Sarntal-Alpene
| Sarntal-Alpene | |||
|---|---|---|---|
 Fjellet Ifinger (2581 moh.) ved Meran | |||
| Andre navn | Sarntaler Alpen (tysk) Monti Sarentini eller Alpi Sarentine (italiensk) | ||
| Geografi | |||
| Hører til | Sentral-Alpene | ||
| Land |  Italia (Syd-Tirol) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Hirzer | ||
| Høyde | 2 781 moh. | ||
| Beliggenhet | |||
  Sarntal-Alpene (Alpene) | |||
Sarntal-Alpene er en fjellkjede i de sydtirolske Alpene i Nord-Italia. Kjeden danner en ring rundt Sarntal og åpner seg bare for elven Talfers trange juv lengst i syd.
Avgrensning[rediger | rediger kilde]
Sarntal-Alpene begrenses
- i nordvest av Passeier og Jaufenpasset (mot Ötztal- og Stubai-Alpene),
- i nordøst av Wipptal (mot Zillertal-Alpene),
- i sydøst av Eisacktal (mot Dolomittene), og
- i sydvest av Überetsch (mot Brenta-Alpene).
Sarntal-Alpene berører dermed byene Sterzing lengst i nord, Brixen i øst, Bolzano i syd og Meran i vest.
Topper[rediger | rediger kilde]
Sarntal-Alpenes høyeste fjell er Hirzer (2781 meter over havet). Andre kjente topper er Tagewaldhorn (2708 moh.), Penser Weißhorn (2705 moh.), Ifinger (2581 moh.) og Kassianspitze (2581 moh.).
Daler og videre inndeling[rediger | rediger kilde]
Sarntal deler Sarntal-Alpene i en vestlig og en østlig fjellkjede, som har sine høyeste topper i nord (hhv. Hirzer og Tagewaldhorn). I syd slutter begge kjedene i et høyplatå. Det vestlige heter Tschögglberg (og lengst syd Salten) og det østlige Ritten. Begge ligger mellom 1200 og 1600 moh.
Sarntal deler seg øverst opp i to grener, Penser Tal i vest og Durnholzer Tal i øst. Mellom disse ligger også en mindre fjellkjede (høyest i Radelspitze, 2422 moh.). Fra Wipp-, Eisack-, Etsch- og Passiertal strekker det seg ikke noen større sidedaler innover Sarntal-Alpene.
Sarntals forbindelse med omverdenen skjer enten over Penspasset til Sterzing, gjennom juvet Sarner Schlucht eller over Ritten (begge mot Bolzano).
Geologi[rediger | rediger kilde]
Sarntal-Alpene hører til Sentral-Alpene, og derfor dominerer metamorfe bergarter, som hører til de krystalline dekkene av både det såkalte østalpin (lengst nord) og syd-alpin. Den sydligste delen av Sarntal-Alpene (Tschögglberg og Ritten) består av kvartsporfyr, en magmatisk bergart fra perm/trias.
På Rittenplatået finner man noen av Europas største og best utpregede jordpyramider. De består av leire fra den siste istidens morener. De fineste og best tilgjengelige av jordpyramidene ligger mellom landsbyene Lengmoos og Mittelberg.
Natur, kultur og historie[rediger | rediger kilde]
Landskapet i Sarntal-Alpene er for en stor del preget av (fjell)landbruket. Fellsidene mot Eisack- og Etschdalene samt høyplatåene i syd (Tschögglberg og Ritten) er et mosaikk av enger, beiter, åkerlapper og skoger. I Sarntal er også håndverk (spesielt treskjæring) en viktig næringsgren ved siden av landbruket.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sarntal Alps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
