Knarrfeltet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Petrojarl Knarr»

Knarrfeltet er et oljefelt og gassfelt i den nordlige delen av Nordsjøen, nord for Snorrefeltet, 120km vest for Florø. I prospektfasen var feltet kalt Jordbær. Reservoaret ligger på 410 meters havdyp. Produksjonstart var i 2014.

BG Norge er operatør for Knarrfeltet.[1] Utvinningen skjer ved havbunnsinnretninger knyttet opp til et produksjonsskip med oljelager. Oljen vil bli lastet over på tankskip i skytteltrafikk. Gassen vil bli transportert i rør til St Fergus i Skottland.[2] Hovedforsyningsbasen og driftsorganisasjonen ligger i Florø.

FPSOen har norsk flagg og DNV GL-klasse.

Prosessen[rediger | rediger kilde]

Prosessanlegget er av konvensjonelt design med moduler for separasjon av brønnstrøm, stabilisering av olje for lagring, injeksjon av produsert vann og sjøvann til reservoaret, behandling av produsert vann for utslipp til sjø, tørking og kompresjon av gass for eksport samt nødvendige hjelpesystemer. Samtlige prosessmoduler er plassert fra dreieskiven og akterover i følgende rekkefølge; manifold modul, separasjonsmodul, gasstørking og kompresjon, vanninjeksjon og hjelpeutstyr og til slutt kraftgenerering. Fakkelsystemet er plassert helt akterut. Prosessmodulene for gassbehandling, separasjon, dreieskive og hjelpesystemer inkludert kraftgenerering er skilt med brannskiller.

Undervannsproduksjonssystemene har et konvensjonelt design med fullt innstengingstrykk fra brønnene, og sikkerhetsventil som hindrer tilbakestrømming av gass fra gasseksportrørledningen. Det er en konvensjonell overtrykksbeskyttelse av prosessanlegget, med trykkavlasting mot fakkel.

Skroget[rediger | rediger kilde]

Teekay Petrojarl Production AS (TK) er prosjekterte og bygget FPSOen ved Samsung Heavy Industries verft i Geoje i Sør-Korea. Dreieskiven planlegges prosjektert og bygget av Framo Engineering.

FPSOen har dobbelt skrog som dekker hele skroget, noe som er i samsvar med gjeldende internasjonalt regelverk. En geostasjonær dreieskive, for inntrekking av stigerør og kontrollkabler, forankres til havbunnen med 12 forankringsliner. FPSOen kobles sammen med dreieskiven og dreier etter værforholdene (værhane-prinsippet).

Undervannsanlegg[rediger | rediger kilde]

Knarr Sentral omfatter: • én 4-brønns havbunnsinnretning for produksjon, • én 4-brønns havbunnsinnretning for vanninjeksjon, • to rør-i-rør produksjonsrørledninger knyttet til to 8 tommer fleksible stigerør. • én rørledning for vanninjeksjon i karbonstål med high-density polyethylene (HDPE) innvendig belegg knyttet til ett 10 tommer fleksibelt stigerør, • én rørledning for metanol og scalekjemikalie-injeksjon knyttet til ett fire tommer fleksibelt stigerør, og • én kontrollkabel for hydraulikk, kjemikalie injeksjon og elektriske styresignaler.

Eksportrørledninger[rediger | rediger kilde]

Knarr er knyttet til Far North Liquids and Associated Gas System (FLAGS) på britisk sokkel for eksport av rikgassen. Via FLAGS føres gassen videre til mottaksanlegget i St. Fergus i Skottland.

Gasseksportrørledningen er 101 kilometer lang.

Ett fleksibelt stigerør kobler sammen gasseksportrørledningen ved ”Export Riser Base” (ERB) og FPSOen.

Arbeidsmiljø og beredskap[rediger | rediger kilde]

Boligkvarteret har 100 enkeltlugarer.

Det er lagt til rette et effektivt skille mellom rekreasjons- og soveområder og øvrige arbeidsområder. Kjemikalier er valgt slik at risikoen for mennesker og ytre miljø minimeres. Valgte designløsninger sikrer effektiv og logisk atkomst mellom ulike arbeidsområder og gode forhold for håndtering av varer og personell både i og utenfor boligkvarteret, blant annet gjennom installering av person- og vareheiser som går fra helikopterdekknivå ned til laveste nivå i skroget.

Fire fritt-fall-livbåter er installert, hver med en plass til minst 60 personer. To livbåter er på styrbord side og to på babord side av boligkvarteret.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «KNARR». Besøkt 22. desember 2013. 
  2. ^ «Prop. 99S (2010-2011). Utbygging og drift av Knarr». Besøkt 22. desember 2013.