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet.[2].

Rettighetsinnehaveren skal sende PUD-en til OED og til Arbeidsdepartementet, med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. OED koordinerer arbeidet med godkjenning av planen. Petroleumstilsynet skal gi sin vurdering til Arbeidsdepartementet.

Både det forberedende forslaget til utredningsprogram for konsekvensutredningen i en PUD, samt selve konsekvensutredningen, krever en offentlig høring.

I vurderingen av en PUD vil myndighetene fatte bestemmelse om hvilken del av utbyggingen som skal utføres av den nåværende rettighetshaveren eller om senere deler skal utføres av en annen eier.

Saksbehandlingen for en PUD kan ta fra to til seks måneder, avhengig av størrelsen på utbyggingen. Lenger tid kan være nødvendig i utbygginger som kan være i konflikt med viktige nasjonale eller regionale hensyn.

Krav til ny PUD[rediger | rediger kilde]

Dersom forutsetningene for en PUD blir vesentlig endret under utbygging eller drift av et felt, så kan myndighetene kreve godkjenning av en ny eller en endret PUD. Rettighetshaveren er pliktig om å informere myndighetene om vesentlige avvik i fra en godkjent PUD.

Fritak fra PUD[rediger | rediger kilde]

I enkelte tilfeller kan myndighetene frafalle krav om PUD. Dette kan for eksempel skje dersom forekomsten ligger nær opp til en annen forekomst, som alt har fått godkjent PUD.

For mindre utbygginger kan rettighetshaver søke om fritak fra konsekvensutredning. Dette gjelder dersom utbyggingen ikke vil medføre utvinning av mer enn 4000 fat råolje per dag og eller mer enn 500000 kubikkmeter naturgass per dag. I tillegg må utbyggingen antas å ikke ha vesentlig nærings- og miljømessige virkninger.

Funn og felt[rediger | rediger kilde]

Ifølge Oljedirektoratets definisjon er et felt en petroleumsforekomst som er besluttet å bygges ut og der det foreligger en godkjent PUD.[4] En liste over alle felt i Norge med PUD-godkjenning finnes på siden olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel, med informasjon om funnår og godkjenningsår. Før PUD-godkjenning vil en petroleumsforekomst teknisk sett være et funn eller en samling av funn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.lovdata.no Petroleumsloven kapittel 4. Besøkt 23. august 2013
  2. ^ a b www.regjeringen.no Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum (PAD). Olje og energidepartementet. Februar 2010. Besøkt 23. august 2013
  3. ^ www.ptil.no Ord og uttrykk i petroleumsvirksomheten. Besøkt 25. august 2013
  4. ^ factpages.npd.no Oljedirektoratets faktasider. Besøkt 23. august 2013.