Tangelveøyenstikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tang-elveøyenstikker
Hannen har et tangformet, lett synlig vedheng bakerst på kroppen. Foto: Rosenzweig
Hannen har et tangformet, lett synlig vedheng bakerst på kroppen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Onychogomphus forcipatus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Tang-elveøyenstikker
Hører til: elveøyestikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa
i sørlige Norge langs kysten til Kristiansand.
Underarter:

Tang-elveøyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen elveøyenstikkere (Gomphidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Tang-elveøyenstikker er utbredt i Europa, men ikke lengst nord. Finnes i det sydlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand.

I syd Europa finnes underarten (varianten) Onychogomphus unguiculatus (van der Linden 1823)

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Fargene på kroppen er svart og gult. Hannen har en lett synlig «tang» (anal-vedheng) bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 55 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever i sandbunnen av sakteflytende elver.

Eggene legges i vann. Nymfen overvintrer delvis nedgravd. Utviklingen tar 3-5 år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Hannen flyr (patruljerer) lavt og hurtig langs elven, like over vannoverflaten, gjerne over mindre øyer og lignende. Hunnen sitter ofte gjemt i vegetasjonen og er vanskeligere å oppdage.

Flygetiden er fra mai til august.

Tang-elveøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjærstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]