Val Badia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Val Badias beliggenhet (blå) i Nord-Italia i forhold til de andre ladinske dalene

Val Badia (tysk Gadertal eller Abteital) er en alpedal i Dolomittene i Syd-Tirol. Dalens 10 300 innbyggere er overveiende ladinsktalende (94 %), resten snakker tysk eller italiensk.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Val Badia er en sydlig sidedal til Pustertal og strekker seg oppover mot Sela i syd. Dalen er omgitt av høye fjell på alle kanter: Fanes (opptil 3064 moh.) i vest; Sela (3152 moh.) i syd; Pöz- (2918 moh.) og Odlegruppa (3025 moh.) i vest.

Elva La gran Ega («det store vannet»; tysk Gader, italiensk Gadera) renner gjennom dalen. Der elven forlater Val Badia, danner den et dypt juv. Tilgangen til dalen er derfor bare mulig over fjellsider eller -pass. Øverst i dalen danner passene forbindelsen mellom Val Badia og de andre ladinskspråklige dalene:

  • Ju de Frara (grödnerladinsk Jëuf de Frea, it. Passo Gardena, ty. Grödnerjoch, 2121 moh.) fører til Gherdëina i vest;
  • Ju de Campolongo (fodomladinsk Plan de Ćiaulunch, it. Passo di Campolongo) til Fodom i syd; og
  • Ju de Valparola (anpezoladinsk Jou de Valparora, it. Passo di Valparola, 2168 moh.) til Anpëz (it. Ampezzo) i øst.

Dessuten forbinder Börzpasset (2003 moh.) med den tysktalende Villnösstal i vest, som har vært ladinsktalende i historisk tid.

Kommunene i Val Badia er (oppover dalen, dvs. fra nord til syd):

Historie[rediger | rediger kilde]

Funn av steinverktøy ved Frarapasset viser at de øvre delene av dalen ble brukt som fjellbeite allerede i steinalderen. Permanente bosetninger fantes derimot sannsynligvis ikke før det 11. århundre, da dalen ble kolonialisert av to grunneiere: Dalens venstre (vestre) del hørte til fyrstbispedømmet Brixen og ble bosatt fra Eisacktal (over Frara- og Börzpasset). Dalens østre side, dvs. til høyre for La gran Ega, lå under klosteret Sonnenburg og ble bosatt fra Pustertal.