Terner
| Terner | |||
|---|---|---|---|
_attacking,_Amsterdam_island,_Svalbard.jpg) Rødnebbterne (Sterna paradisaea)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sterninae Bonaparte, 1838 | |||
| Synonymi | |||
| Sternidae | |||
| Populærnavn | |||
| terner, ternefamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 38 | ||
| Habitat: | marin, limnisk og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Terner (Sterninae) er en underfamilie i måkefamilien (Laridae) som består av ni slekter med tilsammen 38 arter. Fire av terneslektene er monotypiske. To arter hekker i Norge; makrellterne og rødnebbterne. I tillegg kan dvergterne, splitterne og svartterne observeres her, mer eller mindre regelmessig.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]_in_flight_1.jpg)
Måkefamilien inngår i gruppen måkefugler (Lari), som er én av fem underordner i ordenen av vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Familien ser ut til å være søstergruppen til en klade som består av jofamilien (Stercorariidae) og alkefamilien (Alcidae).
Det er få fossile beviser for terner. Gochfeld & Burger (1996) antydet i Handbook of the Birds of the World (Vol 3) at terner kan ha oppstått fra primitive måkelignende fugler i paleocen.[1] De tidligste fossile bevisene man har for terner dateres til pliocen og omhandler to funn fra slekten Sterna, oppdaget i henholdsvis Nord-Carolina og California i USA.[2][3]
Terner ble tidligere regnet som en selvstendig familie – ternefamilien (Sternidae),[4] men den er siden flyttet til måkefamilien, der den nå inngår som en egen underfamilie. Denne inndelingen følger Illustrated Checklist of the Birds of the World og er i henhold til del Hoyo & Collar (2014).[5]
Det hersker ikke konsensus om inndelingen av underfamilien. Bridge, Jones & Baker (2005) delte ternene inn i 12 slekter, basert på studier med mitokondrielt DNA.[6] Noen aktører følger fortsatt denne inndeling, mens andre har valgt å skille ut noddyer, silketerner og saksenebber som selvstendige underfamilier.[5] Dette følger vi i inndelingen her.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Terner er en homogen gruppe og består av slanke måkefugler (Charadriiformes) med spisse, nærmest pinsettlignende nebb, korte nedre ekstremiteter og føtter utrustet med svømmehud mellom tærne, lange, smale og spisse vinger og en dypt kløftet stjert. Mange bærer svarte hodekapper i hekkedrakt. Artene er svært dyktige flygere som med letthet kan dekke enorme distanser og kraftig vind.
Ternene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse og er nært knyttet til havområdene, selv om noen arter også kan knyttes til (spesielt store) innsjøer og våtmarksområder.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[7] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[8][9][10] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
- Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
- Scolopaci (også kalt Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 29 slekter, 112 arter
- Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
- Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 155 arter
- Dromadidae, krabbeeterfamilien, 1 slekt, 1 art
- Glareolidae, brakksvalefamilien, 3 slekter, 17 arter
- Stercorariidae, 1 slekt, 7 arter
- Alcidae, alkefamilien, 11 slekter, 25 arter
- Laridae, måkefamilien, 5 underfamilier, 25 slekter, 105 arter
- Larinae, måker
- Anoinae, noddyer
- Gyginae, silketerner
- Sterninae, terner (9 slekter, 38 arter)
- Onychoprion, (sotterner), (4 arter)
- Sternula, (dvergterner), (7 arter)
- Phaetusa (monotypisk)
- Gelochelidon (monotypisk)
- Hydroprogne (monotypisk)
- Larosterna (monotypisk)
- Chlidonias, (svartterner), (4 arter)
- Sterna, (havterner), (13 arter)
- Thalasseus (toppterner), (6 arter)
- Rynchopinae, saksenebber
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gochfeld, M. and J. Burger. (1996). "Family Sternidae (Terns)." In Handbook of the birds of the world. Vol 3. Hoatzin to Auks., edited by J. del Hoyo, A. Elliott and J. Sargatal, 624-667. Barcelona: Lynx Edicions.
- ^ Olson, S. L., and P. C. Rasmussen (2001). Miocene and Pliocene birds from the Lee Creek Mine, North Carolina. In Geology and Paleontology of the Lee Creek Mine, North Carolina, III (C. E. Ray and D. J. Bohaska, Editors). Smithsonian Contributions to Paleobiology 90.
- ^ Warheit, K. I. (2001). "The seabird fossil record and the role of paleontology in understanding seabird community structure." In Biology of marine birds., edited by E. A. Schreiber and J. Burger, 17-55. Boca Raton, FL: CRC Press.
- ^ Gochfeld, M., Burger, J. & Bonan, A. (2018). Terns (Sternidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52250 on 13 July 2018).
- ^ a b del Hoyo, Josep, & Collar, Nigel J. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, pub. July 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-84-96553-94-1
- ^ Bridge, E. S., Jones, A. W., & Baker, A. J. (2005). A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution. Molecular phylogenetics and evolution, 35(2), 459-469. https://doi.org/10.1016/j.ympev.2004.12.010
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal, red. (1996). Handbook of the Birds of the World (på Engelsk). Volume 3, Hoatzin to Auks. Barcelona, Spania: Lynx Edicions. s. 821. ISBN 978-84-87334-20-7. HBW0003. [redaktør for Laridae (måkefugler) J. Burger & M. Gochfeld]
- Josep del Hoyo, Nigel J. Collar (David A. Christie, Andrew Elliott, Lincoln D. C. Fishpool), red. (juli 2014). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World (på Engelsk). Volume 1, Non-passerines. Barcelona, Spania: Lynx Edicions in association with BirdLife International. s. 904. ISBN 978-84-96553-94-1. ILCHK01.
- David W. Winkler, Shawn M. Billerman, Irby J. Lovette, red. (desember 2015). Bird Families of the World (på Engelsk) (A Guide to the Spectacular Diversity of Birds utg.). Barcelona, Spania: Lynx Edicions and Cornell Lab of Ornithology. s. 600. ISBN 978-84-941892-0-3. MON0033.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) terner hos Artsdatabanken
- (en) terner hos Fauna Europaea
- (en) terner hos Fossilworks
- (en) terner hos ITIS
- Sterninae – detaljert informasjon på Wikispecies
